Hvordan bli mer fleksibel og ta imot nye utfordringer i forkynnelsen

«Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen.» — 1. KORINTER 9: 22.

1, 2. a) Hvordan viste apostelen Paulus seg å være en dyktig forkynner? b) Hva sa Paulus om sin holdning til det oppdraget han hadde fått?

HAN følte seg vel sammen med både verdensvante intellektuelle og alminnelige mennesker. Det han sa, virket overbevisende på så vel romerske rangspersoner som frygiske bønder. Det han skrev, virket motiverende på både liberale grekere og konservative jøder. Hans argumentasjon var logisk og ugjendrivelig, og hans ord gikk rett til hjertet på folk. Uansett hvem han var i kontakt med, forsøkte han å finne noe de hadde felles, slik at han kunne ta utgangspunkt i det for å hjelpe dem til å få tro på Kristus. — Apostlenes gjerninger 20: 21.

² Mannen var apostelen Paulus. Han var tydeligvis en dyktig forkynner som var innstilt på å ta imot nye utfordringer. (1. Timoteus 1: 12) Jesus Kristus gav ham i oppdrag å «bære [hans] navn ut til nasjonene så vel som til konger og Israels sønner». (Apostlenes gjerninger 9: 15) Hvilken holdning hadde Paulus til dette oppdraget? Han sa: «Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen. Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» (1. Korinter 9: 19—23) Hva kan vi lære av Paulus’ eksempel, og hvordan kan dette hjelpe oss til å oppnå bedre resultater i vår forkynnelse og undervisning?

En mann som hadde forandret seg, tok imot utfordringen

3. Hvordan så Paulus på de kristne før han ble omvendt?

³ Hadde Paulus alltid vært vennlig og tålmodig og dermed godt skikket for det oppdraget han fikk? Nei, langt ifra! Drevet av religiøs fanatisme hadde Saulus (som Paulus tidligere var kjent som) utsatt Kristi etterfølgere for voldsom forfølgelse. Som ung mann hadde han samtykt i mordet på Stefanus. Senere hadde han skånselsløst jaget og forfulgt de kristne. (Apostlenes gjerninger 7: 58; 8: 1, 3; 1. Timoteus 1: 13) Han fortsatte å ’ånde trussel og mord mot Herrens disipler’. Han nøyde seg ikke med å forfølge de troende i Jerusalem, men fortsatte sin hatkampanje så langt nordover som til Damaskus. — Apostlenes gjerninger 9: 1, 2.

4. Hvilke forandringer måtte Paulus gjøre for å kunne utføre sitt oppdrag?

⁴ Årsaken til Paulus’ intense hat til kristendommen kan godt ha vært at han var overbevist om at denne nye troen ville føre til at jødedommen ble blandet med ikke-jødiske, uønskede ideer og derved ble fordervet. Paulus hadde jo vært «en fariseer», som betyr «en atskilt». (Apostlenes gjerninger 23: 6) Forestill deg hvor sjokkert han må ha blitt da han fikk vite at Gud hadde utvalgt ham til å forkynne om Kristus, og det for ikke-jøder! (Apostlenes gjerninger 22: 14, 15; 26: 16—18) Fariseerne ville jo ikke engang spise sammen med dem som de betraktet som syndere! (Lukas 7: 36—39) Det må ha krevd mye av Paulus å revurdere sitt syn og bringe det i samsvar med Guds vilje, som går ut på at alle slags mennesker skal bli frelst. — Galaterne 1: 13—17.

5. Hvordan kan vi etterligne Paulus i vår tjeneste?

⁵ Vi må kanskje gjøre noe lignende. Nå som vi møter mennesker fra stadig flere land og  språkgrupper i distriktet vårt, må vi samvittighetsfullt granske vår holdning og kvitte oss med de fordommene vi måtte ha. (Efeserne 4: 22—24) Enten vi er klar over det eller ikke, er vi alle blitt preget av vår sosiale bakgrunn og av vår skolegang. Dette kan ha gitt oss fordommer og gjort oss forutinntatte og lite tilpasningsdyktige. Hvis vi skal klare å finne og hjelpe velvillige mennesker, må vi overvinne slike svakheter. (Romerne 15: 7) Det gjorde Paulus. Han tok imot den utfordring det var å utvide sin tjeneste. Motivert av kjærlighet utviklet han seg til en dyktig forkynner og lærer, som vi gjør vel i å etterligne. Når vi studerer den tjeneste som ’apostelen for nasjonene’ utførte, vil vi se at han var årvåken og oppmerksom, fleksibel og kreativ når han forkynte og underviste. * — Romerne 11: 13.

