Hvem er Jesus Kristus?

FORESTILL deg hvor begeistret en ung jøde som het Andreas, må ha vært da han for første gang lyttet til Jesus fra Nasaret! Bibelen sier at Andreas skyndte seg til broren sin og sa: «Vi har funnet Messias [eller: Kristus].» (Johannes 1: 41) Det hebraiske og det greske ordet som vanligvis blir oversatt med «Messias» og «Kristus», betyr «Den salvede». Jesus var Den salvede, eller Guds Utvalgte — den lovte Leder. (Jesaja 55: 4) Skriftene inneholdt profetier om ham, og jødene på den tiden gikk i forventning om at han skulle komme. — Lukas 3: 15.

Hvordan vet vi at Jesus virkelig var Guds Utvalgte? La oss se på det som skjedde i år 29, da Jesus var 30 år. Han gikk til døperen Johannes for å bli døpt av ham i Jordan-elven. Bibelen sier: «Etter at Jesus var blitt døpt, kom han straks opp av vannet; og se, himlene ble åpnet, og han så Guds ånd dale ned som en due og komme over ham. Se, det var også en røst fra himlene som sa: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.’» (Matteus 3: 16, 17) Kunne Johannes ha tvilt på at Jesus var Guds Utvalgte, etter at han hadde hørt disse anerkjennende ordene? Ved at Jehova Gud utøste sin hellige ånd over Jesus, salvet — eller utnevnte — han ham til Konge i sitt kommende rike. Jesus ble dermed Jesus Kristus, eller Jesus Den salvede. Men på hvilken måte var Jesus Guds Sønn? Hva var hans opprinnelse?

Hans «opprinnelse i de tidligste tider»

Jesu livsløp kan deles inn i tre faser. Den første begynte lenge før han ble født som menneske. Han hadde «sin opprinnelse i de tidligste tider, i den uavgrensede tids dager,» sier Mika 5: 2. Jesus selv sa: «Jeg er fra regionene der oppe» — det vil si, fra himmelen. (Johannes 8: 23) Han hadde vært i himmelen som en mektig ånd.

Siden alt som er skapt, har en begynnelse, var det en tid da Gud var helt alene. Men for utallige år siden ble Gud en Skaper. Hvem var den første han skapte? Den siste boken i Bibelen viser at Jesus er «Guds skapnings begynnelse». (Åpenbaringen 3: 14) Jesus er «all skapnings førstefødte». Det er fordi «ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige». (Kolosserne 1: 15, 16) Ja, Jesus var den eneste som ble skapt direkte av Gud. Derfor blir han kalt Guds «enbårne Sønn». (Johannes 3: 16) Den førstefødte Sønn bærer også tittelen «Ordet». (Johannes 1: 14) Hvorfor det? Fordi han, før han ble født som menneske, tjente i himmelen som en som talte på vegne av Gud.

«Ordet» var hos Jehova Gud «i begynnelsen», da «himlene og jorden» ble skapt. Det var ham Jehova sa dette til: «La oss danne mennesker i vårt bilde.» (Johannes 1: 1; 1. Mosebok 1: 1, 26) Jehovas førstefødte Sønn var ved sin Fars side og arbeidet aktivt sammen med ham. I Ordspråkene 8: 22—31, hvor han blir framstilt som den personifiserte visdom, står det at han sa om sitt samarbeid med Skaperen: «Jeg [var] ved hans side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham.»

Jehova Gud og hans enbårne Sønn må ha  blitt godt kjent med hverandre mens de arbeidet side om side. Det nære forholdet til Jehova gjennom utallige år hadde sterk innvirkning på Guds Sønn. Denne lydige Sønnen ble akkurat som sin Far, Jehova. I Kolosserne 1: 15 blir Jesus faktisk kalt «den usynlige Guds bilde». Dette er en av grunnene til at kunnskap om Jesus er viktig for at vi skal få dekket vårt åndelige behov og vårt naturlige ønske om å kjenne Gud. Alt det Jesus gjorde da han var på jorden, er nøyaktig det Jehova ventet at han skulle gjøre. Når vi blir kjent med Jesus, øker vi derfor også vår kunnskap om Jehova. (Johannes 8: 28; 14: 8—10) Men hvordan kom Jesus til jorden?

