Dere foreldre, hva slags framtid vil dere at barna deres skal få?

«Dere unge menn og også dere jomfruer . . . La dem lovprise Jehovas navn.» — Salme 148: 12, 13.

1. Hvilke bekymringer har foreldre?

HVILKE foreldre er ikke opptatt av hva slags framtid barna deres skal få? Helt fra et barn blir født — eller enda tidligere — bekymrer foreldrene seg for hvordan barnet har det. Er det sunt og friskt? Vil det utvikle seg normalt? Når barnet blir eldre, oppstår det nye bekymringer. Generelt sett ønsker foreldre bare det beste for barna sine. — 1. Samuelsbok 1: 11, 27, 28; Salme 127: 3—5.

2. Hvorfor er mange foreldre i dag opptatt av at barna deres skal få et godt liv når de vokser opp?

² I dagens verden er det imidlertid en utfordring for foreldre å sørge godt for barna. Mange foreldre har opplevd harde tider — på grunn av kriger, politiske omveltninger, økonomiske problemer, fysiske eller følelsesmessige traumer, og så videre. De ønsker naturlig nok at barna deres skal slippe å oppleve det samme. I rike land kan det være at foreldre ser hvordan sønnene og døtrene til deres venner og slektninger gjør karriere og gjør det tilsynelatende godt i livet. Av den grunn føler de seg tvunget til å gjøre alt de kan for at også deres barn skal få et forholdsvis trygt og bekvemt liv — et godt liv — når de vokser opp. — Forkynneren 3: 13.

Hvordan man får et godt liv

3. Hvilket valg har de kristne truffet?

³ Som etterfølgere av Jesus Kristus har de kristne valgt å innvie sitt liv til Jehova. De har merket seg Jesu ord: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl dag etter dag og stadig følge meg.» (Lukas 9: 23; 14: 27) Ja, en kristens liv er utvilsomt forbundet med selvoppofrelse. Men det er ikke et liv fylt av nød og elendighet. Tvert imot, det er et lykkelig og tilfredsstillende liv  — et godt liv — for det er bygd opp rundt det å gi, og Jesus sa jo at «det er større lykke ved å gi enn ved å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.

4. Hva oppfordret Jesus sine etterfølgere til å legge størst vekt på?

⁴ Folk på Jesu tid levde under svært vanskelige forhold. I tillegg til å skaffe seg et utkomme måtte de utholde romernes harde styre og de undertrykkende byrdene som var pålagt dem av religiøse ledere som var overdrevent opptatt av ytre form og detaljer. (Matteus 23: 2—4) Mange som hørte om Jesus, skjøv likevel med glede personlige gjøremål til side — ja oppgav sin yrkeskarriere — og ble hans etterfølgere. (Matteus 4: 18—22; 9: 9; Kolosserne 4: 14) Satte disse disiplene sin framtid på spill? Legg merke til Jesu ord: «Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navns skyld, skal få mange ganger mer og arve evig liv.» (Matteus 19: 29) Jesus forsikret sine etterfølgere om at deres himmelske Far visste hvilke behov de hadde. Han oppfordret dem derfor: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 31—33.

5. Hvordan ser noen foreldre på Jesu forsikring om at Gud vil sørge for sine tjenere?

⁵ Det er ikke stort annerledes i dag. Jehova vet hvilke behov vi har, og de som setter Rikets interesser på førsteplassen, særlig de som er i heltidstjenesten, får den samme forsikring om at han vil sørge for dem. (Malaki 3: 6, 16; 1. Peter 5: 7) Noen foreldre har likevel motstridende følelser i den forbindelse. På den ene side ville de like å se at barna deres gjør framskritt i tjenesten for Jehova, kanskje ved at de etter hvert går inn for heltidstjenesten. På den annen side er de bekymret på grunn av den økonomiske situasjonen og den høye arbeidsledigheten i dagens verden. De føler derfor at det er viktig at de unge først får en god utdanning, slik at de har de nødvendige kvalifikasjoner for å få en attraktiv jobb eller i hvert fall har noe å falle tilbake på hvis behovet skulle oppstå. For slike foreldre er en god utdanning ofte ensbetydende med en høyere utdanning.

