Har du en godt oppøvd samvittighet?

HAR du noen gang sagt: «Jeg vet innerst inne at det ikke er rett», eller: «Jeg kan ikke gjøre det du ber meg om. Noe inne i meg sier at det er galt»? Dette inne i deg var din samvittighet, den indre bevissthet eller følelse av hva som er rett, og hva som er galt. Vår samvittighet kan enten unnskylde oss eller anklage oss. Den er noe medfødt.

Også mennesker som er fremmedgjort for Gud, har stort sett evnen til å skjelne mellom rett og galt. Det kommer av at menneskene opprinnelig ble skapt i Guds bilde og derfor til en viss grad gjenspeiler hans egenskaper, blant annet visdom og rettferdighet. (1. Mosebok 1: 26, 27) Angående dette ble apostelen Paulus inspirert av Gud til å skrive: «Når folk av nasjonene, som er uten lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de er uten lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» * — Romerne 2: 14, 15.

Denne evnen til moralsk vurdering, som er nedarvet fra det første menneske, Adam, virker som en «lov» eller leveregel for mennesker av alle raser og nasjonaliteter. Den gjør det mulig for oss å granske oss selv og dømme oss selv. (Romerne 9: 1) Da Adam og Eva brøt Guds lov, kom denne evnen til uttrykk ved at de gjemte seg. (1. Mosebok 3: 7, 8) Et annet eksempel på hvordan samvittigheten virker, har vi i kong Davids reaksjon da han hadde syndet ved å foreta en folketelling. Bibelen sier at «Davids hjerte begynte å slå ham». — 2. Samuelsbok 24: 1—10.

Det at vi har evnen til å ta et tilbakeblikk og vurdere vår atferd på det moralske området, kan føre til det viktige resultat at vi angrer på en måte som Gud godkjenner. David skrev: «Da jeg tidde, tærtes mine ben bort ved min stønning dagen lang. Min synd bekjente jeg til slutt for deg, og min misgjerning dekket jeg ikke over. Jeg sa: ’Jeg skal bekjenne mine overtredelser for Jehova.’ Og du — du tilgav mine synders misgjerning.» (Salme 32: 3, 5) En samvittighet som virker som den skal, kan derfor føre en synder tilbake til Gud og hjelpe ham til å erkjenne behovet for å få Guds tilgivelse og følge hans veier. — Salme 51: 1—4, 9, 13—15.

Samvittigheten kan også advare oss og veilede oss når vi må treffe et valg eller en beslutning på det moralske området. Det er denne siden ved samvittigheten som umiddelbart kan ha hjulpet Josef til å forstå at ekteskapsbrudd var galt og ondt — en synd mot Gud. En lov som uttrykkelig forbød ekteskapsbrudd, ble senere tatt med i De ti bud som ble gitt til Israel. (1. Mosebok 39: 1—9; 2. Mosebok 20: 14) Det er klart at det er til større gagn for oss når vår samvittighet er oppøvd til å lede oss,  enn når den bare er i stand til å fordømme oss. Hvordan er det med din samvittighet?

Hvordan vi kan oppøve samvittigheten til å treffe rette avgjørelser

Selv om samvittigheten er en nedarvet gave, er den dessverre blitt befengt med svakheter. Menneskeheten fikk en fullkommen start, men «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Fordi vi er syndige og ufullkomne, kan vår samvittighet være forkvaklet og ikke lenger virke slik det opprinnelig var meningen at den skulle. (Romerne 7: 18—23) Dessuten kan også ytre faktorer innvirke på vår samvittighet. Den kan bli påvirket av den oppdragelsen vi har fått, og av lokale skikker og trosoppfatninger og det miljøet vi er i. Det sier seg selv at verdens bedervede moral og synkende normer ikke kan være normgivende for en god samvittighet.

En kristen må derfor også ha hjelp av de faste og rettferdige normene som vi finner i Guds Ord, Bibelen. Disse normene kan lede vår samvittighet til å bedømme og løse problemer på en rett måte. (2. Timoteus 3: 16) Når vår samvittighet blir opplyst i samsvar med Guds normer, kan den virke som en trygg moralsk veiviser og sette oss i stand til å «skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 14) Hvis vi ikke kjenner Guds normer, kan det hende at vår samvittighet ikke advarer oss når vi forviller oss inn på en dårlig løpebane. Bibelen sier: «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.» — Ordspråkene 16: 25; 17: 20.

Når det gjelder en del områder i livet, gir Guds Ord tydelige retningslinjer, og vi gjør klokt i å følge dem. På den annen side kan det oppstå mange situasjoner som Bibelen ikke gir noen direkte veiledning om. Det kan gjelde yrkesvalg, helsespørsmål, fritidssysler, klær og frisyre og annet. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre i hvert enkelt tilfelle, og treffe en rett avgjørelse. Vi bør derfor ha samme innstilling som David, som bad slik: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud.» (Salme 25: 4, 5) Jo bedre vi forstår Guds meninger og veier, desto bedre vil vi bli i stand til å vurdere vår egen situasjon på en god måte og treffe beslutninger med ren samvittighet.

