Hoseas profeti hjelper oss til å vandre med Gud

«Etter Jehova skal de vandre.» — HOSEA 11: 10.

1. Hvilket symbolsk drama finner vi i Hoseas bok?

LIKER du skuespill med interessante hovedpersoner og spennende handling? Den bibelske boken Hosea inneholder et slikt skuespill — et symbolsk drama. * Dette dramaet handler om forholdene i familien til Jehovas profet Hosea, og det blir knyttet til det billedlige ekteskapet Jehova inngikk med det gamle Israel ved hjelp av den mosaiske lovpakten.

2. Hva vet vi om Hosea?

² Bakgrunnen for dramaet finner vi i Hosea, kapittel 1. Hosea bodde tydeligvis i tistammeriket Israel (også kalt Efraim, etter navnet på den dominerende stammen). Han profeterte i regjeringstiden til de sju siste kongene i Israel, og mens Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. (Hosea 1: 1) Hosea må derfor ha profetert i minst 59 år. Boken hans ble fullført kort tid etter 745 fvt. Likevel er den fremdeles aktuell, ettersom flere millioner i dag har valgt å leve slik som det ble forutsagt: «Etter Jehova skal de vandre.» — Hosea 11: 10.

En oversikt

3, 4. Forklar kort hva Hosea, kapitlene 1 til 5, handler om.

³ En kort oversikt over Hosea, kapitlene 1 til 5, vil styrke vår beslutning om å vandre med Gud ved å vise tro og leve etter hans vilje. Innbyggerne i Israel gjorde seg skyldige i åndelig ekteskapsbrudd, men hvis de angret, ville Gud vise dem barmhjertighet. Dette ble illustrert ved den måten Hosea behandlet sin kone, Gomer, på. Etter at hun hadde født ham ett barn, fikk hun to barn som tydeligvis ble født utenfor ekteskap. Hosea tok henne likevel tilbake, på samme måte som Jehova var villig til å vise barmhjertighet mot de israelittene som angret. — Hosea 1: 1 til 3: 5.

⁴ Jehova Gud hadde en rettssak med Israel, for det var ingen sannhet, kjærlig godhet eller kunnskap om Gud i landet. Han skulle kreve til regnskap både det avgudsdyrkende Israel og det egensindige Juda. Men når folket var «hardt trengt», ville de søke Jehova. — Hosea 4: 1 til 5: 15.

Dramaet utspiller seg

5, 6. a) Hvor utbredt var utukt i tistammeriket Israel? b) Hvorfor er advarselen til det gamle Israel aktuell for oss?

⁵ Jehova sa til Hosea: «Gå, skaff deg en utukts hustru og utukts barn, for ved utukt vender landet seg visselig bort og følger ikke lenger Jehova.» (Hosea 1: 2) Hvor utbredt var utukt i Israel? Vi leser: «Utuktens ånd har fått dem [folket i tistammeriket] til å fare vill, og ved utukt går de bort fra å være  underlagt sin Gud. . . . deres døtre driver utukt og deres svigerdøtre begår ekteskapsbrudd. . . . hva mennene angår, så er det med skjøgene de går avsides, og med de kvinnelige tempelprostituerte de ofrer.» — Hosea 4: 12—14.

⁶ Både åndelig og fysisk utukt florerte i Israel. Jehova ville derfor kreve israelittene «til regnskap». (Hosea 1: 4; 4: 9) Denne advarselen er aktuell for oss, for Jehova skal kreve til regnskap dem som praktiserer umoral, og dem som deltar i uren gudsdyrkelse i dag. De som derimot vandrer med Gud, de oppfyller hans krav til ren tilbedelse og er klar over at «ingen som er utuktig . . . har noen arv i Kristi og Guds rike». — Efeserne 5: 5; Jakob 1: 27.

7. Hva var Hoseas ekteskap med Gomer et symbol på?

⁷ Da Hosea giftet seg med Gomer, var hun tydeligvis jomfru, og hun var en trofast hustru da hun ’fødte ham en sønn’. (Hosea 1: 3) I det symbolske dramaet svarer dette til det at Jehova kort tid etter at han hadde utfridd israelittene av slaveriet i Egypt i 1513 fvt., inngikk en pakt med dem — en pakt som kan sammenlignes med en kontrakt om et rent ekteskap. Ved å godta betingelsene i pakten lovte israelittene at de skulle være trofaste mot sin «ektemann og eier», Jehova. (Jesaja 54: 5) Hoseas rene ekteskap med Gomer var altså et symbol på det billedlige ekteskapet mellom Israel og Gud. Men situasjonen skulle forandre seg.

