Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser
Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser
«Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» — 2. KORINTER 5: 7.
1. Hva er det som viser at apostelen Paulus vandret i samsvar med tro, ikke i samsvar med det han så?
ÅRET er 55 evt. Det er cirka 20 år siden apostelen Paulus, som da het Saulus og forfulgte de kristne, ble en kristen. Han har ikke latt sin tro på Gud bli svekket i de årene som har gått. Selv om han ikke kan se de himmelske realiteter med sine bokstavelige øyne, er han sterk i troen. Han skrev derfor til salvede kristne, som hadde det himmelske håp: «Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» — 2. Korinter 5: 7.
2, 3. a) Hvordan viser vi at vi vandrer i samsvar med tro? b) Hva innebærer det å vandre i samsvar med det en ser?
2 Å vandre i samsvar med tro krever full tillit til Guds evne til å veilede oss i livet. Vi må være helt overbevist om at han virkelig vet hva som er til vårt beste. (Salme 119: 66) Våre avgjørelser og vår levemåte preges av vår «visshet om ting en ikke ser». (Hebreerne 11: 1, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Dette innbefatter løftet om «nye himler og en ny jord». (2. Peter 3: 13) Å vandre i samsvar med det en ser, innebærer på den annen side å la livet bli styrt bare av det en kan oppfatte med sine fysiske sanser. Det er farlig, for det kan føre til at en ignorerer Guds vilje fullstendig. — Salme 81: 12; Forkynneren 11: 9.
3 Vi må alle merke oss formaningen om å vandre i samsvar med tro og ikke i samsvar med det vi ser, enten vi tilhører den «lille hjord» og har det himmelske kall, eller vi tilhører de «andre sauer» og har håp om å få leve på jorden. (Lukas 12: 32; Johannes 10: 16) La oss se på hvordan det å følge denne inspirerte veiledningen kan beskytte oss mot å falle for «den midlertidige nytelse av synd», mot å bli fanget i materialismens snare og mot å miste av syne at enden for denne verden er nær. Vi skal også se på farene ved å vandre i samsvar med det en ser. — Hebreerne 11: 25.
Avvis «den midlertidige nytelse av synd»
4. Hvilket valg traff Moses, og hvorfor?
4 Tenk på det livet Moses, en av sønnene til Amram, kunne ha hatt. Moses vokste opp sammen med de kongelige i det gamle Egypt, så han kunne ha oppnådd makt og rikdom og fått stor innflytelse. Han kunne ha tenkt: Jeg har fått en god utdannelse i egypternes store visdom, og jeg er mektig i ord og gjerninger. Hvis jeg fortsetter å være en del av kongehuset, kan jeg bruke min posisjon til å hjelpe hebreerne, mine undertrykte brødre. (Apostlenes gjerninger 7: 22) Men Moses valgte isteden å bli «dårlig behandlet sammen med Guds folk». Hvorfor? Hva var det som fikk Moses til å avvise alt det Egypt hadde å tilby? Bibelen svarer: «Ved tro forlot [Moses] Egypt, men ikke i frykt for kongens vrede, for han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige.» (Hebreerne 11: 24—27) Moses’ tro på at Jehova med sikkerhet vil belønne rettferdige handlinger, hjalp ham til ikke å gi etter for synden og dens kortvarige nytelse.
5. Hva oppmuntrer Moses’ eksempel oss til?
5 Vi må også treffe vanskelige avgjørelser mange ganger. Det kan dreie seg om slike spørsmål som: Skal jeg slutte med visse skikker eller vaner som ikke er helt på linje med Bibelens prinsipper? Skal jeg ta en jobb som har tilsynelatende materielle fordeler, men som vil hindre meg i å gjøre åndelige framskritt? Moses’ eksempel oppmuntrer oss til ikke å treffe avgjørelser som gjenspeiler verdens kortsiktige syn. Isteden viser vi tro på den vidtskuende visdommen til «den usynlige» — Jehova Gud. I likhet med Moses ønsker vi å sette vennskapet med Jehova langt høyere enn noe av det verden kan tilby.
6, 7. a) Hvordan viste Esau at han foretrakk å vandre i samsvar med det han så? b) Hvordan er Esau et advarende eksempel for oss?
