’Forkynn frigivelse for fangene’

VED begynnelsen av sin tjeneste uttalte Jesus at det hørte med til hans oppdrag å «forkynne frigivelse for fangene». (Lukas 4: 18) I tråd med sin Herres eksempel forkynner de sanne kristne det gode budskap om Guds rike for «alle slags mennesker», noe som fører til at mange blir frigjort fra åndelig fangenskap og hjulpet til å få et bedre liv. — 1. Timoteus 2: 4.

I dag innbefatter dette arbeidet å forkynne for mennesker som er fanger i bokstavelig forstand — slike som sitter i fengsel for å ha begått forskjellige kriminelle handlinger, og som gjerne ønsker å bli frigjort åndelig sett. Gled deg over følgende rapport om Jehovas vitners forkynnelse i fengsler i Ukraina og andre land i Europa.

Fra narkomane til kristne

Serhii, som er 38 år, har sittet bak lås og slå i 20 år. * Han fullførte til og med sin skolegang i fengselet. Han forteller: «For flere år siden kom jeg i fengsel for drap, og jeg har ennå en stund igjen å sone. Jeg oppførte meg som en tyrann i fengselet, og andre fanger var redd meg.» Fikk dette ham til å føle seg fri? Nei. I mange år var Serhii slave av narkotika, alkohol og tobakk.

Så en dag var det en medfange som forkynte Bibelens sannhet for ham. Det var som en lysstråle i mørket. I løpet av noen måneder ble han kvitt sin avhengighet av rusmidler, ble en forkynner av det gode budskap og ble døpt. Serhii lever nå et travelt liv i fengselet som heltidstjener for Jehova. Han har hjulpet sju kriminelle til å endre livsstil og bli hans åndelige brødre. Seks av dem er løslatt fra fengselet, men Serhii er fortsatt bak murene. Dette gjør ham ikke opprørt, for han er glad for at han kan hjelpe andre til å bli frigjort fra åndelig fangenskap. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Én av dem Serhii studerte Bibelen med i fengselet, var Victor, en tidligere langer og narkoman. Etter at Victor ble løslatt, fortsatte han å gjøre åndelige framskritt og ble med tiden uteksaminert fra tjenesteopplæringsskolen  i Ukraina. Nå tjener han som spesialpioner i Moldova. Victor forteller: «Jeg begynte å røyke da jeg var åtte, misbruke alkohol da jeg var tolv, og bruke narkotika da jeg var fjorten. Jeg ønsket å forandre livet mitt, men alle mine forsøk mislyktes. Så i 1995, akkurat da min kone og jeg hadde lagt planer om å flytte vekk fra mine dårlige omgangsfeller, ble hun stukket i hjel av en psykotisk person. Livet mitt falt fullstendig i grus. ’Hvor befinner min kone seg nå? Hva skjer når en person dør?’ Jeg hadde mange spørsmål, men var ikke i stand til å finne noen svar. For å fylle det tomrommet jeg følte, begynte jeg å bruke mer og mer narkotika. Jeg ble arrestert for narkotikahandel og ble dømt til fem års fengsel. Der hjalp Serhii meg til å få svar på de spørsmålene jeg hadde. Jeg hadde forsøkt å slutte med narkotika mange ganger, men det var først nå, med hjelp fra Bibelen, at jeg klarte det. Guds Ord utfolder virkelig stor kraft!» — Hebreerne 4: 12.

Forherdede forbrytere forandrer seg

Vasyl brukte aldri narkotika, men unnslapp likevel ikke fengselsstraff. Han forteller: «Kickboksing var min lidenskap. Jeg lærte meg å banke opp folk uten å etterlate sår eller merker på dem.» Vasyl brukte sine voldelige metoder til å rane folk. «Jeg kom i fengsel tre ganger, noe som fikk min kone til å skille seg fra meg. I løpet av det siste fengselsoppholdet på fem år ble jeg kjent med Jehovas vitners litteratur. Den motiverte meg til å lese i Bibelen, men jeg var fremdeles engasjert i det som jeg likte aller best — boksekamper uten regler.