8. Hvordan oppstod tistammeriket Israel, og hva kan du si om gudsdyrkelsen der?

⁸ Hoseas kone, Gomer, ble «gravid igjen og fødte en datter». Denne datteren og et barn hun fikk senere, unnfanget hun antagelig i utroskap. (Hosea 1: 6, 8) Gomer var jo et bilde på Israel, så du spør kanskje: Hvordan kan man si at Israel gjorde seg skyldig i utroskap? I 997 fvt. hadde ti av Israels stammer revet seg løs fra stammene Juda og Benjamin i sør. Kalvedyrkelsen var blitt innført i det nordlige tistammeriket Israel for at folket ikke skulle dra til Juda for å tilbe Jehova i hans tempel i Jerusalem. Tilbedelsen av den falske guden Ba’al, med dens sexorgier, var blitt utbredt i Israel.

9. Hva skjedde med Israel, som forutsagt i Hosea 1: 6?

⁹ Da Gomer fødte sitt andre barn, som hun sannsynligvis fikk som følge av ekteskapsbrudd, gav Gud Hosea befaling om hvilket navn barnet skulle få: «Gi henne navnet Lo-Ruhama [som betyr «hun ble ikke vist barmhjertighet»], for jeg skal ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus — nei, jeg skal visselig føre dem bort.» (Hosea 1: 6) Jehova ’førte dem bort’ da assyrerne førte israelittene i fangenskap i 740 fvt. Men mot tostammeriket Juda viste Jehova barmhjertighet, og han frelste dem, men ikke ved bue, sverd, krig, hester eller hestfolk. (Hosea 1: 7) I løpet av én natt i år 732 drepte en eneste engel 185 000 assyriske soldater som truet Judas hovedstad, Jerusalem. — 2. Kongebok 19: 35.

Jehovas rettssak med Israel

10. Hva var Gomers ekteskapsbrudd et bilde på?

¹⁰ Gomer forlot Hosea og ble «en utukts hustru», for hun levde i et utenomekteskapelig forhold med en annen mann. Dette var et bilde på det at Israel inngikk politiske allianser med avgudsdyrkende nasjoner og begynte å stole på dem. De gav disse nasjonenes guder  æren for sin materielle velstand istedenfor å gi Jehova æren. Israel overtrådte også ekteskapspakten med Jehova ved å delta i falsk gudsdyrkelse. Det er ikke rart at Jehova hadde en rettssak med nasjonen Israel, som hadde gjort seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd. — Hosea 1: 2; 2: 2, 12, 13.

11. Hva skjedde med lovpakten da Jehova tillot at Israel og Juda ble ført i landflyktighet?

¹¹ Hvilken straff måtte Israel betale for å ha forlatt sin Ektemann og Eier? Jehova fikk israelittene «til å gå ut i ødemarken», det vil si Babylonia. Det var jo babylonerne som beseiret Assyria, det landet som israelittene var blitt ført i landflyktighet til i 740 fvt. (Hosea 2: 14) Selv om Jehova på den måten sørget for at tistammeriket fikk sin ende, opphevet han ikke sin ekteskapspakt med det opprinnelige tolvstammeriket Israel eller den mosaiske lovpakten, som det var grunnlagt på. Og han opphevet heller ikke det billedlige ekteskapet da han tillot at babylonerne ødela Jerusalem i 607 og folket i Juda ble ført i fangenskap. Dette forholdet opphørte først etter at de jødiske lederne hadde forkastet Jesus Kristus og sørget for å få ham drept i år 33. — Kolosserne 2: 14.

Jehova formaner Israel

12, 13. Hva er hovedinnholdet i Hosea 2: 6—8, og hvordan passet dette på Israel?

¹² Jehova formante Israel til å «fjerne sin utukt», men denne utuktige «kvinnen» ville gå etter dem som lidenskapelig elsket henne. (Hosea 2: 2, 5) Jehova sa: «Derfor, se, jeg innhegner din vei med torner; og jeg vil sette opp en steinmur mot henne, slik at hun ikke finner sine egne stier. Og hun kommer med sikkerhet til å løpe etter sine lidenskapelige elskere, men hun skal ikke innhente dem; og hun kommer sannelig til å lete etter dem, men hun skal ikke finne dem. Og hun blir nødt til å si: ’Jeg vil gå og vende tilbake til min mann, den første, for jeg hadde det bedre den gang enn nå.’ Men hun erkjente ikke at det var jeg som hadde gitt henne kornet og den søte vinen og oljen, og at jeg hadde latt henne få sølv i overflod, og gull, som de gjorde bruk av for Ba’al [eller: «som de laget et bilde av Ba’al av», NW, fotnoten].» — Hosea 2: 6—8.