Hvordan Paulus tilpasset seg skiftende omstendigheter

6. Hvordan viste Paulus at han var oppmerksom på sine tilhøreres bakgrunn, og hva førte det til?

⁶ Paulus viste at han var oppmerksom på sine tilhøreres trosoppfatninger og bakgrunn. I sin tale til kong Agrippa II nevnte han at kongen var «vel kjent med alle skikkene så vel som stridsspørsmålene blant jøder». På en dyktig måte brukte Paulus så det han visste om Agrippas trosoppfatninger, og drøftet saker som kongen hadde god kjennskap til. Paulus resonnerte på en så klar og overbevisende måte at Agrippa sa: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.» — Apostlenes gjerninger 26: 2, 3, 27, 28.

7. Hvordan viste Paulus at han var fleksibel, da han forkynte for en folkemengde i Lystra?

⁷ Paulus var også fleksibel. Legg merke til hvor annerledes han gikk fram da han forsøkte å overtale en folkemengde i byen Lystra til å la være å tilbe ham og Barnabas som guder. Det er blitt  sagt at innbyggerne i denne byen, som snakket lykaonisk, var blant dem der i området som hadde minst utdanning, og som var mest overtroiske. Ifølge Apostlenes gjerninger 14: 14—18 pekte Paulus på at skaperverket og naturens gaver viser at Skaperen, den sanne Gud, står langt over alle andre. Resonnementet var lett å følge, og det ser ut til at det «hindret folkeskarene i å ofre» til Paulus og Barnabas.

8. Hvordan viste Paulus at han var fleksibel, til tross for at han kunne ha sterke meninger om visse ting?

⁸ Paulus var naturligvis ikke fullkommen, og av og til hadde han sterke meninger om visse ting. En gang da han ble angrepet på en ydmykende og urettferdig måte, brukte han sterke ord mot en jøde som het Ananias. Men da han fikk vite at det var øverstepresten han hadde fornærmet uten å være klar over det, bad han straks om unnskyldning. (Apostlenes gjerninger 23: 1—5) I Aten ble Paulus til å begynne med «opprørt . . . da han så at byen var full av avgudsbilder». Men i sin tale på Mars-høyden (Areopagos) gav han ikke uttrykk for irritasjon over dette. Han henvendte seg til atenerne der hvor de pleide å møtes, og tok utgangspunkt i noe de var kjent med, ved å nevne deres alter «for en ukjent gud» og ved å sitere noen av dikterne deres. — Apostlenes gjerninger 17: 16—28.

9. Hvordan viste Paulus at han var dyktig til å tenke ut nye måter å legge fram budskapet på?

⁹ Paulus viste at han var dyktig til å tenke ut nye måter å legge fram budskapet på, avhengig av hvem han henvendte seg til. Han tok i betraktning den kultur og det miljø som hadde påvirket deres måte å tenke på. Da han skrev til de kristne i Roma, hadde han i tankene at de bodde i hovedstaden til datidens verdensmakt. Et hovedpunkt i hans brev til de kristne i Roma hadde med makt å gjøre — at den makt Adams synd har til å spre forderv, blir overgått av Kristi makt til å gjenløse. Paulus skrev til de kristne i Roma og andre steder på et språk som kunne appellere til hjertet deres. — Romerne 1: 4; 5: 14, 15.

10, 11. Nevn et eksempel på at Paulus brukte illustrasjoner som var tilpasset dem han henvendte seg til. (Se også fotnoten.)