Å forberede seg på framtiden

6. Hva siktes det til når uttrykket «høyere utdanning» blir brukt i denne artikkelen?

⁶ Utdanningssystemet varierer fra land til land. I noen land gir grunnskoler og videregående skoler 12—13 års grunnleggende utdanning. Deretter kan man velge å studere ved et universitet eller en høyskole i tre—fire år eller mer, slik at man får en bachelorgrad og eventuelt studerer videre for å gjøre karriere innen medisin, jus, ingeniørarbeid, og så videre. Når uttrykket «høyere utdanning» blir brukt i denne artikkelen, siktes det til slik langvarig utdanning ved universiteter og høyskoler. På den annen side finnes det også yrkesfaglige skoler, som tilbyr en mer kortvarig utdanning med tanke på at man skal få et fagbrev eller svennebrev i et eller annet yrke.

7. Hva blir mange elever i den videregående skole oppmuntret til?

⁷ Det vanligste i dag er at allmennfaglige studieretninger på videregående skoler forbereder elevene på å ta høyere utdanning. Det legges vekt på å undervise i akademiske fag som kan hjelpe elevene til å komme inn ved universiteter og høyskoler, i stedet for å undervise i emner som kan gi elevene yrkeskompetanse. I noen land blir elever i den videregående skole oppmuntret av lærere, rådgivere og medelever til å sette seg som mål å komme inn ved de beste universitetene, der de forhåpentligvis vil kunne få de akademiske gradene som gir dem muligheten til å få lovende og godt betalte jobber.

8. Hvilke valg står kristne foreldre overfor?

⁸ Hva skal så kristne foreldre gjøre? De ønsker selvsagt at barna skal gjøre det bra på skolen og lære seg de ferdighetene de trenger for å kunne forsørge seg selv i framtiden. (Ordspråkene 22: 29) Men bør de la barna bli  oppslukt av konkurranseånd og et jag etter materiell framgang? Hvilke mål holder de fram for barna ved det de sier og gjør? Noen foreldre arbeider hardt og legger opp penger for å kunne sende barna til universiteter eller høyskoler når den tiden kommer. Andre er villig til å sette seg i gjeld med tanke på dette. Men omkostningene ved en slik framgangsmåte kan ikke bare måles i kroner og øre. Hvilke omkostninger er høyere utdanning forbundet med i dag? — Lukas 14: 28—33.

Omkostningene ved høyere utdanning

9. Hva kan sies om de økonomiske utgiftene til høyere utdanning i dag?

⁹ Når vi tenker på omkostninger, tenker vi gjerne på økonomiske utgifter. I noen land blir høyere utdanning finansiert av staten, og kvalifiserte studenter behøver ikke å betale semesteravgift eller undervisningsavgift. Men de fleste steder koster det mye å ta høyere utdanning, og omkostningene øker stadig. En artikkel i avisen The New York Times sa: «Tidligere så man på høyere utdanning som noe som skapte muligheter. Nå forsterker høyere utdanning kløften mellom de rike og de mindre rike.» Høyere utdanning er altså i ferd med å bli noe som bare er aktuelt for de velstående og innflytelsesrike, som finansierer slik utdanning for barna sine for at de også skal bli velstående og innflytelsesrike. Bør kristne foreldre holde fram et slikt mål for barna sine? — Filipperne 3: 7, 8; Jakob 4: 4.

