Framelsk ekte ydmykhet
Framelsk ekte ydmykhet
«Det ydmyke folk vil du frelse.» — 2. SAMUELSBOK 22: 28.
1, 2. Hva har mange av verdens herskere hatt til felles?
PYRAMIDENE i Egypt står der til minne om menn som en gang hersket i det landet. Andre som har satt spor etter seg opp gjennom historien, er Sankerib av Assyria, Aleksander den store av Hellas og Julius Cæsar av Roma. Én ting som er felles for alle disse herskerne, er at de i ettertid ikke har ord på seg for å ha vært ydmyke. — Matteus 20: 25, 26.
2 Kan du se for deg at noen av de herskerne som er nevnt i det første avsnittet, pleide å lete etter noen småkårsfolk i sitt rike som kunne trenge litt oppmuntring? Nei, vi kan ikke lett se for oss at de gjorde det. Vi kan heller ikke tenke oss at de oppsøkte de enkle hjemmene til borgere som følte seg knust, for å sette mot i dem. De hadde en helt annen holdning til enkle, beskjedne mennesker enn det som universets Høyeste Hersker, Jehova Gud, har!
Det største eksempel når det gjelder ydmykhet
3. Hvordan behandler den Høyeste Hersker sine undersåtter på jorden?
3 Jehova er ufattelig stor og opphøyd, men likevel «farer hans øyne over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham». (2. Krønikebok 16: 9) Og hva er det Jehova gjør når han finner ydmyke tilbedere som føler seg knust på grunn av forskjellige prøvelser? På en måte «bor» han hos slike mennesker ved sin hellige ånd «for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjenopplive de knustes hjerte». (Jesaja 57: 15) Hans ’gjenopplivede’ tilbedere blir dermed bedre i stand til igjen å tjene ham med glede. Gud viser virkelig stor ydmykhet!
4, 5. a) Hva syntes salmisten om Guds måte å herske på? b) Hva ligger det i det at Gud «bøyer seg ned»?
4 Ingen annen i hele universet har ydmyket seg i samme grad som det Den Suverene Herre har gjort for å hjelpe syndige mennesker. Salmisten kunne skrive: «Jehova er blitt opphøyd over alle nasjonene; hans herlighet er over himlene. Hvem er som Jehova vår Gud, han som danner sin bolig i det høye? Han bøyer seg ned for å se på himmel og jord; fra støvet reiser han den ringe opp; fra askegropen opphøyer han den fattige.» — Salme 113: 4—7.
5 Merk deg at det står at Jehova «bøyer seg ned». Han er så opphøyd at han må ’bøye seg ned’ (eller, som noen bibeloversettelser sier: ’ydmyke seg’) for å vise oss små mennesker oppmerksomhet. Det er godt å vite at vår Gud viser ydmykhet på denne måten for kjærlig å ta seg av sine ufullkomne tilbedere på jorden. (2. Samuelsbok 22: 36) Det er helt fjernt for Jehova Gud å ha en hovmodig, overlegen holdning, for han er ren og hellig. Hos ham finnes det overhodet ikke noe hovmod. — Jevnfør Markus 7: 22, 23.
Hvorfor Jesus var ydmyk
6. Hva er det største Jehova har gjort som uttrykk for sin ydmykhet?
6 Det største Gud har gjort som uttrykk for sin ydmykhet og kjærlighet, er at han overførte sin kjære førstefødte Sønns liv til jorden for at han skulle bli født her og vokse opp som et menneske og derved skulle kunne frelse menneskene. (Johannes 3: 16) Jesus lærte oss sannheten om sin himmelske Far og gav så avkall på sitt fullkomne menneskeliv for å ta bort «verdens synd». (Johannes 1: 29; 18: 37) Han gjenspeilte til fullkommenhet sin Fars egenskaper, deriblant hans ydmykhet, og var villig til å gjøre alt det Gud bad ham om å gjøre. Ingen annen av Guds skapninger har noen gang vært et bedre eksempel enn ham når det gjelder ydmykhet og kjærlighet. Det var ikke alle som satte pris på Jesu ydmykhet. Hans fiender så på ham som «den ringeste av menneskene». (Daniel 4: 17) Men apostelen Paulus forstod at hans trosfeller burde etterligne Jesus og være ydmyke overfor hverandre. — 1. Korinter 11: 1; Filipperne 2: 3, 4.