¹³ Israel søkte hjelp hos de nasjonene som hadde vært hennes «lidenskapelige elskere», men ingen av dem kunne hjelpe henne. Det var som om hun var omgitt av ugjennomtrengelig tornekratt, slik at de ikke kunne nå henne for å gi henne hjelp. Etter at assyrerne hadde beleiret hovedstaden, Samaria, i tre år, falt byen i 740, og tistammeriket gjenoppstod aldri. Bare enkelte av de fangne israelittene ville innse hvor bra situasjonen hadde vært da forfedrene deres tjente Jehova. Disse ville ta avstand fra Ba’al-dyrkelsen og fornye sitt paktsforhold til Jehova.

Vi ser nærmere på dramaet

14. Hvordan hadde det seg at Hosea gjenopptok sitt ekteskapelige samliv med Gomer?

¹⁴ For bedre å forstå forbindelsen mellom Hoseas familiesituasjon og Israels forhold til Jehova kan vi tenke over disse ordene: «Jehova sa videre til meg: ’Gå igjen bort og elsk en kvinne som er elsket av en venn og begår  ekteskapsbrudd.’» (Hosea 3: 1) Hosea gjorde som han fikk befaling om, og kjøpte Gomer tilbake fra den mannen som hun hadde levd sammen med. Etterpå formante Hosea sin kone bestemt: «I mange dager skal du bo som min. Du skal ikke drive utukt, og du skal ikke komme til å tilhøre en annen mann.» (Hosea 3: 2, 3) Gomer reagerte positivt på tilrettevisningen, og Hosea gjenopptok sitt ekteskapelige samliv med henne. Hvordan passet dette med den måten Jehova behandlet innbyggerne i Israel og Juda på?

15, 16. a) Hva var betingelsene for at Gud skulle vise barmhjertighet mot sitt tuktede folk? b) Hvordan er Hosea 2: 18 blitt oppfylt?

¹⁵ Mens de landflyktige fra Israel og Juda var i fangenskap i Babylon, brukte Jehova sine profeter til å ’tale til deres hjerte’. Folket måtte vise anger og vende tilbake til sin Ektemann og Eier, slik som Gomer hadde vendt tilbake til sin ektemann, for at Jehova skulle vise dem barmhjertighet. Han ville da føre sitt tuktede, hustrulignende folk ut av den babylonske «ødemarken» og tilbake til Juda og Jerusalem. (Hosea 2: 14, 15) Det løftet oppfylte han i 537 fvt.

¹⁶ Gud oppfylte også dette løftet: «Jeg [skal] på den dagen i sannhet slutte en pakt i forbindelse med markens ville dyr og himlenes flygende skapninger og jordens kryp, og buen og sverdet og krig skal jeg bryte i stykker og fjerne fra landet, og jeg vil la dem legge seg ned i trygghet.» (Hosea 2: 18) Den jødiske rest som vendte tilbake til sitt hjemland, bodde trygt og trengte ikke å være redd for dyrene. Denne profetien fikk også en oppfyllelse i 1919, da de som var igjen av det åndelige Israel, ble utfridd av «Babylon den store», den falske religions verdensrike. Disse bor nå trygt i et åndelig paradis sammen med sine medarbeidere, som har håp om å få leve evig på jorden. Dyriske karaktertrekk eksisterer ikke blant de sanne kristne. — Åpenbaringen 14: 8; Jesaja 11: 6—9; Galaterne 6: 16.

Hva vi kan lære

17—19. a) Hvilke av Guds egenskaper blir vi her oppfordret til å etterligne? b) Hvordan bør Jehovas barmhjertighet og medfølelse berøre oss?

¹⁷ Gud er barmhjertig og medfølende, og det bør vi også være. Dette er noe av det vi lærer av de første kapitlene i Hosea. (Hosea 1: 6, 7; 2: 23) Det at Gud var villig til å vise de angrende israelittene barmhjertighet, er i harmoni med det inspirerte ordspråket: «Den som dekker over sine overtredelser, kommer ikke til å ha framgang, men den som bekjenner dem og forlater dem, skal bli vist barmhjertighet.» (Ordspråkene 28: 13) Salmistens ord er også oppmuntrende for angrende syndere: «Ofre for Gud er en sønderbrutt ånd; et sønderbrutt og knust hjerte, Gud, forakter du ikke.» — Salme 51: 17.