10. Hvordan kan høyere utdanning være nær forbundet med å arbeide for den nåværende verdensordning?

¹⁰ Selv på steder der høyere utdanning er gratis, kan det være skjær i sjøen. Avisen The Wall Street Journal melder for eksempel at myndighetene i et sørøstasiatisk land har utformet en «pyramidelignende skolestruktur som uten blygsel hjelper de aller beste å nå til topps». «Å nå til topps» er ensbetydende med å få studere ved verdensberømte universiteter — Oxford og Cambridge i Storbritannia, Ivy League (betegnelse på åtte velansette universiteter) i USA, og andre. Hvorfor har myndighetene utformet et slikt omfattende program? «For å stimulere den nasjonale økonomien,» forteller avisen. Utdanningen kan nok være praktisk talt gratis, men den prisen studentene betaler, er at de må vie livet til å arbeide for den nåværende verdensordning. En slik livsstil er svært ettertraktet i verden, men er det dette kristne foreldre ønsker for barna sine? — Johannes 15: 19; 1. Johannes 2: 15—17.

11. Hva blir fortalt om alkoholmisbruk og seksuell umoral blant universitetsstudenter?

¹¹ En annen faktor å ta i betraktning er miljøet. Mange universitets- og høyskolemiljøer er beryktet for dårlig oppførsel — narkotika- og alkoholmisbruk, umoral, bedrageri, plaging av nykomlinger, og så videre. Ta for eksempel alkoholmisbruk. Mange studenter drikker alkohol ene og alene for å bli fulle. Bladet New Scientist beskriver studenters alkoholvaner slik: «Omkring 44 prosent av [universitetsstudentene i USA] drikker seg fulle minst én gang i løpet av en vanlig toukersperiode.» Det samme problemet er utbredt blant unge mennesker i Australia, Russland,  Storbritannia og andre land. På det seksuelle område fører mange studenter et utsvevende liv. Ofte er de ute etter å finne personer som de kan ha sex med bare én gang, uten å ha noe ønske om å ha ytterligere kontakt med dem. Undersøkelser viser at mellom 60 og 80 prosent av studentene har en slik livsstil. En forsker sier: «Hvis du er en normal student, gjør du det.» — 1. Korinter 5: 11; 6: 9, 10.

12. Hvilket press blir studenter utsatt for?

¹² I tillegg til å oppholde seg i et dårlig miljø er studentene utsatt for et arbeids- og eksamenspress. De må naturlig nok lese mye og gjøre hjemmeoppgavene sine for å kunne bestå eksamenene. Noen kan også være nødt til å ha minst én deltidsjobb mens de studerer. Alt dette legger sterkt beslag på deres tid og krefter. Hvor mye blir det så til overs til åndelige aktiviteter? Når presset bygger seg opp, hva er det da det går ut over? Kommer Rikets interesser fremdeles først, eller blir de skjøvet til side? (Matteus 6: 33) Bibelen formaner de kristne: «Pass . . . nøye på hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid, for dagene er onde.» (Efeserne 5: 15, 16) Det er virkelig trist at noen har falt fra troen fordi studiene har lagt sterkt beslag på deres tid og krefter, eller fordi de er blitt innblandet i  ubibelsk oppførsel i et universitets- eller høyskolemiljø.

13. Hvilke spørsmål må kristne foreldre vurdere?

¹³ Umoral, dårlig oppførsel og press forekommer selvfølgelig ikke bare i universitets- eller høyskolemiljøer. Men mange betrakter alt slikt som en naturlig del av studentlivet, og de ser ikke noe galt i det. Skal kristne foreldre bevisst utsette barna sine for et slikt miljø i tre—fire år eller kanskje enda lenger? (Ordspråkene 22: 3; 2. Timoteus 2: 22) Er risikoen verd de fordelene de unge eventuelt kan oppnå? Og enda viktigere: Hva lærer de unge om hvilke ting som bør settes på førsteplassen i livet? * (Filipperne 1: 10; 1. Tessaloniker 5: 21) Foreldre må tenke alvorlig over disse spørsmålene under bønn, og det samme bør de gjøre når det gjelder faren ved å la barna dra til en annen by eller et annet land for å studere.

Hva er alternativene?

14, 15. a) Hvilken bibelsk veiledning bør vi merke oss, uansett hva mange mener? b) Hvilke spørsmål kan de unge stille seg selv?