¹⁰ Hvordan gikk Paulus fram når han ville forklare dype bibelske sannheter? Han var en mester i å bruke illustrasjoner fra dagliglivet som var lette å forstå, for å klargjøre kompliserte åndelige begreper. Paulus visste for eksempel at de som bodde i Roma, kjente til ordningen med slaver, som var utbredt i hele Romerriket. Mange av dem han skrev til, var sannsynligvis selv slaver. Paulus brukte derfor slaveriet som en illustrasjon som underbygde hans kraftfulle argumentasjon, da han skrev om at et menneske må velge mellom å være underlagt enten synden eller rettferdigheten. — Romerne 6: 16—20.

¹¹ Ifølge et oppslagsverk var det slik at «blant romerne kunne slavens herre sette slaven fri uten betingelser, eller slaven kunne kjøpe seg fri ved å betale sin herre. Slaven kunne også få sin frihet hvis eierforholdet ble overført til en gud». En frigitt slave kunne fortsette å arbeide for sin herre mot betaling. Paulus hentydet øyensynlig til denne skikken da han skrev om at den enkelte velger hvilken herre han vil tjene — synden eller rettferdigheten. De kristne i Roma var blitt utfridd fra synden, og nå var det Gud som var deres eier. De var fri til å tjene Gud, men de kunne fortsatt velge å tjene synden — deres tidligere herre — hvis de ville det. Denne enkle og lettfattelige illustrasjonen ville få de kristne i Roma til å spørre seg selv: Hvilken herre tjener jeg? *

 Lær av Paulus’ eksempel

12, 13. a) Hva må vi gjøre for å nå hjertet til de mange forskjellige menneskene vi forkynner for? b) Hvilke framgangsmåter synes du har gitt gode resultater når du har forkynt for folk med ulik bakgrunn?

¹² Hvis vi skal kunne nå hjertet til de mange forskjellige menneskene vi forkynner for, må vi i likhet med Paulus være årvåkne og oppmerksomme, fleksible og kreative. For å hjelpe dem til å forstå det gode budskap ønsker vi å gjøre mer enn å opprette overfladisk kontakt, si noe bestemt vi har forberedt oss på, eller levere litt bibelsk litteratur. Vi går inn for å finne ut hva de trenger, hva de er opptatt av, hva de liker og ikke liker, hva de er redd for, og hvilke fordommer de har. Rikets forkynnere verden over er ivrige etter å gjøre dette selv om det krever stor omtanke og innsats. Jehovas vitners avdelingskontor i Ungarn melder for eksempel: «Brødrene viser respekt for utlendingers skikker og livsstil og venter ikke at utlendinger skal følge lokale skikker.» Forkynnerne andre steder i verden bestreber seg på å ha den samme holdningen.

¹³ I et land i Det fjerne østen er de fleste mennesker opptatt av helsespørsmål, barneoppdragelse og utdanning. Forkynnerne der forsøker å ta utgangspunkt i disse emnene i stedet for å snakke om for eksempel kompliserte samfunnsproblemer eller de stadig verre verdensforholdene. I en storby i USA, derimot, har forkynnerne lagt merke til at folk i et bestemt område av byen er opptatt av slike emner som korrupsjon, trafikkproblemer og kriminalitet. Forkynnerne der oppnår gode resultater ved å bruke disse emnene som utgangspunkt for bibelske samtaler. Uansett hvilket emne det er aktuelt å velge, går målbevisste forkynnere inn for å være positive og oppmuntrende og legger vekt på den praktiske verdien av å leve etter Bibelens prinsipper nå og på de lyse framtidsutsiktene Guds Ord forteller om. — Jesaja 48: 17, 18; 52: 7.

14. Nevn eksempler på hvordan vi som forkynnere kan tilpasse oss folks ulike behov og omstendigheter.

¹⁴ Siden folk har veldig forskjellig bakgrunn når det gjelder kultur, utdanning og religion, vil det være bra å variere den måten vi presenterer budskapet på. Når vi snakker med noen som tror på en Skaper, men ikke på Bibelen, sier vi ikke det samme som når vi snakker med noen som ikke tror at det finnes en Gud. Vi presenterer budskapet på en annen måte for en som forbinder all religiøs litteratur med indoktrinering, enn for en som godtar Bibelens lære. Som nevnt må vi også ta i betraktning at det kan være store forskjeller i utdanningsnivået til dem vi snakker  med. De som er dyktige til å undervise i Bibelen, bruker argumenter og illustrasjoner som passer til den aktuelle situasjonen. — 1. Johannes 5: 20.