6 Som en kontrast til Moses har vi Esau, en av sønnene til patriarken Isak. Esau foretrakk øyeblikkelig nytelse. (1. Mosebok 25: 30—34) Esau ’verdsatte ikke hellige ting’ og gav derfor bort sine rettigheter som førstefødt «i bytte for ett måltid». (Hebreerne 12: 16) Han tenkte ikke over hvordan det at han valgte å selge førstefødselsretten, kom til å påvirke hans forhold til Jehova, eller hvordan det kom til å berøre hans etterkommere. Han manglet åndelig klarsyn. Esau lukket øynene for Jehovas løfter og så på dem som noe av liten verdi. Han vandret i samsvar med det han så, ikke i samsvar med tro.
7 Esau er et advarende eksempel for oss som lever nå. (1. Korinter 10: 11) Når vi skal treffe avgjørelser, enten de er store eller små, må vi ikke la oss lure av propagandaen i Satans verden, som sier at vi må ha alt vi ønsker oss, med én gang. Vi bør spørre oss selv: Viser de avgjørelsene jeg treffer, at jeg har tendenser som minner om Esaus? Hvis jeg går inn for det jeg har lyst til nå, vil det da føre til at jeg skyver åndelige interesser i bakgrunnen? Fører de valgene jeg treffer, til at jeg risikerer å miste mitt vennskap med Gud og min framtidige belønning? Hva slags eksempel foregår jeg med overfor andre? Hvis valgene våre viser at vi verdsetter hellige ting, vil Jehova velsigne oss. — Ordspråkene 10: 22.
Unngå materialismens snare
8. Hvilken advarsel fikk de kristne i Laodikea, og hvorfor er den interessant for oss?
8 I en åpenbaring til apostelen Johannes i slutten av det første århundre overbrakte den herliggjorte Jesus Kristus et budskap til menigheten i Laodikea i Lilleasia. Budskapet var en advarsel mot materialisme. De kristne i Laodikea var materielt rike, men åndelig fattige. De hadde ikke fortsatt å vandre i samsvar med tro, men hadde isteden latt materielle eiendeler få blinde deres åndelige syn. (Åpenbaringen 3: 14—18) Materialisme har samme virkning i dag. Det kan svekke vår tro og få oss til å slutte å ’løpe med utholdenhet’ det løpet som fører til liv. (Hebreerne 12: 1) Hvis vi ikke passer på, kan ’dette livs nytelser’ undertrykke åndelige aktiviteter i den grad at de blir «fullstendig kvalt». — Lukas 8: 14.
9. Hvordan er det til beskyttelse for oss at vi er tilfreds og setter pris på åndelig føde?
9 En nøkkel til å beskytte åndeligheten er å være tilfreds og ikke bruke denne verden fullt ut og ikke gå inn for å bli rikere materielt sett. (1. Korinter 7: 31; 1. Timoteus 6: 6—8) Når vi vandrer i samsvar med tro og ikke i samsvar med det vi ser, gleder vi oss over det åndelige paradis som eksisterer i dag. Får vi ikke lyst til å «rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand» når vi tar til oss næringsrik åndelig føde? (Jesaja 65: 13, 14) Dessuten gleder vi oss over å være sammen med slike som legger Guds ånds frukt for dagen. (Galaterne 5: 22, 23) Så viktig det er at vi er fornøyd med den måten Jehova sørger for oss på åndelig sett!
10. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
10 Noen spørsmål som vi gjør klokt i å stille oss selv, er: Hvilken plass har materielle ting i livet mitt? Bruker jeg de materielle midlene jeg har, på fornøyelser og til å leve et behagelig liv, eller bruker jeg dem til å fremme den sanne tilbedelse? Hva er det som gjør meg mest tilfreds? Er det det å studere Bibelen og å komme sammen med brødrene og søstrene på kristne møter, eller er det det å dra bort i helgene og ta «fri» fra mine kristne forpliktelser? Setter jeg av mange helger til avkobling istedenfor til felttjeneste og andre aktiviteter som er knyttet til den sanne tilbedelse? Å vandre i samsvar med tro innebærer at vi er travelt opptatt i tjenesten for Riket, i full tillit til Jehovas løfter. — 1. Korinter 15: 58.