Etter at jeg hadde lest i Bibelen et halvt år, var det imidlertid noe som endret seg inni meg. Det å vinne en kamp gav meg ikke lenger den tilfredsstillelsen det hadde pleid å gi meg. Jeg begynte å analysere livet mitt i lys av det som står i Jesaja 2: 4, og ble klar over at dersom jeg ikke justerte min tankegang, ville jeg komme til å tilbringe resten av livet i fengsel. Jeg kvittet meg derfor med alt kampsportsutstyret og gikk inn for å forbedre min personlighet. Det var ikke enkelt, men meditasjon og bønn hjalp meg gradvis til å legge av de dårlige vanene jeg hadde. Noen ganger bønnfalt jeg med tårer i øynene Jehova om å gi meg kraft  til å klare å slutte med boksingen. Til slutt greide jeg det.

Etter at jeg ble løslatt fra fengselet, ble jeg gjenforent med min familie. Nå arbeider jeg i en kullgruve. Det gir meg nok tid til å ta del i forkynnelsen sammen med min kone og ta meg av mine oppgaver i menigheten.»

Mykola og vennene hans ranet flere banker i Ukraina. Det førte til at han ble dømt til ti års fengsel. Før han kom i fengsel, hadde han vært i kirken bare én gang — for å forberede et ran av denne kirken. Tingene gikk ikke slik han hadde tenkt, men det besøket fikk Mykola til å tro at Bibelen måtte være full av kjedelige historier om ortodokse prester, stearinlys og religiøse høytidsdager. Han forteller: «Jeg vet ikke akkurat hvorfor, men jeg begynte å lese i Bibelen. Jeg ble overrasket da jeg oppdaget at den ikke var slik jeg hadde forestilt meg!» Han bad om å få et bibelstudium og ble døpt i 1999. Når man ser ham nå, er det vanskelig å tro at denne ydmyke menighetstjeneren en gang har vært en farlig, bevæpnet bankraner.

Vladimir ble dømt til døden. Mens han ventet på å bli henrettet, bad han til Gud og lovte å tjene ham dersom han slapp å dø. På den tiden ble så loven endret, og dødsstraffen ble omgjort til livsvarig fengsel. Vladimir ønsket å holde sitt løfte og begynte å lete etter den sanne religion. Han meldte seg på et brevkurs og fikk kursbevis fra en adventistkirke. Likevel var han ikke tilfreds.

Men etter at Vladimir hadde lest bladene Vakttårnet og Våkn opp! i fengselets bibliotek, skrev han til Jehovas vitners avdelingskontor i Ukraina og bad om at noen måtte besøke ham. Da noen brødre i nærheten besøkte ham, oppdaget de at han allerede betraktet seg selv som et av Jehovas vitner, og at han forkynte i fengselet. Han fikk hjelp til å kvalifisere seg til å bli en forkynner av Riket. I skrivende stund venter Vladimir og sju andre i dette fengselet på å bli døpt. Men de har et problem. Siden innsatte med livstidsdommer blir satt sammen i celler etter religiøs overbevisning, har Vladimir og hans cellekamerater samme tro. Så hvem kan de forkynne for? De forkynner det gode budskap for fengselsvaktene og ved å skrive brev.

Nazar flyttet fra Ukraina til Tsjekkia, hvor han sluttet seg til en gjeng med tyver. Det førte til at han fikk en fengselsstraff på tre og et halvt år. Mens han satt i fengsel, fikk han flere ganger besøk av Jehovas vitner fra byen Karlovy Vary. Han reagerte positivt på disse besøkene, lærte sannheten og ble fullstendig rehabilitert. En av sikkerhetsvaktene som fikk se denne forandringen, sa til en av Nazars cellekamerater: «Hvis dere alle blir som ham fra Ukraina, kan jeg definitivt bare se meg om etter en ny jobb.» En annen sa: «Disse Jehovas vitner er virkelig eksperter. Inn i fengselet kommer det en forbryter, og ut av fengselet spaserer det en skikkelig og ordentlig person.» Nå er Nazar kommet hjem igjen. Han har lært seg tømrerfaget og har giftet seg. Han og hans kone er i heltidstjenesten. Så takknemlig han er for at Jehovas vitner besøkte ham i fengselet!