Når vi står overfor et spørsmål eller må ta en avgjørelse, bør vi derfor først tenke over hvilke bibelske prinsipper som kan ha betydning for saken. Noen av dem kan gjelde:  respekt for lederskap (Kolosserne 3: 18, 20); ærlighet i alle ting (Hebreerne 13: 18); det å hate det som er ondt (Salme 97: 10); det å jage etter fred (Romerne 14: 19); lydighet mot de bestående myndigheter (Matteus 22: 21; Romerne 13: 1—7); udelt hengivenhet overfor Gud (Matteus 4: 10); det at man ikke er en del av verden (Johannes 17: 14); det å unngå dårlig omgang (1. Korinter 15: 33); beskjedenhet i påkledning og ytre for øvrig (1. Timoteus 2: 9, 10); det at man ikke får andre til å snuble (Filipperne 1: 10). Når vi finner fram til det bibelske prinsippet som har betydning for saken, kan det styrke vår samvittighet og hjelpe oss til å treffe en rett avgjørelse.

Lytt til din samvittighet

Hvis vår samvittighet skal være til hjelp for oss, må vi rette oss etter den. For å kunne ha nytte av en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Bibelen, må vi med andre ord reagere raskt på de signalene den gir. Vi kan sammenligne en oppøvd samvittighet med lysene på dashbordet i en bil. Det kan for eksempel dukke opp et lys som viser at oljetrykket er lavt. Hvordan går det hvis vi ikke straks gjør noe med saken, men fortsetter å kjøre? Motoren kan bli ødelagt. På lignende måte kan vår samvittighet, eller indre stemme, gjøre oss oppmerksom på at en bestemt handlemåte er urett. Den sammenholder våre bibelske normer og verdier med det vi gjør eller overveier å gi oss i kast med, og sender ut et signal i likhet med lyset på dashbordet. Hvis vi gir akt på det advarende signalet, oppnår vi ikke bare å unngå de dårlige følgene av en urett handling, men også å ta vare på samvittighetens gode funksjonsevne.

Hvordan går det hvis vi velger å ignorere advarselen? Samvittigheten kan da etter hvert bli ufølsom. Hvis man stadig ignorerer eller undertrykker samvittigheten, kan virkningen bli som når huden blir svidd med et brennejern. Arrvevet, som fullstendig mangler nerveender, blir helt uten følelse. (1. Timoteus 4: 2) En slik samvittighet reagerer ikke lenger når man begår en synd, og den sender heller ikke ut advarende signaler for å hindre at synden blir gjentatt. En brennemerket samvittighet ignorerer Bibelens normer for hva som er rett, og hva som er galt, og er derfor en dårlig veileder. Den er besmittet, og den som har en slik samvittighet, har «mistet all moralsk sans» og er fremmedgjort for Gud. (Efeserne 4: 17—19; Titus 1: 15) For et sørgelig resultat!

«Bevar en god samvittighet»

Det krever stadige anstrengelser å bevare en god samvittighet. Apostelen Paulus sa: «I denne henseende anstrenger jeg meg virkelig  stadig for å ha en bevissthet om at jeg ikke begår noen overtredelse mot Gud og mennesker.» (Apostlenes gjerninger 24: 16) Som et kristent menneske var Paulus stadig opptatt med å granske og korrigere sin handlemåte for å forvisse seg om at han ikke begikk noen overtredelse mot Gud. Han visste at det til sist er Gud som kommer til å bedømme om det vi gjør, er rett eller galt. (Romerne 14: 10—12; 1. Korinter 4: 4) Paulus sa: «Alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» — Hebreerne 4: 13.

Paulus nevnte også at han ikke ville begå noen overtredelse mot mennesker. Et treffende eksempel i denne forbindelse er den veiledningen han gav de kristne i Korint om «det å spise mat som har vært ofret til avguder». Han pekte på at selv om en bestemt handlemåte ikke er forkastelig i seg selv ifølge Guds Ord, er det viktig å ta hensyn til andres samvittighet. Hvis vi unnlater å gjøre det, kan vi i åndelig forstand komme til å ’ødelegge vår bror, som Kristus døde for’. Vi kunne også komme til å ødelegge vårt eget forhold til Gud. — 1. Korinter 8: 4, 11—13; 10: 23, 24.

Fortsett derfor å oppøve din samvittighet og bevare en god samvittighet. Søk Guds veiledning når du skal treffe avgjørelser. (Jakob 1: 5) Studer Guds Ord, og la dets prinsipper forme ditt sinn og hjerte. (Ordspråkene 2: 3—5) Når det oppstår alvorlige spørsmål, kan du rådføre deg med modne kristne for å forvisse deg om at du har den rette forståelsen av de bibelske prinsippene som har betydning for saken. (Ordspråkene 12: 15; Romerne 14: 1; Galaterne 6: 5) Tenk over hvordan din avgjørelse kommer til å berøre din samvittighet, hvordan den vil berøre andre, og framfor alt hvordan den vil berøre ditt forhold til Jehova. — 1. Timoteus 1: 5, 18, 19.

Vår samvittighet er en storslagen gave fra vår kjærlige himmelske Far, Jehova Gud. Når vi bruker den i samsvar med vår Gud og Skapers vilje, nærmer vi oss ham mer og mer. Når vi går inn for å ’bevare en god samvittighet’ i alt vi gjør, blir det også tydeligere at vi er skapt i Guds bilde. — 1. Peter 3: 16; Kolosserne 3: 10.

[Fotnote]

[Bilder på side 13]

Er din samvittighet oppøvd til å lede deg, ikke bare til å fordømme deg?

[Bilde på side 14]

En godt oppøvd samvittighet er noe vi får ved å sette oss inn i og følge Bibelens prinsipper

[Bilder på side 15]

Ignorer ikke de advarende signalene som kommer fra din samvittighet