Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra 1. Krønikebok

DET har gått cirka 77 år siden jødene vendte tilbake til sitt hjemland etter å ha vært i landflyktighet i Babylon. Det templet som ble gjenoppbygd av stattholderen Serubabel, har nå eksistert i 55 år. Den viktigste grunnen til at jødene kom tilbake, var at de skulle gjenopprette den sanne tilbedelse i Jerusalem. Men de er ikke nidkjære for tilbedelsen av Jehova. Det er stort behov for oppmuntring, og det er nettopp det den bibelske boken 1. Krønikebok gir.

Når man ser bort fra slektsregistrene, omspenner 1. Krønikebok en periode på omkring 40 år, fra kong Sauls død til kong Davids død. Man mener at boken er skrevet av presten Esra i år 460 fvt. Den er av interesse for oss fordi den gir innsikt i tilbedelsen ved templet og inneholder detaljerte opplysninger om Messias’ slektslinje. Som en del av Guds inspirerte Ord inneholder 1. Krønikebok et budskap som styrker vår tro og øker vår forståelse av Bibelen. — Hebreerne 4: 12.

NAVNELISTER AV STOR VERDI

(1. Krønikebok 1: 1 til 9: 44)

Esra tar med detaljerte slektsregistre av minst tre grunner: for å sikre at bare de menn som har myndighet til det, tjener som prester, for å stadfeste de forskjellige stammenes arvelodder og for å bevare opplysninger om den slektslinjen som fører fram til Messias. I oversikten dokumenteres jødenes avstamning helt tilbake til det første menneske. Det er ti generasjoner fra Adam til Noah og deretter ti generasjoner fram til Abraham. Etter at sønnene til Ismael, sønnene til Abrahams medhustru Ketura og sønnene til Esau er blitt nevnt, tar Esra for seg ættelinjene til Israels tolv sønner. — 1. Krønikebok 2: 1.

Det blir gitt særlig mange opplysninger om Judas etterkommere, siden det er blant dem man finner kong Davids kongelige slektslinje. Det er 14 generasjoner fra Abraham til David og deretter 14 generasjoner fram til jødene blir bortført til Babylon. (1. Krønikebok 1: 27, 34; 2: 1—15; 3: 1—17; Matteus 1: 17) Esra nevner så etterkommerne av stammene på østsiden av Jordan, og deretter kommer ættelisten til Levis sønner. (1. Krønikebok 5: 1—24; 6: 1) Så følger en liste over noen av de andre stammene vest for Jordan og en detaljert oversikt over Benjamins etterkommere. (1. Krønikebok 8: 1) Navnene på de første som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon, blir også oppgitt. — 1. Krønikebok 9: 1—16.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 18 — Hvem var far til Sjelah — Kainan eller Arpaksjad? (Lukas 3: 35, 36) Det var Arpaksjad som var far til Sjelah. (1. Mosebok 10: 24; 11: 12) Navnet «Kainan» i Lukas 3: 36 kan være en forvanskning av ordet «kaldeere».  Hvis dette er tilfellet, kan det ha stått i den opprinnelige teksten: «sønn av kaldeeren Arpaksjad». Eller det kan være at navnene Kainan og Arpaksjad brukes om én og samme person. Det er verdt å merke seg at det ikke er alle håndskrifter som inneholder uttrykket «sønn av Kainan». — Lukas 3: 36, NW, fotnoten.

2: 15 — Var David Isais sjuende sønn? Nei. Isai hadde åtte sønner, og David var den yngste. (1. Samuelsbok 16: 10, 11; 17: 12) En av Isais sønner døde øyensynlig barnløs. Ettersom denne sønnen var uten betydning for slektslinjen, utelot Esra navnet hans.

3: 17 — Hvorfor blir Jekonjas sønn Sjealtiel i Lukas 3: 27 omtalt som sønn av Neri? Det var Jekonja som var far til Sjealtiel. Men Neri gav tydeligvis Sjealtiel sin datter til hustru. Lukas omtalte Neris svigersønn som Neris sønn akkurat som han omtalte Josef som sønn av Heli, Marias far. — Lukas 3: 23.

3: 17—19 — Hvordan var Serubabel, Pedaja og Sjealtiel i familie med hverandre? Serubabel var sønn av Pedaja, som var bror til Sjealtiel. Noen steder i Bibelen blir Serubabel imidlertid omtalt som Sjealtiels sønn. (Matteus 1: 12; Lukas 3: 27) En mulig forklaring er at Pedaja døde og Sjealtiel oppfostret Serubabel. Eller det kan være at Sjealtiel døde barnløs, at Pedaja inngikk svogerekteskap med hans enke, og at Serubabel var dette ekteparets førstefødte. — 5. Mosebok 25: 5—10.

5: 1, 2 — Hva innebar det for Josef at han fikk førstefødselsretten? Det innebar at han fikk en dobbelt arvelodd. (5. Mosebok 21: 17) Han ble dermed stamfar til to stammer, Efraim og Manasse. De andre av Israels sønner fikk bare én stamme hver.