Ha alltid enden for denne verden i tankene
11. Hvordan hjelper det å vandre i samsvar med tro oss til alltid å ha enden for denne verden i tankene?
11 Det at vi vandrer i samsvar med tro, hjelper oss til å avvise slike menneskelige oppfatninger som at enden for denne verden er langt unna, eller at den ikke kommer i det hele tatt. Til forskjell fra skeptikere som latterliggjør Bibelens profetier, ser vi at det som skjer i verden, stemmer overens med det Guds Ord har forutsagt om vår tid. (2. Peter 3: 3, 4) Er det for eksempel ikke slik at den generelle holdningen og oppførselen til folk viser at vi lever i «de siste dager»? (2. Timoteus 3: 1—5) Med troens øyne ser vi at vår tids hendelser ikke bare er at historien gjentar seg, men at de utgjør «tegnet på [Kristi] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 1—14.
12. Hvordan ble Jesu ord i Lukas 21: 20, 21 oppfylt i det første århundre?
12 Tenk over noe som skjedde i det første århundre som har en parallell i vår tid. Mens Jesus var her på jorden, sa han til sine etterfølgere: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort.» (Lukas 21: 20, 21) Denne profetien ble oppfylt da romerske hærer under Cestius Gallus beleiret Jerusalem i år 66. Men plutselig trakk styrkene seg tilbake. Dette tjente som et signal og en mulighet for de kristne som befant seg der, til «å flykte til fjellene». I år 70 kom de romerske hærene tilbake og angrep da byen Jerusalem og ødela templet. Ifølge Josefus var det over en million jøder som mistet livet, og 97 000 som ble tatt til fange. Guds dom ble fullbyrdet over den jødiske tingenes ordning. De som vandret i samsvar med tro og rettet seg etter Jesu advarsel, unnslapp ulykken.
13, 14. a) Hva kommer snart til å skje? b) Hvorfor bør vi holde oss våkne for oppfyllelsen av Bibelens profetier?
13 Noe lignende kommer til å skje i vår tid. Elementer innen FN kommer til å være involvert i fullbyrdelsen av Guds dom. Akkurat som de romerske styrkene i det første århundre hadde som formål å opprettholde freden (pax Romana, romerfreden), har FN i dag som formål å være et fredsbevarende redskap. Selv om de romerske styrkene prøvde å sikre relativ trygghet i hele den da kjente verden, var det nettopp de som ødela Jerusalem. Noe lignende kommer til å skje i vår tid. Bibelens profetier viser at militariserte makter innen FN kommer til å se på religion som et forstyrrende element og gå til handling for å ødelegge vår tids Jerusalem — kristenheten — og resten av Babylon den store. (Åpenbaringen 17: 12—17) Ja, hele den falske religions verdensrike nærmer seg sin ødeleggelse.
14 Ødeleggelsen av falsk religion markerer begynnelsen på den store trengsel. I den siste delen av den store trengsel kommer de resterende elementene av denne onde ordning til å bli ødelagt. (Matteus 24: 29, 30; Åpenbaringen 16: 14, 16) Det at vi vandrer i samsvar med tro, hjelper oss til å holde oss våkne for oppfyllelsen av Bibelens profetier. Vi blir ikke lurt til å tro at en menneskelaget organisasjon, som FN, er det middel som Gud skal bruke for å få i stand virkelig fred og sikkerhet. Bør det ikke da vise seg i den måten vi lever på, at vi er overbevist om at «Jehovas store dag er nær»? — Sefanja 1: 14.
Farlig å vandre i samsvar med det en ser
15. Hvilken snare ble israelittene fanget i, enda de hadde erfart Guds velsignelse?
15 Det å vandre i samsvar med det en ser, kan føre til at troen blir svekket, noe vi ser av det som skjedde med israelittene i gammel tid. Israelittene hadde vært vitne til de ti plager, som ydmyket Egypts falske guder, og de hadde opplevd den enestående utfrielsen gjennom Rødehavet. Likevel var de ulydige og laget seg en gullkalv som de begynte å dyrke. De ble utålmodige og lei av å vente på Moses, som «drøyde med å komme ned fra fjellet». (2. Mosebok 32: 1—4) Utålmodighet fikk dem til å dyrke en avgud som de kunne se med sine bokstavelige øyne. De krenket Jehova ved å vandre i samsvar med det de så, og det førte til at «omkring tre tusen mann» mistet livet. (2. Mosebok 32: 25—29) Så trist det er i dag når en som tjener Jehova, treffer avgjørelser som tyder på at han ikke stoler på Jehova og hans evne til å oppfylle sine løfter!