 ¹⁸ Hoseas profeti framhever hvor medfølende og barmhjertig den Gud vi tilber, er. Selv om noen viker av fra hans rettferdige veier, kan de angre og vende om. Gjør de det, tar Jehova hjertelig imot dem. Han viste barmhjertighet mot angrende medlemmer av nasjonen Israel, som han hadde inngått et billedlig ekteskap med. Til tross for at de var ulydige mot Jehova og ’voldte Israels Hellige smerte’, var han «barmhjertig; . . . Og han fortsatte å huske at de var kjød». (Salme 78: 38—41) En slik barmhjertighet bør motivere oss til å fortsette å vandre med vår medfølende Gud, Jehova.

¹⁹ Selv om slike synder som mord, tyveri og ekteskapsbrudd var utbredt i Israel, ’talte Jehova til hennes hjerte’. (Hosea 2: 14; 4: 2) Når vi på vår side tenker over Jehovas barmhjertighet og medfølelse, bør det røre ved vårt hjerte og styrke vårt personlige forhold til ham. Så vi kan spørre oss selv: Hvordan kan jeg i større grad etterligne Jehovas barmhjertighet og medfølelse i mitt forhold til andre? Hvis en bror eller en søster sårer meg og så ber om tilgivelse, er jeg da like rede til å tilgi som Jehova er? — Salme 86: 5.

20. Nevn et eksempel som viser at vi kan ha tillit til det håpet som Gud gir.

²⁰ Gud gir et sikkert håp. Han lovte for eksempel: «Jeg [vil] gi henne . . . Akor-lavsletten som en inngang til håp.» (Hosea 2: 15) Jehovas hustrulignende organisasjon i gammel tid hadde et sikkert håp om å få komme tilbake til sitt hjemland, der «Akor-lavsletten» lå. Det at dette løftet ble oppfylt, i 537 fvt., gir oss et solid grunnlag for å glede oss over det sikre håpet som Jehova også har gitt oss.

21. Hvilken rolle spiller kunnskap med hensyn til det å vandre med Gud?

²¹ For å fortsette å vandre med Gud må vi stadig ta til oss kunnskap om ham og leve etter det vi lærer. Det var alvorlig mangel på kunnskap om Jehova i Israel. (Hosea 4: 1, 6) Men noen satte stor pris på undervisningen fra Jehova og handlet i samsvar med den, og de ble rikt velsignet. Hosea var en av dem. Det var også de 7000 på Elias tid som ikke hadde bøyd kne for Ba’al. (1. Kongebok 19: 18; Romerne 11: 1—4) Det at vi for vår del er takknemlige for den undervisningen vi får fra Jehova, vil hjelpe oss til å fortsette å vandre med ham. — Salme 119: 66; Jesaja 30: 20, 21.

22. Hvordan skal vi se på frafall?

²² Jehova venter at de mennene som tar ledelsen blant hans folk, tar avstand fra frafall. I Hosea 5: 1 sies det imidlertid: «Hør dette, dere prester, og gi akt, Israels hus, og dere, kongens hus, lytt, for det er dere dommen gjelder; for en felle er dere blitt for Mispa og som et nett spent ut over Tabor.» Frafalne ledere utgjorde en felle og et nett for israelittene — de lokket dem til å dyrke avguder. Tabor-fjellet og et sted som ble kalt Mispa, var sannsynligvis sentre for slik falsk gudsdyrkelse.

23. Hvilken nytte har du hatt av å studere Hosea, kapitlene 1 til 5?

²³ Så langt har Hoseas profeti vist oss at Jehova er en barmhjertig Gud som gir håp, og at han velsigner dem som går inn for å følge hans veiledning og tar avstand fra frafall. La oss derfor, i likhet med de angrende israelittene i gammel tid, søke Jehova og alltid gå inn for å gjøre hans vilje. (Hosea 5: 15) Når vi gjør det, høster vi det som er godt, og vi får den store glede og fred som de som trofast vandrer med Gud, erfarer. — Salme 100: 2; Filipperne 4: 6, 7.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva var Hoseas ekteskap med Gomer et symbol på?

• Hvorfor hadde Jehova en rettssak med Israel?

• Hva har du spesielt festet deg ved av det som står i Hosea, kapitlene 1 til 5?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 18]

Vet du hvem Hoseas kone var et symbol på?

[Bilde på side 19]

Innbyggerne i Samaria ble beseiret av assyrerne i 740 fvt.

[Bilde på side 20]

Et lykkelig folk vender tilbake til sitt hjemland