«Min hjelp kommer fra Jehova»

Jehova velsigner en selvoppofrende innstilling

EN MANN sykler gjennom de dype skogene i Kamerun. I timevis tar han seg fram på oversvømte, gjørmete veier utsatt for mange farer fordi han ønsker å styrke andre. To forkynnere i Zimbabwe går 15 kilometer til fots for å undervise en isolert gruppe. Underveis krysser de flomstore elver mens de balanserer klærne og skoene sine på hodet for å holde dem tørre. En kvinne på et annet sted står opp klokken fire om morgenen for å besøke og undervise en sykepleier som bare har mulighet til å avse en time tidlig på dagen til å studere Bibelen.

Hva har disse menneskene som gjør seg slike anstrengelser, til felles? De er alle heltidsforkynnere blant Jehovas vitner og deltar i arbeidet med å undervise folk i Bibelens sannhet. De tilhører en gruppe som omfatter alminnelige pionerer og spesialpionerer, misjonærer, reisende tilsynsmenn og tusener som utfører frivillig arbeid på Betel-hjem rundt om i verden. Og det som kjennetegner dem, er at de er selvoppofrende. *

Et rett motiv

Jehovas vitner følger apostelen Paulus’ formaning til Timoteus: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» (2. Timoteus 2: 15) Men hva er det som motiverer hundretusener av vitner til å tjene som heltidsforkynnere?

Når heltidsforkynnere blir spurt om hvorfor de anstrenger seg i tjenesten for Jehova, svarer de at de gjør det på grunn av sin kjærlighet til Gud og sine medmennesker. (Matteus 22: 37—39) Og det er slik det bør være, for hvis det ikke er kjærlighet som driver en, vil alle anstrengelser, uansett hvor store de er, være forgjeves. — 1. Korinter 13: 1—3.

En selvoppofrende tjeneste

Alle innviede kristne har tatt imot Jesu oppfordring: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og stadig følge meg.» (Matteus 16: 24) Å fornekte seg selv betyr at en villig overdrar eiendomsretten over seg selv til Jehova Gud og Jesus Kristus og lar seg lede av dem. Dette har fått mange til å begynne å følge en selvoppofrende kurs som heltidstjenere.

Mange vitner gjør seg store anstrengelser for å utvide sin tjeneste for Jehova. Et eksempel på dette er den 56 år gamle Júlia, som er alminnelig pioner i São Paulo i Brasil. «En kinesisk bror ringte og spurte om jeg var villig til å lære meg kinesisk,» forteller hun. «På grunn av alderen min hadde jeg ikke vurdert å lære et nytt språk. Men etter å ha tenkt meg om noen dager tok jeg imot utfordringen. Nå kan jeg holde bibelske presentasjoner på kinesisk.»

 Jehovas vitners avdelingskontor i Peru melder: «I de senere årene har hundrevis av alminnelige pionerer flyttet til ledige distrikter, og de har en modig og selvoppofrende innstilling. De flytter til avsidesliggende steder hvor det ikke finnes primære tjenester, og hvor det er få jobbmuligheter. Disse brødrene og søstrene er villige til å gjøre alt de kan for å kunne bli i sitt tildelte distrikt. Men det viktigste er at deres virksomhet i tjenesten fører til gode resultater mange steder. Reisende tilsynsmenn forteller at det er blitt opprettet nye grupper med hjelp fra disse selvoppofrende pionerene.»

Noen kristne har satt livet på spill for å hjelpe sine trosfeller. (Romerne 16: 3, 4) En kretstilsynsmann i et krigsherjet område i Afrika forteller: «Før min kone og jeg rakk fram til den siste veisperringen mellom det området som var okkupert av opprørerne, og det som var kontrollert av myndighetene, ble vi omringet av fire av opprørernes militære ledere og deres livvakter. De ville vite hvem vi var. Da de undersøkte identitetskortene våre, så de at vi var fra det regjeringskontrollerte området, og de ble mistenksomme. Jeg ble anklaget for å være spion. De bestemte seg derfor for å kaste meg ned i et hull. Jeg forklarte dem hvem vi var, og til slutt lot de oss gå.» Så takknemlige menighetene var for at det lyktes dette selvoppofrende ekteparet å besøke dem!

Trass i de vanskeligheter heltidstjenerne blir stilt overfor, øker antallet av dem verden over. (Jesaja 6: 8) Disse flittige arbeiderne setter pris på det privilegium det er å tjene Jehova. Millioner av andre lovpriser nå Jehova i en lignende selvoppofrende ånd. Jehova på sin side velsigner dem rikelig. (Ordspråkene 10: 22) Disse arbeidsomme menneskene har tillit til at Jehova vil fortsette å velsigne og støtte dem, og de har samme innstilling som salmisten som sang: «Min hjelp kommer fra Jehova.» — Salme 121: 2.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 9]

«Ditt folk skal møte villig fram på din militære styrkes dag.» — SALME 110: 3

[Ramme på side 8]

JEHOVA SETTER PRIS PÅ SINE TROFASTE TJENERE

«Bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» — 1. Korinter 15: 58.

«Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» — Hebreerne 6: 10.