¹⁴ I dag mener mange at de unge ikke har noe annet valg enn å ta en universitetsutdanning hvis de skal lykkes i livet. Men i stedet for å følge mengden gir de kristne akt på denne bibelske formaningen: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Romerne 12: 2) Hva er Guds vilje for hans folk, både unge og gamle, nå i den avsluttende delen av endens tid? Paulus sa til Timoteus: «Vær du fornuftig i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» Denne uttalelsen angår i høyeste grad oss alle. — 2. Timoteus 4: 5.

¹⁵ I stedet for å bli oppslukt av verdens materialistiske ånd trenger vi alle å ’være fornuftige’, å være åndeligsinnete. Hvis du er ung, kan du spørre deg selv: «Gjør jeg mitt beste for å ’fullføre min tjeneste’, for å leve opp til de kravene som stilles til Guds tjenere? Hvilke planer har jeg lagt med tanke på å ha en full andel i tjenesten? Har jeg vurdert å gå inn for heltidstjenesten?» Å ta stilling til disse spørsmålene kan by på utfordringer, særlig når man ser at andre ungdommer er opptatt av selviske gjøremål og ’søker store ting for seg selv’ i den tro at det vil gi dem en lys framtid. (Jeremia 45: 5) Kristne foreldre gjør derfor klokt i å sørge for at barna er i et sunt åndelig miljø og får god opplæring helt fra de er små. — Ordspråkene 22: 6; Forkynneren 12: 1; 2. Timoteus 3: 14, 15.

16. Hvordan kan kristne foreldre sørge for at barna er i et sunt åndelig miljø?

¹⁶ «Mor var veldig opptatt av hvem vi var sammen med,» forteller den eldste av tre gutter i en familie der moren har vært heltidsforkynner i mange år. «Vi var ikke sammen med skolekamerater, men bare med dem i menigheten som hadde gode åndelige vaner. Hun inviterte også regelmessig heltidstjenere hjem til oss — misjonærer, reisende tilsynsmenn, betelitter og pionerer. Når vi hørte dem fortelle opplevelser og så hvor glade og tilfredse de var, fikk vi et ønske om å begynne i heltidstjenesten.» Det er virkelig en glede å se at alle de tre sønnene i dag er i heltidstjenesten — én tjener på Betel, én har gjennomgått tjenesteopplæringsskolen, og én er pioner.

17. Hvilken veiledning kan foreldre gi de unge når det gjelder valg av skolefag og yrkesretning? (Se rammen på side 29.)

¹⁷ I tillegg til at foreldrene legger forholdene til rette for et sunt åndelig miljø, må de så tidlig som mulig gi barna god veiledning når det gjelder valg av skolefag og yrkesretning. En annen ung mann, som nå tjener på  Betel, sier: «Begge foreldrene mine var pionerer før og etter at de ble gift, og de gjorde sitt beste for å framelske pionerånd hos hele familien. Når vi skulle velge fag på skolen eller treffe avgjørelser som ville berøre framtiden vår, oppmuntret de oss alltid til å treffe et valg som ville gi oss best mulige forutsetninger for å finne deltidsarbeid og være pionerer.» I stedet for å velge akademiske fag som en forberedelse til universitetsutdanning bør foreldre og barn tenke over hvilke studieretninger som er nyttige for dem som ønsker å følge en teokratisk løpebane. *

18. Hvilke jobbmuligheter kan de unge tenke over?

¹⁸ Undersøkelser viser at det mange land har stort behov for, ikke er folk med universitetsgrader, men folk som kan arbeide i håndverksyrker og serviceyrker. Bladet USA Today melder at «i de kommende tiårene vil 70 prosent av arbeiderne ikke trenge fireårig universitetsutdanning, men i stedet toårig collegeutdanning eller fagbrev». Mange videregående skoler tilbyr kortvarig utdanning i kontorarbeid, bilmekanikk, datareparasjoner, rørleggerarbeid, frisørarbeid og en rekke andre yrker. Og det finnes fagskoler og høyskoler som gir kortere, yrkesrettet utdanning etter videregående skole. Kan man få tilfredsstillende jobber med en slik utdanning? Ja, så absolutt! De har kanskje ikke så høy status som enkelte kunne ønske seg, men de skaffer til veie de midler og byr på den fleksibilitet som man trenger når man har tjenesten for Jehova som sin egentlige løpebane. — 2. Tessaloniker 3: 8.

