’Den kjærlighet dere har til hverandre, blir stadig større’

JAPAN ble rammet av en rekke naturkatastrofer i 2004, blant annet tyfoner, flommer og jordskjelv. De fikk store konsekvenser for mange mennesker, også mange som er Jehovas vitner. (Forkynneren 9: 11) Disse ulykkene gav imidlertid Jehovas vitner anledning til å vise hverandre broderlig hengivenhet. — 1. Peter 1: 22.

For eksempel gikk en elv i det sentrale Japan over sine bredder etter massiv nedbør i juli måned. Flommen skadet mer enn 20 hus som tilhørte noen som er Jehovas vitner. I en Rikets sal stod vannet nesten en meter høyt. Jehovas vitner fra nabomenighetene kom raskt til unnsetning. Hundrevis av frivillige vasket husene, som var fulle av slam og gjørme. Rikets sal ble fullstendig rengjort og reparert på bare to uker.

Den 23. oktober ble det samme området rammet av et jordskjelv som målte 6,8 på Richters skala. Minst 40 mennesker omkom, og mer enn 100 000 måtte evakueres fra hjemmene sine. Vann, gass og elektrisitet ble borte. Selv om skjelvets episenter lå bare 50 kilometer unna, ble Rikets sal, som nettopp var blitt renovert etter flommen, ikke skadet. Salen ble omgående et midlertidig nødhjelpssenter. Kristne tilsynsmenn undersøkte raskt om deres kristne brødre og søstre var i god behold, og var lettet da de fant ut at ingen var kommet til skade eller var døde. Seks Jehovas vitner som var blitt rammet av flommen i juli, meldte seg tidlig neste morgen til å levere mat og vann til det jordskjelvrammede området. Hjelpeforsyningene kom fram bare noen timer etter skjelvet.

«De som var blitt rammet av flommen, så på hjelpearbeidet i forbindelse med jordskjelvet som en mulighet til å uttrykke sin takknemlighet for den hjelpen de selv hadde fått,» forteller en tilsynsmann. «De arbeidet hardt fra tidlig morgen til sen kveld. Og ansiktene deres strålte av glede!»

Verken flomkatastrofer eller jordskjelv kan ødelegge det kjærlighetens bånd som knytter Jehovas vitner sammen i et kristent brorskap. Når slike katastrofer inntreffer, erfarer de kristne tvert imot det som apostelen Paulus sa til sine medtroende i Tessalonika: «Den kjærlighet dere hver især har til hverandre, blir stadig større.» — 2. Tessaloniker 1: 3.