Hva vi kan lære:

1: 1 til 9: 44. Slektsregistrene til virkelige personer viser at den sanne tilbedelse er basert på kjensgjerninger, ikke på sagn og myter.

4: 9, 10. Jehova besvarte Jabes’ oppriktige bønn om at han på en fredelig måte måtte få utvidet sitt område, slik at flere gudfryktige mennesker kunne bo der. Vi som nidkjært tar del i arbeidet med å gjøre disipler, må likeledes be oppriktige bønner til Gud om vekst blant hans tilbedere.

5: 10, 18—22. På kong Sauls tid beseiret stammene øst for Jordan hagrittene, som var mer enn dobbelt så mange som dem. Årsaken til seieren var at disse tapre mennene stolte på Jehova og søkte hjelp fra ham. La oss etterligne dem ved å ha full tillit til Jehova i vår åndelige krigføring mot fiender som er mange flere enn oss. — Efeserne 6: 10—17.

9: 26, 27. De levittiske portvaktene hadde en betrodd stilling. De hadde nøkkelen til inngangen til de hellige tempelområdene. De åpnet trofast portene hver dag. Vi er blitt betrodd den oppgaven å oppsøke mennesker i vårt distrikt og hjelpe dem til å begynne å tilbe Jehova. Bør ikke vi være like pliktoppfyllende og trofaste som de levittiske portvaktene?

DAVID HERSKER SOM KONGE

(1. Krønikebok 10: 1 til 29: 30)

Selve beretningen begynner med skildringen av hvordan kong Saul og tre av hans  sønner dør i slaget mot filisterne på Gilboa-fjellet. David, Isais sønn, blir konge over Juda stamme. Menn fra alle stammene kommer til Hebron og gjør ham til konge over hele Israel. (1. Krønikebok 11: 1—3) Kort tid etter dette inntar han Jerusalem. Senere fører israelittene paktens ark til Jerusalem «med gledesrop og med hornlyd og . . . [spiller] høyt på strengeinstrumenter og harper». — 1. Krønikebok 15: 28.

David uttrykker ønske om å bygge et hus for den sanne Gud. Jehova bestemmer at det er Salomo som skal få dette privilegiet, men inngår en pakt med David om et rike. David fortsetter sine felttog mot Israels fiender, og Jehova gir ham den ene seieren etter den andre. En urettmessig folketelling fører til at 70 000 dør. Etter at David gjennom en engel har fått beskjed om å reise et alter for Jehova, kjøper han et sted av jebusitten Ornan. David begynner å gjøre «en stor mengde forberedelser» til å bygge et «overmåte storslått» hus for Jehova på dette stedet. (1. Krønikebok 22: 5) Han organiserer levittenes tjeneste, som blir mer detaljert beskrevet i denne boken enn noe annet sted i Bibelen. Kongen og folket gir store bidrag til templet. Etter å ha regjert i 40 år dør David «mett av dager, rikdom og ære; og hans sønn Salomo [begynner] å regjere i hans sted». — 1. Krønikebok 29: 28.

Svar på bibelske spørsmål:

11: 11 — Hvorfor sies det at det var 300 som ble slått, og ikke 800, som det står i parallellberetningen i 2. Samuelsbok 23: 8? Den fremste av Davids tre tapreste menn var Jasjobam, også kalt Josjeb-Bassjebet. De to andre var Eleasar og Sjammah. (2. Samuelsbok 23: 8—11) Grunnen til forskjellen i de to beretningene kan være at de omtaler forskjellige bedrifter utført av samme mann.

11: 20, 21 — Hvilken status hadde Abisjai i forhold til Davids tre fremste «veldige menn»? Abisjai var ikke en av de tre fremste «veldige menn» som tjente David. Men som det framgår av 2. Samuelsbok 23: 18, 19, var han fører for 30 krigere og var mer fremtredende enn noen av dem. Abisjai hadde et ry som de tre fremste «veldige menn» fordi han hadde utført en like stor bragd som den som Jasjobam hadde utført.

12: 8 — Hvorfor kunne det sies at de gadittiske krigerne «hadde ansikter som løveansikter»? Disse tapre mennene støttet David i ødemarken. Håret deres hadde vokst seg langt. Den lange hårprakten gav dem et fiendtlig, løvelignende utseende.

13: 5 — Hva er «Egypt-elven»? Noen har ment at dette uttrykket hentyder til en arm av Nilen. Men de fleste er av den oppfatning at det dreier seg om «Egypt-elvedalen», en lang ravine som utgjorde det lovte lands sørvestlige grense. — 4. Mosebok 34: 2, 5; 1. Mosebok 15: 18.

16: 30 — Hva ligger det i uttrykket ’vri seg i smerte på grunn av Jehova’? Uttrykket «smerte» blir her brukt på en billedlig måte og betegner ærefrykt og dyp respekt for Jehova.