19. Hva er den sikreste veien til et glederikt og tilfredsstillende liv?

¹⁹ Bibelen oppfordrer «dere unge menn og også dere jomfruer» til å «lovprise Jehovas navn, for hans navn alene er uoppnåelig høyt. Hans verdighet er over jord og himmel». (Salme 148: 12, 13) Sammenlignet med de posisjoner og belønninger man kan få i verden, er en løpebane i heltidstjenesten for Jehova uten tvil den sikreste veien til et glederikt og tilfredsstillende liv. Ha alltid Bibelens forsikring i tankene: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — Ordspråkene 10: 22.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

• Hva setter de kristne sin lit til med tanke på å oppnå en trygg framtid?

• Hvilke utfordringer står kristne foreldre overfor når det gjelder barnas framtid?

• Hva må man ta i betraktning når man skal vurdere omkostningene ved høyere utdanning?

• Hvordan kan foreldre hjelpe barna til å velge en løpebane i tjenesten for Jehova?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 29]

Hvilken verdi har høyere utdanning?

De fleste av dem som blir opptatt ved et universitet, ser fram til å få en akademisk grad som vil gjøre det mulig for dem å få godt betalte og trygge jobber. Men i USA viser offentlige rapporter at det bare er omkring en fjerdedel av universitetsstudentene som får en akademisk grad i løpet av seks år — en nedslående statistikk. Dessuten kan man spørre: Om man nå får en akademisk grad, er man da garantert en god jobb? Legg merke til hva nyere forskning og undersøkelser har vist.

«Man får ikke automatisk en bedre jobb og høyere lønn fordi om man har gått på [universitetene] Harvard eller Duke. . . . Bedriftene vet ikke mye om unge arbeidssøkere. Gode papirer (en akademisk grad fra et av de velansette universitetene) vil kanskje imponere. Men senere er det hva folk kan eller ikke kan gjøre, som betyr mest.» — Bladet Newsweek, 1. november 1999.

«I dag krever en vanlig jobb større ferdigheter enn i tidligere tider . . . , men de ferdighetene man trenger, er slike man lærer på high school — å kunne regne, lese og skrive på niendeklassenivå . . . , ikke slike man lærer på college. . . . De unge behøver ikke collegeutdanning for å få en god jobb, men de må kunne mestre de ferdighetene som man lærer på high school.» — American Educator, våren 2004.

«De fleste universiteter og høyskoler er kommet i alvorlig utakt med virkelighetens verden når det gjelder å forberede studentene på arbeidslivet. Yrkesfaglige skoler . . . opplever et oppsving. De fikk 48 prosent flere elever fra 1996 til 2000. . . . I mellomtiden er de kostbare, tidkrevende akademiske gradene blitt mindre verd enn noen gang.» — Bladet Time for 24. januar 2005.

«Det amerikanske arbeidsdepartementets vurderinger av hele 2005 tegner det dystre bilde at minst en tredjedel av alle dem som har gjennomgått et fireårig universitetsstudium, ikke vil finne en jobb som passer til deres akademiske grad.» — Bladet The Futurist for juli/august 2000.

I betraktning av alt dette har stadig flere av dem som arbeider med utdanning, begynt å nære alvorlig tvil om verdien av høyere utdanning i dag. «Vi utdanner folk med tanke på feil framtid,» heter det i artikkelen i The Futurist. Men legg merke til hva Bibelen sier om Gud: «Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre. Om du bare ville gi akt på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.» — Jesaja 48: 17, 18.

[Bilde på side 26]

De skjøv personlige gjøremål til side og fulgte Jesus

[Bilde på side 31]

Kristne foreldre gjør klokt i å sørge for at barna er i et sunt åndelig miljø helt fra de er små