«De som drar ned til havet med skip»

PÅ HAVNEN i Gloucester i Massachusetts i USA står det en bronsestatue av en mann som står til rors fast bestemt på å styre båten sin gjennom en storm. Statuen er et minnesmerke over de tusener av fiskere fra Gloucester som har omkommet på havet. På sokkelen og på en minnetavle i nærheten står disse ordene fra Salme 107: 23, 24: «De som drar ned til havet med skip, som driver sitt arbeid på store vann, de ser Herrens gjerninger og Hans under på dypet.» — Den norske King James-oversettelsen.

Å ha sitt arbeid på de rike fiskebankene i Atlanterhavet er et farefullt liv. Man vet at i årenes løp har så mange som 5368 menn fra Gloucester, som nå har en befolkning på omkring 30 000, mistet livet når de har vært ute på havet og fisket. Minnetavlen forteller: «Noen ble overrasket av hylende vinder og bølger så høye som fjell forårsaket av en katastrofal nordøstvind. Noen møtte sin skjebne alene i en liten dory som hadde drevet bort fra den skonnerten som tok dem med ut på bankene. Noen båter kolliderte i stormer og sank. Andre ble kjørt ned av dampskip i skipsleiene.»

Minnesmerket står der som et trist vitnesbyrd om det slit og de farer fiskerne har opplevd gjennom århundrene. Forestill deg alle de tårene som er blitt grått over tapet av ektemenn, fedre, brødre og sønner. Men Jehova Gud glemmer ikke enkene, de farløse eller dem som har mistet livet på havet. Apostelen Johannes pekte mot noe som hører framtiden til: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem.» (Åpenbaringen 20: 13) Når de blir oppreist, kommer de som har dratt «ned til havet med skip», virkelig til å få se ’Herrens underfulle gjerninger’.