16. Hvordan ble israelittene påvirket av ytre forhold?
16 Ytre forhold påvirket israelittene negativt på andre måter også. Det at de vandret i samsvar med det de så, fikk dem til å skjelve av frykt for fiendene. (4. Mosebok 13: 28, 32; 5. Mosebok 1: 28) Det fikk dem til å reise tvil om Moses’ gudgitte myndighet og til å klage over sin lodd i livet. Mangel på tro førte til at de foretrakk det demonkontrollerte Egypt framfor det lovte land. (4. Mosebok 14: 1—4; Salme 106: 24) Så såret Jehova må ha blitt over den alvorlige mangelen på respekt israelittene viste ham, deres usynlige Konge!
17. Hva var det som fikk israelittene på Samuels tid til å avvise Jehovas veiledning?
17 På profeten Samuels tid ble den begunstigede nasjonen Israel igjen fanget i den snaren å vandre i samsvar med det de så. Folket begynte å ønske seg en synlig konge. Jehova hadde vist at han var deres Konge, men det var ikke nok til å få dem til å vandre i samsvar med tro. (1. Samuelsbok 8: 4—9) De avviste Jehovas fullkomne veiledning og foretrakk å bli som de omkringliggende nasjonene, til skade for seg selv. — 1. Samuelsbok 8: 19, 20.
18. Hva lærer vi om farene ved å vandre i samsvar med det en ser?
18 Vi som tjener Jehova i dag, verner om vårt forhold til ham. Vi er ivrige etter å lære av hendelser i fortiden og bruke lærdommen på oss selv. (Romerne 15: 4) Da israelittene vandret i samsvar med det de så, glemte de at Jehova ledet dem gjennom Moses. Hvis vi ikke passer på, kan vi også komme til å glemme at Jehova Gud og den større Moses, Jesus Kristus, leder den kristne menighet i dag. (Åpenbaringen 1: 12—16) Vi må vokte oss for å få et menneskelig syn på den jordiske delen av Jehovas organisasjon. Får vi det, kan vi komme til å utvikle en klagende holdning og miste verdsettelsen av Jehovas representanter og av den åndelige føde som «den tro og kloke slave» skaffer til veie. — Matteus 24: 45.
Vær fast bestemt på å vandre i tro
19, 20. Hva er du bestemt på å gjøre, og hvorfor?
19 Bibelen sier: «Vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men mot regjeringene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» (Efeserne 6: 12) Vår fremste fiende er Satan Djevelen, og hans mål er å ødelegge vår tro på Jehova. Han vil ikke overse noe som kunne få oss til å vike av fra vår beslutning om å tjene Jehova. (1. Peter 5: 8) Hva vil beskytte oss mot å la oss lure av Satans ordnings bedragerske ytre? At vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser! Tillit til Jehovas løfter vil beskytte oss mot å lide ’skipbrudd på vår tro’. (1. Timoteus 1: 19) La oss derfor være fast bestemt på å fortsette å vandre i tro, i full tillit til at Jehova vil velsigne oss. Og måtte vi fortsette å be om at vi må «unnslippe alt dette som skal skje» i nær framtid. — Lukas 21: 36.
20 Vi har et enestående forbilde når det gjelder det å vandre i samsvar med tro, ikke i samsvar med det en ser. Bibelen sier: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan vi kan fortsette å vandre slik han vandret.
Husker du dette?
• Hva har du lært av Moses’ og av Esaus eksempel når det gjelder det å vandre i samsvar med tro, ikke i samsvar med det en ser?
• Hva er en nøkkel til å unngå materialisme?
• Hvordan hjelper det å vandre i samsvar med tro oss til å ta avstand fra det syn at enden er langt unna?
• Hvorfor er det farlig å vandre i samsvar med det en ser?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 17]
Moses vandret i samsvar med tro
[Bilde på side 18]
Fører avkobling til at du ofte sløyfer teokratiske aktiviteter?
[Bilde på side 20]
Hvordan er det til beskyttelse for deg at du mediterer over Guds Ord?