7, 8. a) Hvordan lærte Jesus å være ydmyk? b) Hvilken oppfordring kommer Jesus med til potensielle disipler?
7 Paulus framhevet Jesu gode eksempel da han skrev: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik. Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet. Hva mer er, da han av utseende og væremåte befant seg som et menneske, ydmyket han seg og ble lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl.» — Filipperne 2: 5—8.
8 Noen lurer kanskje på hvordan Jesus lærte å være ydmyk. Det gjorde han som følge av det nære forholdet han hadde til sin himmelske Far fra tidenes morgen, mens han tjente som Guds «mesterarbeider» da alt ble skapt. (Ordspråkene 8: 30) Etter opprøret i Eden kunne Guds Førstefødte være vitne til den ydmykhet hans Far viste ved den måten han behandlet syndige mennesker på. Da Jesus var på jorden, reflekterte han derfor sin Fars ydmykhet og kom med denne oppfordringen: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — Matteus 11: 29; Johannes 14: 9.
9. a) Hva var det Jesus likte med barn? b) Hva lærte Jesus disiplene ved å bruke et barn?
9 Fordi Jesus viste ekte ydmykhet, var ikke små barn redd for ham. De hadde tvert imot lyst til å være sammen med ham. Han på sin side viste at han var glad i barn, og viste dem oppmerksomhet. (Markus 10: 13—16) Hva var det Jesus likte så godt med barn? De hadde ønskverdige egenskaper som noen av hans voksne disipler ikke alltid la for dagen. Vi vet at små barn ser på voksne som slike som står over dem. Det ser vi av alle de spørsmålene de stiller. Ja, sammenlignet med mange voksne er barn mer lærevillige, og de blir ikke så lett stolte som det voksne blir. En gang kalte Jesus et lite barn til seg og sa til disiplene: «Hvis dere ikke vender om og blir som små barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.» Så tilføyde han: «Enhver som vil ydmyke seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike.» (Matteus 18: 3, 4) Jesus kom med denne normen: «Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» — Lukas 14: 11; 18: 14; Matteus 23: 12.
10. Hvilke spørsmål skal vi ta for oss?
10 Denne sannheten reiser viktige spørsmål. Våre muligheter til å oppnå evig liv er delvis avhengig av at vi framelsker ekte ydmykhet, men hvorfor synes vi at det noen ganger er vanskelig å være ydmyke? Hvorfor er det en utfordring for oss å svelge vår stolthet og å reagere med ydmykhet når vi møter prøvelser? Og hva vil hjelpe oss til å klare å framelske ekte ydmykhet? — Jakob 4: 6, 10.
Hvorfor det er vanskelig å være ydmyk
11. Hvorfor er det ikke overraskende at det er vanskelig å være ydmyk?
11 Hvis du sliter med å være ydmyk, er du ikke alene om det. I 1920 drøftet dette bladet (den engelske utgaven) Bibelens veiledning angående ydmykhet og skrev blant annet: «Når vi således ser hvor stor vekt Herren legger på ydmykhet, bør det oppmuntre alle sanne disipler til å framelske denne egenskapen daglig.» Så kom denne innrømmelsen: «Til tross for alle disse formaningene fra Skriftene ser det ut til at menneskenaturen er så fordervet at de som blir Herrens folk, og som forplikter seg til å løpe på denne måten, opplever flere vanskeligheter og får mer å slite med i denne saken enn med hensyn til noe som helst annet.» Her ble det nevnt én av årsakene til at de kristne må anstrenge seg kraftig for å være ydmyke — vår syndige menneskenatur, som gjør at vi lengter etter å bli sett opp til. Det er fordi vi er etterkommere av et syndig par, Adam og Eva, som gav etter for selviske ønsker. — Romerne 5: 12.
12, 13. a) Hvordan gjør verden det vanskelig for de kristne å vise ydmykhet? b) Hvem gjør vår kamp for å framelske ydmykhet enda vanskeligere?
12 En annen grunn til at det kan være vanskelig å vise ydmykhet, er at vi lever i en verden som oppmuntrer folk til å strebe etter å være bedre enn andre. Et av de vanlige målene i denne verden er å gå inn for å tilfredsstille det syndige «kjødets begjær og øynenes begjær» og ’på en iøynefallende måte vise fram de midler en har å leve av’. (1. Johannes 2: 16) Jesu disipler derimot skal ikke la seg lede av slike verdslige begjær, men heller holde ’sitt øye klart’ og fokusere på det å gjøre Guds vilje. — Matteus 6: 22—24, 31—33; 1. Johannes 2: 17.