Hans liv som menneske

Den andre fasen i Jesu livsløp begynte da Gud sendte ham til jorden. Jehova gjorde dette ved mirakuløst å overføre Jesu liv fra himmelen til den trofaste jødiske jomfruen Marias morsliv. Fordi Jesus ikke hadde en menneskelig far, arvet han ikke ufullkommenhet. Jehovas hellige ånd, eller virksomme kraft, kom over Maria, og hans kraft ’overskygget’ henne, slik at hun ble gravid ved et mirakel. (Lukas 1: 34, 35) Maria fødte derfor et fullkomment barn. Som tømmermannen Josefs adoptivsønn vokste han opp i et enkelt hjem og var det første av flere barn i familien. — Jesaja 7: 14; Matteus 1: 22, 23; Markus 6: 3.

En vet ikke så mye om Jesu barndom, men én hendelse er det verdt å legge merke til. Da han var tolv år, tok foreldrene ham med på deres årlige reise til Jerusalem til påskehøytiden. Mens de var der, var Jesus mye i templet, «hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål». Og «alle som hørte på ham, var hele tiden forbløffet over hans forstand og hans svar». Ja, den unge Jesus kunne ikke bare stille tankevekkende, religiøse spørsmål, men også gi fornuftige svar som forbløffet andre. (Lukas 2: 41—50) Mens han vokste opp i byen Nasaret, ble han opplært som tømmermann, utvilsomt av sin adoptivfar, Josef. — Matteus 13: 55.

Jesus bodde i Nasaret til han var 30 år. Da gikk han til Johannes for å bli døpt. Etter dåpen begynte Jesus sin iherdige tjeneste. I tre og et halvt år reiste han gjennom hele sitt hjemland og forkynte det gode budskap om Guds rike. Han beviste at han var sendt av Gud. Hvordan? Ved å utføre mange mirakler — kraftige gjerninger som overgår menneskenes evner. — Matteus 4: 17; Lukas 19: 37, 38.

Jesus var også en mild mann med dype følelser. Hans mildhet kom spesielt til uttrykk i den måten han betraktet og behandlet andre på. Fordi Jesus var tilnærmelig og vennlig, følte folk seg tiltrukket av ham. Også barn følte seg vel sammen med ham.  (Markus 10: 13—16) Jesus behandlet kvinner med respekt, selv om noen på hans tid så ned på dem. (Johannes 4: 9, 27) Han hjalp de fattige og undertrykte til å «finne ny styrke for [sine] sjeler». (Matteus 11: 28—30) Han underviste på en måte som var klar, enkel og praktisk. Og det han lærte andre, gjenspeilte hans oppriktige ønske om å gjøre dem kjent med den sanne Gud, Jehova. — Johannes 17: 6—8.

Jesus brukte Guds hellige ånd til å utføre mirakler og viste medfølelse ved å helbrede syke og funksjonshemmede. (Matteus 15: 30, 31) En som var spedalsk, kom for eksempel bort til ham og sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» Hva gjorde Jesus? Han rakte ut hånden, rørte ved mannen og sa: «Jeg vil. Bli ren.» Og den syke mannen ble helbredet! — Matteus 8: 2—4.

Tenk også over det som skjedde en gang da en hel folkemengde som kom til Jesus, ble hos ham i tre dager uten noe å spise. Han følte medlidenhet med folket og skaffet mirakuløst mat til «fire tusen menn, foruten kvinner og små barn». (Matteus 15: 32—38) En annen gang stilte han en storm som truet vennene hans. (Markus 4: 37—39) Han oppreiste, eller brakte tilbake til livet, noen som var døde. * (Lukas 7: 22; Johannes 11: 43, 44) Jesus gav til og med villig sitt fullkomne menneskeliv for at menneskene skulle kunne ha et håp for framtiden. Jesus hadde virkelig dyp kjærlighet til menneskene!

Hvor er Jesus nå?

Jesus døde på en torturpæl da han var 33 og et halvt år. * Men døden var ikke slutten på hans livsløp. Den tredje fasen i hans liv begynte omkring tre dager senere, da Jehova Gud oppreiste sin Sønn som en ånd. Kort tid etter sin oppstandelse viste Jesus seg for flere hundre personer. (1. Korinter 15: 3—8) Deretter «satte [han] seg ved Guds høyre hånd» og ventet på å få kongemakt. (Hebreerne 10: 12, 13) Da tiden var inne, begynte Jesus å herske som Konge. Så hvordan burde vi se for oss Jesus i dag? Skal vi tenke på ham som en mann som led og ble drept? Bør vi betrakte ham som en som skal tilbes? Jesus er i dag verken et menneske eller Den Allmektige Gud. Han er en mektig ånd, en regjerende Konge. Om svært kort tid skal han gjøre sitt styre gjeldende i hele verden.

