Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ser du tegnet på Jesu nærvær?

Ser du tegnet på Jesu nærvær?

Ser du tegnet på Jesu nærvær?

INGEN ønsker å bli alvorlig syk eller plutselig bli rammet av en katastrofe. For å unngå det er det fornuftig å merke seg tegn og symptomer som peker i retning av en fare, og handle på bakgrunn av dem. Jesus Kristus omtalte et spesielt tegn som vi trenger å være klar over. Dette tegnet ville være tydelig over hele verden og berøre hele menneskeheten, innbefattet deg og din familie.

Jesus snakket om Guds rike, som skal fjerne det onde og gjøre jorden til et paradis. Hans disipler var nysgjerrige på dette og ønsket å vite når dette riket skulle komme. De spurte: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3.

Jesus visste at det etter hans henrettelse og oppstandelse ville gå flere hundre år før han skulle bli innsatt på tronen i himmelen som den messianske Konge som skulle herske over menneskene. Ettersom hans innsettelse på tronen ville være usynlig for mennesker, kom han med et tegn som ville gjøre det mulig for hans etterfølgere å bli oppmerksom på hans «nærvær» og på «avslutningen på tingenes ordning». Dette tegnet består av flere trekk, som til sammen kjennetegner Jesu nærvær.

Evangelieskribentene Matteus, Markus og Lukas skrev hver for seg omhyggelig ned Jesu svar. (Matteus, kapitlene 24 og 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) Andre bibelskribenter kom med ytterligere detaljer om tegnet. (2. Timoteus 3: 1—5; 2. Peter 3: 3, 4; Åpenbaringen 6: 1—8; 11: 18) Plassen tillater oss ikke å gå inn på alle detaljene, men vi skal se nærmere på fem viktige trekk som er en del av det tegnet Jesus nevnte. Du vil oppdage at denne redegjørelsen er noe som angår deg personlig. — Se rammen på side 6.

«Et epokegjørende brudd»

«Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike.» (Matteus 24: 7) Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel sier at folk før 1914 «trodde på en lys framtid med mer frihet, framgang og velstand». Så ble alt forandret. «Den krigen som begynte i august 1914 og sluttet i november 1918, hadde en dramatisk virkning. Den skapte et historisk skille mellom det gamle og det nye,» heter det i det tyske bladet GEO. Mer enn 60 millioner soldater fra fem kontinenter tok del i denne grusomme konflikten. Det ble i gjennomsnitt drept omkring 6000 soldater hver dag. Siden den gang har historikere fra hver generasjon og med alle slags politiske overbevisninger betraktet «årene fra 1914 til 1918 som et epokegjørende brudd».

Den første verdenskrig framtvang ugjenkallelige forandringer i samfunnet og kastet menneskeheten ut i de siste dager for denne verdensordning. Resten av det 20. århundre var kjennetegnet av enda flere kriger og væpnede konflikter og av terrorisme. Tingene har ikke endret seg til det bedre i begynnelsen av vårt århundre. Foruten krig kan vi også se andre trekk ved tegnet.

Hungersnød, pest og jordskjelv

«Det skal bli matmangel.» (Matteus 24: 7) Under den første verdenskrig ble Europa rammet av sult, og siden den gang har hungersnød fortsatt å hjemsøke menneskeheten. Historikeren Alan Bullock skriver følgende om forholdene i Russland og Ukraina i 1933: «Flokker med sultende mennesker vandret rundt på landsbygda . . . Lik ble lagt i hauger langs veikanten.» I 1943 var journalisten T.H. White vitne til hungersnød i den kinesiske provinsen Henan. Han skrev: «Under en hungersnød er det slik at nesten hva som helst blir spiselig og kan bli oppmalt, fortært og omdannet til energi av menneskekroppen. Men det er først når man ser døden i øynene, at man i det hele tatt kan tenke seg å spise noe man tidligere har betraktet som uegnet til mat.» I Afrika er hungersnød dessverre blitt nokså vanlig i de senere tiårene. Til tross for at jorden produserer nok mat til alle, anslår FNs matvareorganisasjon (FAO) at 840 millioner mennesker verden over har for lite å spise.

«På det ene stedet etter det andre [skal det bli] pest.» (Lukas 21: 11) «Man anslår at spanskesyken i 1918 krevde mellom 20 og 50 millioner menneskeliv, et antall som er større enn det svartedauden eller den første verdenskrig krevde,» melder avisen Süddeutsche Zeitung. Siden den gang er utallige mennesker blitt rammet av slike sykdommer som malaria, kopper, tuberkulose, polio og kolera. Og verden ser med forferdelse på hvordan aids sprer seg med uforminsket styrke. Vi befinner oss nå i den frustrerende situasjon at seiglivete sykdommer fortsetter å herje til tross for forbløffende medisinske framskritt. Dette paradokset, som hittil har vært ukjent for menneskene, viser klart at vi lever i en helt spesiell tid.

«Jordskjelv.» (Matteus 24: 7) I løpet av de siste hundre årene har jordskjelv krevd flere hundre tusen menneskeliv. Ifølge én kilde har det hvert år siden 1914 i gjennomsnitt forekommet 18 jordskjelv som har vært kraftige nok til å ødelegge bygninger og lage sprekker i grunnen. Mer dødbringende jordskjelv, kraftige nok til å jevne bygninger med jorden, har forekommet omkring én gang om året. Til tross for alle tekniske framskritt fortsetter dødstallene å være høye fordi mange raskt voksende byer ligger på forkastningslinjer som er spesielt utsatt for jordskjelv.

Kjærkomne nyheter!

De fleste trekkene ved tegnet på de siste dager er urovekkende. Men Jesus kom også med noen kjærkomne nyheter.

