God oppførsel gir positive resultater

PÅ EN liten øy utenfor sørkysten av Japan begynte en mor og hennes tre barn å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. På dette avsidesliggende stedet er folk svært tradisjonsbundne, og da naboene oppdaget hva denne moren holdt på med, begynte de å overse henne hver gang de traff henne. «Det som såret meg mest, var ikke at de overså meg, men at de også gav mannen min og barna våre en kald skulder,» forteller hun. Likevel sa hun til barna: «Vi må fortsette å hilse på naboene for Jehovas skyld.» — Matteus 5: 47, 48.

Hjemme lærte hun barna å være høflige selv om andre ikke var det. Familien pleide å dra til noen varme kilder i nærheten, og i bilen på vei dit øvde barna på å hilse. Når barna kom inn i badeanlegget, hilste de alltid blidt «Konnichiwa!» — «God dag!» Familien fortsatte tålmodig å hilse på alle de traff, selv om naboene fremdeles behandlet dem kjølig. Folk kunne likevel ikke unngå å legge merke til barnas gode manerer.

Omsider var det én nabo og deretter enda en som svarte «Konnichiwa». Etter to år gjengjeldte nesten alle i byen familiens hilsener, og de hadde også begynt å hilse på hverandre og var blitt vennligere. Viseborgermesteren ville gjerne gjøre litt stas på barna fordi de hadde bidratt til denne positive forandringen. Men moren forsikret ham om at de bare gjorde det som kristne bør gjøre. Senere deltok en av sønnene — sammen med andre fra hele øya — i en konkurranse om å holde en tale, og da fortalte han hvordan moren hadde lært familien å hilse høflig på andre uansett hvordan de reagerte. Han vant førsteprisen for denne talen, og den ble trykt i byens avis. I dag er familien veldig glad for at det å følge kristne prinsipper gav slike positive resultater. Det er mye lettere å fortelle andre om det gode budskap når de er vennlige.