I et symbolsk språk beskriver Åpenbaringen 19: 11—16 Jesus Kristus som en Konge på en hvit hest, som en som kommer for å dømme og føre krig i rettferdighet. Han har «et skarpt, langt sverd, for at han skal slå nasjonene med det». Ja, Jesus skal bruke sin store makt til å ødelegge de onde. Men hvordan vil det gå med dem som forsøker å følge det eksemplet han foregikk med da han var på jorden? (1. Peter 2: 21) Han og hans Far vil bevare dem gjennom den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» — ofte kalt Harmageddon — slik at de kan få evig liv på jorden under Guds himmelske rikes styre. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 16: 14, 16; 21: 3, 4.

Under Jesu fredelige styre vil han utføre mange store mirakler for hele menneskeheten. (Jesaja 9: 6, 7; 11: 1—10) Han skal helbrede all sykdom og fjerne døden. Han vil bli brukt av Gud til å oppreise milliarder av mennesker og gi dem mulighet til å leve evig på jorden. (Johannes 5: 28, 29) Vi kan ikke engang forestille oss hvor herlig livet vil bli under Rikets styre. Det er derfor viktig at vi fortsetter å tilegne oss kunnskap fra Bibelen og blir bedre kjent med Jesus Kristus.

[Fotnote]

 [Ramme på side 7]

ER JESUS GUD DEN ALLMEKTIGE?

Mange religiøse sier at Jesus er Gud. Noen hevder at Gud er en treenighet. Ifølge denne læren er «Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud». Det sies at disse tre er «like evige og jevnbyrdige». (Den norske Kirkes bekjennelsesskrifter) Er slike oppfatninger riktige?

Jehova Gud er Skaperen. (Åpenbaringen 4: 11) Han er uten begynnelse og uten ende, og han er allmektig. (Salme 90: 2) Men Jesus hadde en begynnelse. (Kolosserne 1: 15, 16) Jesus omtalte Gud som sin Far og sa: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Jesus forklarte også at det var noen ting som verken han eller englene kjente til, men som bare hans Far visste. — Markus 13: 32.

Dessuten bad Jesus til sin Far: «La ikke min vilje skje, men din.» (Lukas 22: 42) Hvem var det Jesus bad til, hvis det ikke var til en overordnet Person? Enda en ting som kan nevnes, er at det var Gud som oppreiste Jesus fra døden, ikke Jesus selv. (Apostlenes gjerninger 2: 32) Det er tydelig at Faderen og Sønnen ikke var jevnbyrdige før Jesus kom til jorden og heller ikke i løpet av hans jordiske liv. Hvordan forholdt det seg etter at Jesus var blitt oppreist til himmelen? Første Korinter 11: 3 sier: «Kristi hode er Gud.» Sønnen vil faktisk alltid være underordnet Gud. (1. Korinter 15: 28) Skriftene viser altså at Jesus ikke er Gud Den Allmektige. Han er i stedet Guds Sønn.

Den såkalte tredje personen i treenigheten — den hellige ånd — er ikke en person. En av dem som skrev Salmene, sa en gang til Gud i bønn: «Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt.» (Salme 104: 30) Denne ånden er ikke Gud selv; det er en virksom kraft som han sender ut eller bruker til å gjennomføre det han ønsker. Ved å bruke denne ånden skapte Gud den fysiske himmel, jorden og alt som lever. (1. Mosebok 1: 2; Salme 33: 6) Gud brukte også sin hellige ånd til å inspirere de mennene som skrev Bibelen. (2. Peter 1: 20, 21) Treenighetslæren er derfor ikke en bibelsk lære. * «Jehova vår Gud er én Jehova,» sier Bibelen. — 5. Mosebok 6: 4.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Da Jesu var blitt døpt, ble han Guds Salvede

[Bilde på side 7]

Jesus brukte sine krefter i sitt gudgitte arbeid

[Bilde på side 7]

I dag er Jesus en mektig Konge