13 En tredje grunn til at det er vanskelig å framelske og legge for dagen ydmykhet, er at det er Satan Djevelen som er denne verdens hersker, og det er jo ham hovmod opprinnelig skriver seg fra. (2. Korinter 4: 4; 1. Timoteus 3: 6) Satan prøver å få andre til å etterligne hans dårlige egenskaper. Han prøvde for eksempel å få Jesus til å tilbe ham mot at han skulle gi Jesus «alle verdens riker og deres herlighet». Men Jesus, som alltid var ydmyk, avviste Djevelens tilbud. (Matteus 4: 8, 10) Satan prøver også å friste de kristne til å søke ære for seg selv. Men ydmyke kristne anstrenger seg for å følge Jesu eksempel og lar derfor all pris og ære gå til Gud. — Markus 10: 17, 18.
Hvordan vi kan framelske og legge for dagen ydmykhet
14. Hva er «en falsk ydmykhet»?
14 I brevet til kolosserne advarte apostelen Paulus mot «en falsk ydmykhet», at man later som om man er ydmyk, for å gjøre inntrykk på andre. De som bare spiller ydmyke, er ikke åndelige mennesker. De avslører i stedet at de i virkeligheten er «oppblåst» av stolthet. (Kolosserne 2: 18, 23) Jesus viste til noen eksempler på slik falsk ydmykhet. Han fordømte fariseerne for at de bad bønner for syns skyld, og for at de fastet med et sørgmodig ansikt som de gjorde stygt for at andre skulle se at de fastet. For at våre personlige bønner skal ha verdi i Guds øyne, må vi be på en ydmyk måte. — Matteus 6: 5, 6, 16.
15. a) Hva kan vi gjøre for å fortsette å være ydmyke? b) Kan du nevne noen som var gode eksempler ved sin ydmykhet?
15 Noe som kan hjelpe oss til å fortsette å være ydmyke, er å fokusere på våre beste forbilder, Jehova Gud og Jesus Kristus. Det innebærer at vi regelmessig studerer Bibelen og bibelsk studiemateriell som kommer fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Et slikt studium er svært viktig for kristne tilsynsmenn «for at [deres] hjerte ikke skal opphøye seg over [deres] brødre». (5. Mosebok 17: 19, 20; 1. Peter 5: 1—3) Tenk på alle de gode eksemplene vi har på mennesker som ble velsignet for sin ydmyke innstilling — Rut, Hanna og Elisabet og mange flere. (Rut 1: 16, 17; 1. Samuelsbok 1: 11, 20; Lukas 1: 41—43) Tenk også på alle de gode eksemplene vi har i framstående menn som forble ydmyke i tjenesten for Jehova, slike som David, Josjia, døperen Johannes og apostelen Paulus. (2. Krønikebok 34: 1, 2, 19, 26—28; Salme 131: 1; Johannes 1: 26, 27; 3: 26—30; Apostlenes gjerninger 21: 20—26; 1. Korinter 15: 9) Og hva med alle dem i den kristne menighet i nyere tid som har vist ydmykhet? Ved å meditere over disse eksemplene vil vi bli hjulpet til å vise «ydmykhet overfor hverandre». — 1. Peter 5: 5.
16. Hvordan hjelper den kristne tjeneste oss til å være ydmyke?
16 Noe annet som kan hjelpe oss til å være ydmyke, er å delta regelmessig i den kristne tjeneste. Ydmykhet kan komme til nytte når vi henvender oss til fremmede vi treffer fra hus til hus og andre steder. Det er særlig tilfellet når noens førstereaksjon på budskapet om Riket er likegyldighet eller uforskammethet. Vi får ofte innvendinger mot det vi tror på, og ydmykhet kan hjelpe oss til å fortsette å besvare spørsmål «med et mildt sinn og dyp respekt». (1. Peter 3: 15) Ydmyke tjenere for Gud har flyttet til nye distrikter og har hjulpet mennesker med en annen kultur og en annen levestandard. De har kanskje ydmykt måttet hanskes med den vanskelige oppgaven å lære seg et nytt språk for bedre å kunne hjelpe dem de har ønsket å forkynne det gode budskap for. Dette er virkelig rosverdig! — Matteus 28: 19, 20.