16: 1, 37—40; 21: 29, 30; 22: 19 — Hvilken ordning for tilbedelse hadde Israel fra den tiden da paktens ark ble ført til Jerusalem, og til templet ble bygd? Da David førte Arken  til Jerusalem og satte den i det teltet han hadde fått laget, hadde den ikke stått i tabernaklet på mange år. Etter at Arken var blitt ført til Jerusalem, ble den stående i teltet der. Tabernaklet var i Gibeon, der øverstepresten Sadok og hans brødre frambar de ofre som var foreskrevet i Loven. Denne ordningen fortsatte inntil templet i Jerusalem stod ferdig. Da templet var klart, ble tabernaklet ført fra Gibeon til Jerusalem, og Arken ble oppbevart i Det aller helligste i templet. — 1. Kongebok 8: 4, 6.

Hva vi kan lære:

13: 11. I stedet for å bli opprørt og gi Jehova skylden når våre bestrebelser ikke fører fram, må vi analysere situasjonen og prøve å finne ut hva som var årsaken til at vi mislyktes. David gjorde uten tvil dette. Han lærte av sine feil, og ved å følge den rette framgangsmåten lyktes det ham senere å føre Arken til Jerusalem. *

14: 10, 13—16; 22: 17—19. Vi bør alltid nærme oss Jehova i bønn og søke hans ledelse før vi foretar oss noe som kan få konsekvenser for oss i åndelig henseende.

16: 23—29. Tilbedelsen av Jehova bør være det viktigste i vårt liv.

18: 3. Jehova oppfyller sine løfter. Gjennom David oppfylte han sitt løfte om å gi Abrahams ætt hele Kanaans land, som strakte seg «fra Egypt-elven til den store elven, elven Eufrat». — 1. Mosebok 15: 18; 1. Krønikebok 13: 5.

21: 13—15. Jehova befalte engelen å stanse pesten fordi Han føler med sitt folk når det lider. Ja, «hans barmhjertighetsgjerninger er svært mange». *

22: 5, 9; 29: 3—5, 14—16. Selv om David ikke fikk lov til å bygge Jehovas tempel, støttet han gavmildt byggingen. Hvorfor? Fordi han forstod at alt det han eide, hadde han fått takket være Jehovas godhet. Hvis vi har en lignende takknemlig innstilling, vil den få oss til også å være gavmilde.

24: 7—18. Ordningen med de 24 presteavdelingene som David innførte, var i kraft da Jehovas engel viste seg for Sakarja, døperen Johannes’ far, og opplyste at Johannes skulle bli født. Sakarja var medlem av «Abijas avdeling», og det var mens han utførte tjeneste i templet da turen var kommet til hans avdeling, at engelen kom med denne kunngjøringen til ham. (Lukas 1: 5, 8, 9) Den sanne tilbedelses historie dreier seg om virkelige — ikke mytiske — personer. Også i vår tid er tilbedelsen av Jehova godt organisert, og hvis vi samarbeider lojalt med dem som utgjør «den tro og kloke slave», vil vi bli velsignet. — Matteus 24: 45.

Tjen Jehova «med en gledefylt sjel»

Første Krønikebok inneholder ikke bare slektsregistre. Boken er også en beretning om hvordan David førte paktens ark til Jerusalem, om hans store seirer, om forberedelsene til å bygge templet og om hvordan de levittiske prestene ble inndelt i avdelinger. Alt det Esra forteller i 1. Krønikebok, må avgjort ha vært til gagn for israelittene og ha hjulpet dem til å framelske større nidkjærhet for tilbedelsen av Jehova ved templet.

For et fint eksempel David var ved å la tilbedelsen av Jehova være det viktigste i sitt liv! I stedet for å søke å oppnå spesielle privilegier for seg selv bestrebet David seg på å gjøre Guds vilje. Vi blir oppmuntret til å følge hans råd om å tjene Jehova «med et helt hjerte og med en gledefylt sjel». — 1. Krønikebok 28: 9.

[Fotnoter]

[Oversikt/bilder på sidene 8 til 10]

(Se den trykte publikasjonen)

Generasjonene fra Adam til Noah (1056 år)

4026 fvt. Adam

130 år ⇩

Set

105 ⇩

Enosj

90 ⇩

Kenan

70 ⇩

Mahalalel

65 ⇩

Jared

162 ⇩

Enok

65 ⇩

Metusjalah

187 ⇩

Lamek

182 ⇩

2970 f.v.t NOAH blir født

Generasjonene fra Noah til Abraham (952 år)

2970 fvt. Noah

502 år ⇩

Sem

100 ⇩

VANNFLOMMEN 2370 fvt.

Arpaksjad

35 ⇩

Sjelah

30 ⇩

Eber

34 ⇩

Peleg

30 ⇩

Reu

32 ⇩

Serug

30 ⇩

Nakor

29 ⇩

Tarah

130 ⇩

2018 fvt. ABRAHAM blir født

Fra Abraham til David: 14 generasjoner (911 år)

2018 fvt. Abraham

100 år

Isak

60 ⇩

Jakob

ca. 88 ⇩

Juda

⇩

Peres

⇩

Hesron

⇩

Ram

⇩

Amminadab

⇩

Nahsjon

⇩

Salmon

⇩

Boas

⇩

Obed

⇩

Isai

⇩

1107 fvt. DAVID blir født