Hjelp til nye forkynnere

15, 16. Hvorfor er det behov for å lære opp nye forkynnere?

¹⁵ Paulus var ikke bare opptatt av å forbedre sine egne undervisningsmetoder. Han så behovet for å lære opp dem som var yngre enn ham, deriblant Timoteus og Titus, slik at de kunne bli dyktige forkynnere. (2. Timoteus 2: 2; 3: 10, 14; Titus 1: 4) Også i vår tid er det stort behov for opplæring av nye forkynnere.

¹⁶ I 1914 var det omkring 5000 forkynnere verden over; i dag er det hver uke omkring 5000 nye som blir døpt! (Jesaja 54: 2, 3; Apostlenes gjerninger 11: 21) Når de nye begynner å komme sammen med den kristne menighet og ønsker å delta i forkynnelsen, trenger de opplæring og veiledning. (Galaterne 6: 6) Det er viktig at vi bruker de metodene som Herren Jesus brukte, når vi skal lære opp nye disipler. *

17, 18. Hvordan kan vi hjelpe de nye til å få selvtillit i tjenesten?

¹⁷ Da Jesus sendte ut apostlene, nøyde han seg ikke med å finne et sted med mange mennesker og si til apostlene at de skulle begynne å snakke med dem. Først forklarte han dem hvorfor forkynnelsesarbeidet må utføres, og viste hvilken viktig rolle bønn spiller i den forbindelse. Så sørget han for at de fikk tre grunnleggende ting: en partner, et distrikt å gå i og et budskap. (Matteus 9: 35—38; 10: 5—7; Markus 6: 7; Lukas 9: 2, 6) Vi kan gjøre det samme. Enten vi hjelper vårt eget barn, en som nylig har begynt å studere Bibelen, eller en som ikke har deltatt i forkynnelsen på en stund, er det passende å treffe slike forberedelser.

¹⁸ De nye kan trenge mye hjelp for å få tilstrekkelig selvtillit til å holde fram budskapet om Riket. Kan du hjelpe en ny med å forberede en enkel presentasjon som vekker interesse? Ute på feltet bør du la ham få lære av hvordan du går fram, når du tar de første besøkene. Da følger du mønsteret til Gideon, som sa til dem som kjempet sammen med ham: «Dere skal lære av å se på meg, og slik skal dere gjøre.» (Dommerne 7: 17) Gi deretter den nye muligheten til å delta. Gi ham oppriktig ros for det han gjør, og når det passer slik, kan du kort komme med forslag til forbedringer.

19. Hva vil du gjøre for å kunne ’fullføre din tjeneste’?

¹⁹ For å bli i stand til å ’fullføre vår tjeneste’ vil vi gå inn for å bli mer fleksible i den måten vi presenterer budskapet på. Og vi ønsker å lære opp nye forkynnere til å gjøre det samme. Når vi tenker på hvor viktig målet vårt er — at vi ønsker å formidle kunnskap om Gud, kunnskap som fører til frelse — er vi overbevist om at det er alle anstrengelser vel verdt å bli «alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen». — 2. Timoteus 4: 5; 1. Korinter 9: 22.

[Fotnote]

Husker du?

• På hvilke måter kan vi etterligne Paulus i vår forkynnelse?

• På hvilke områder må vi kanskje forandre innstilling?

• Hva kan vi gjøre for alltid å framholde et positivt budskap?

• Hva trenger nye forkynnere for å få større selvtillit?

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 29]

I sin forkynnelse og undervisning var apostelen Paulus årvåken og oppmerksom, fleksibel og kreativ

[Uthevet tekst på side 31]

Jesus sørget for at hans disipler fikk tre grunnleggende ting: en partner, et distrikt å gå i og et budskap

[Bilde pår side 28]

Ved å være fleksibel klarte Paulus å få god kontakt med forskjellige slags mennesker

[Bilde på side 30]

Forkynnelsen blir mer virkningsfull hvis vi tar folks kulturbakgrunn i betraktning

[Bilde på side 31]

Fleksible forkynnere som tar imot nye utfordringer, hjelper nye forkynnere med å forberede seg til felttjenesten