17. Hvilke kristne forpliktelser krever ydmykhet?
17 Mange har ydmykt innfridd sine kristne forpliktelser ved å la andres interesser komme foran sine egne. Det krever for eksempel ydmykhet av en kristen far å ta tid fra egne gjøremål for å forberede og lede et lærerikt bibelstudium med barna sine. Ydmykhet hjelper også barn til å ære sine ufullkomne foreldre og være lydige mot dem. (Efeserne 6: 1—4) Kvinner som har en ikke-troende mann, kommer ofte opp i situasjoner som krever at de er ydmyke, når de prøver å vinne sin ektefelle ved sin «rene livsførsel forbundet med dyp respekt». (1. Peter 3: 1, 2) Ydmykhet og selvoppofrende kjærlighet er også verdifulle egenskaper når vi tar oss av syke og gamle foreldre. — 1. Timoteus 5: 4.
Ydmykhet løser problemer
18. Hvordan kan ydmykhet hjelpe oss til å få problemer ut av verden?
18 Alle Guds tjenere på jorden er ufullkomne. (Jakob 3: 2) Fra tid til annen kan det derfor oppstå uoverensstemmelser eller misforståelser mellom to kristne. Kanskje den ene har en gyldig grunn til å anklage den andre for noe. Vanligvis kan slike situasjoner løses ved at man følger dette rådet: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» (Kolosserne 3: 13) Det skal innrømmes at det ikke er lett å følge dette rådet, men ydmykhet vil hjelpe oss til å gjøre det.
19. Hva må vi huske på når vi snakker med en som har gjort oss oppbrakt?
19 Noen ganger føler man kanskje at en gyldig grunn man har til å bebreide en annen, er for alvorlig til at man bare kan overse den. Da kan ydmykhet hjelpe en til å gå til den som en mener har såret en, med det for øye å gjenopprette freden. (Matteus 18: 15) Én grunn til at problemer mellom kristne noen ganger vedvarer, er at den ene av partene eller begge to er for stolte til å innrømme at de er skyld i det som har skjedd. Eller det kan være at den som tar initiativet til å gå til den andre med saken, gjør det på en selvrettferdig, kritisk måte. Hvis man derimot legger ekte ydmykhet for dagen, vil man langt på vei kunne løse mange uoverensstemmelser.
20, 21. Hva er noe av det som aller best kan hjelpe oss til å være ydmyke?
20 Noe som er viktig for å kunne utvikle ydmykhet, er å be om Guds hjelp og ånd. Men husk at det er de ydmyke Gud gir ufortjent godhet, deriblant sin hellige ånd. (Jakob 4: 6) Så hvis du har en uoverensstemmelse med en trosfelle, bør du be Jehova hjelpe deg til ydmykt å innrømme all skyld du måtte ha, liten eller stor. Hvis du er blitt såret og den andre oppriktig sier at han er lei seg for det, bør du ydmykt tilgi. Dersom du synes det er vanskelig å gjøre det, bør du i bønn søke Jehovas hjelp til å renske ditt hjerte for det hovmod som måtte være igjen der.
21 Det at vi forstår hvor mange fordeler det er ved å være ydmyk, bør få oss til å framelske denne dyrebare egenskapen og ta vare på den. Og vi har jo så fine eksempler vi kan ta lærdom av — Jehova Gud og Jesus Kristus! Glem aldri denne forsikringen Jehova har kommet med: «Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv.» — Ordspråkene 22: 4.
Spørsmål vi kan meditere over
• Hvem er våre beste eksempler når det gjelder å være ydmyk?
• Hvorfor er det vanskelig å framelske ydmykhet?
• Hva kan hjelpe oss til å være ydmyke?
• Hvorfor er det så viktig at vi fortsetter å være ydmyke?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 26]
Jesus viste ekte ydmykhet
[Bilde på side 28]
Verden oppmuntrer folk til å prøve å være bedre enn andre
[Rettigheter]
WHO photo by L. Almasi/K. Hemzǒ
[Bilde på side 29]
Ydmykhet hjelper oss til å henvende oss til fremmede i vår tjeneste
[Bilde på side 30]
Uoverensstemmelser kan ofte bli løst ved at vi i ydmykhet og kjærlighet legger saken bak oss
[Bilder på side 31]
De kristne viser ydmykhet på mange måter