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24: 14) Det arbeidet som Jesus selv påbegynte — forkynnelsen av det gode budskap om Riket — skulle nå et klimaks i de siste dager. Det har virkelig vært tilfellet. Jehovas vitner forkynner Bibelens budskap og lærer velvillige mennesker å anvende det de lærer, i sitt eget liv. For tiden er det over seks millioner Jehovas vitner som utfører dette forkynnelsesarbeidet i 235 land og på over 400 språk.

Legg merke til at Jesus ikke sa at livet ville stoppe opp på grunn av de urovekkende forholdene i verden. Han sa heller ikke at hele verden ville bli berørt av bare ett trekk ved tegnet. Men han forutsa en rekke hendelser som til sammen skulle utgjøre et tegn som det ville være mulig å oppfatte overalt på jorden.

Hvis du ser lenger enn til bare enkeltstående hendelser eller isolerte episoder, ser du da et mønster, et sammensatt tegn av verdensomfattende betydning? Det som skjer, berører deg og din familie. Men vi kan spørre: Hvorfor er det så få som tar det alvorlig?

De lar egne interesser komme først

«Bading forbudt», «Høyspenning! Livsfare!», «Reduser farten». Dette er noen av de fareskiltene og advarslene vi kan se forskjellige steder, men som ofte blir ignorert. Hvorfor blir de det? Vi lar oss lett lede av hva vi selv mener er bra for oss. Vi mener kanskje at vi trenger å kjøre fortere enn det loven tillater, eller vi har kanskje veldig lyst til å bade der det er forbudt å gjøre det. Men det er uklokt å ignorere advarsler.

Det hender for eksempel at fjellturister som ikke tar hensyn til advarsler mot å stå på ski eller snøbrett utenom de sikre løypene, omkommer i snøskred. Ifølge Süddeutsche Zeitung lever mange som ignorerer slike advarsler, etter mottoet No risk, no fun (Ingen risiko, ikke noe moro). Det kan dessverre få tragiske følger å ignorere advarsler.

Av hvilke grunner ignorerer folk det tegnet som Jesus omtalte? Det kan være at de er blinde for tegnet på grunn av griskhet, at de ikke reagerer på det som følge av likegyldighet, at de er handlingslammet på grunn av ubesluttsomhet, at de er oppslukt av dagliglivets gjøremål, eller at de er redd for å miste anseelse. Kan det være at noe av dette får deg til å ignorere tegnet på Jesu nærvær? Vil det ikke være klokere å merke seg tegnet på Jesu nærvær og handle i samsvar med det?

Liv på en paradisisk jord

Stadig flere gir akt på tegnet på Jesu nærvær. Kristian, en ung mann i Tyskland, skriver: «Det er dystre tider nå. Det er ingen tvil om at vi lever i ’de siste dager’.» Han og hans kone bruker mye tid på å snakke med andre om det messianske rike. Frank bor også i Tyskland. Han og hans kone oppmuntrer andre med det gode budskap fra Bibelen. Frank sier: «På grunn av forholdene i verden er det mange i dag som er bekymret for framtiden. Vi forsøker å oppmuntre dem med Bibelens profetier om en paradisisk jord.» Kristian og Frank bidrar dermed til oppfyllelsen av ett trekk ved Jesu tegn — forkynnelsen av det gode budskap om Riket. — Matteus 24: 14.

Når de siste dager når sitt klimaks, skal Jesus fjerne denne gamle verdensordning og dem som støtter den. Det messianske rike vil så administrere tingene på jorden, og som forutsagt blir det paradisiske forhold her. Menneskene vil bli frigjort fra sykdom og død, og de døde vil bli oppreist til liv på jorden. Dette er de enestående framtidsutsiktene som venter dem som ser tidenes tegn. Vil det ikke være klokt å lære mer om tegnet og hva en må gjøre for å få overleve enden for denne verdensordning? Dette burde absolutt være noe som alle tar høyst alvorlig. — Johannes 17: 3.

[Uthevet tekst på side 4]

Jesus forutsa en rekke hendelser som til sammen skulle utgjøre et tegn som det ville være mulig å oppfatte overalt på jorden

[Uthevet tekst på side 6]

Ser du et mønster, et sammensatt tegn av verdensomfattende betydning?

[Ramme/bilder på side 6]

KJENNETEGN PÅ DE SISTE DAGER

Krig i et omfang som savner sidestykke. — Matteus 24: 7; Åpenbaringen 6: 4

Hungersnød. — Matteus 24: 7; Åpenbaringen 6: 5, 6, 8

Pest. — Lukas 21: 11; Åpenbaringen 6: 8

Tiltagende lovløshet. — Matteus 24: 12

Jordskjelv. — Matteus 24: 7

Kritiske tider som det er vanskelig å mestre. — 2. Timoteus 3: 1

Overdreven kjærlighet til penger. — 2. Timoteus 3: 2

Ulydighet mot foreldre. — 2. Timoteus 3: 2

Mangel på naturlig hengivenhet. — 2. Timoteus 3: 3

Større kjærlighet til nytelser enn til Gud. — 2. Timoteus 3: 4

Mangel på selvkontroll. — 2. Timoteus 3: 3

Mangel på kjærlighet til det gode. — 2. Timoteus 3: 3

Folk bryr seg ikke om den forestående faren. — Matteus 24: 39

Spottere forkaster beviset for at vi lever i de siste dager. — 2. Peter 3: 3, 4

Verdensomfattende forkynnelse av Guds rike. — Matteus 24: 14

[Bilderettigheter på side 5]

Soldater, første verdenskrig: Fra boken The World War​—A Pictorial History, 1919; fattig familie: AP Photo/Aijaz Rahi; gutt med polio: © WHO/P. Virot