Offisiell anerkjennelse

Det er ikke bare fanger som setter pris på den tjeneste Jehovas vitner utfører. Miroslaw Kowalski, som er talsmann for et av fengslene i Polen, sa om vitnene: «Vi setter stor pris på deres besøk. Noen fanger har en ulykkelig bakgrunn. De er kanskje aldri blitt behandlet som et menneske. . . . Hjelpen [fra vitnene] er svært verdifull, for vi har mangel på personell og pedagoger.»

Fengselsdirektøren ved et annet fengsel i Polen skrev til avdelingskontoret og bad vitnene om å intensivere sin virksomhet i hans fengsel. Hvorfor? Han forklarte: «Hyppigere besøk av representantene for Vakttårnet kan kanskje hjelpe fangene til å utvikle sosialt ønskelige egenskaper og motvirke aggresjon blant dem.»

En ukrainsk avis skrev om en deprimert fange som forsøkte å ta livet sitt, men som så fikk hjelp av Jehovas vitner. «Nå er denne mannen i ferd med å komme seg følelsesmessig,» heter det i meldingen. «Han følger fengselets rutiner og er et eksempel for andre fanger.»

 Hjelp også utenfor fengselsportene

Det er ikke bare inne i fengselet at domfelte personer har nytte av Jehovas vitners arbeid. Det har de også etter at de er blitt løslatt. To kristne kvinner som heter Brigitte og Renate, har i noen år hjulpet kvinner som har kommet ut av fengselet. En tysk avis, Main-Echo Aschaffenburg, sier om dem: «De ser til fanger i tre til fem måneder etter at de er blitt løslatt, og oppmuntrer dem til å finne en mening med livet. . . . De er blitt offisielt anerkjent som frivillige tilsynsførere. . . . De har også en konstruktiv og positiv kontakt med de fengselsansatte.» En rekke tidligere fanger har innviet sitt liv til Jehova etter å ha fått slik hjelp.

Også fengselsbetjenter drar nytte av det bibelske undervisningsarbeidet Jehovas vitner utfører. Et eksempel på det er Roman, som var major i militæret og arbeidet som psykolog i et ukrainsk fengsel. Da han fikk besøk i sitt hjem av Jehovas vitner, tok han imot tilbudet om et bibelstudium. Så fikk han vite at Jehovas vitner ikke hadde tillatelse til å kontakte de innsatte der hvor han arbeidet. Han spurte derfor fengselsdirektøren om å få lov til å bruke Bibelen i sitt arbeid med fangene. Det fikk han lov til, og omkring ti fanger viste interesse. Roman gjorde disse fangene regelmessig kjent med sin voksende kunnskap fra Bibelen, og de anstrengelsene han gjorde seg, brakte utmerkede resultater. Noen av disse fangene fortsatte å gjøre framskritt etter at de ble løslatt, og ble med tiden døpt. Det at Roman fikk se den kraft Guds Ord hadde på dem, fikk ham til å ta sitt eget studium av Bibelen mer alvorlig. Han forlot militæret og fortsatte å bruke Bibelen i sin undervisning. Nå tar han del i forkynnelsesarbeidet sammen med en tidligere fange.

«Her lever vi på Bibelen, bibelsk litteratur og bibelstudium,» skrev en fange. Disse ordene beskriver godt hvor stort behovet er for bibelsk litteratur i noen fengsler. En menighet i Ukraina forteller om det bibelske undervisningsarbeidet i et fengsel i sitt distrikt: «Administrasjonen er takknemlig for den litteraturen vi skaffer dem. Vi leverer dem 60 eksemplarer av hvert nummer av Vakttårnet og Våkn opp!» En annen menighet skriver: «Vi har kontakt med et fengsel som har 20 mindre biblioteker. Vi har forsynt hvert bibliotek med de viktigste av våre publikasjoner. Det ble til sammen 20 esker med litteratur.» I ett fengsel tar fengselsbetjentene vare på bladene våre i en mappe i biblioteket, slik at fangene kan lese hvert nummer.

I 2002 opprettet avdelingskontoret i Ukraina en avdeling som fører tilsyn med forkynnelsen i fengsler. Så langt har denne avdelingen kontaktet omkring 120 fengsler og gitt menigheter i oppdrag å hjelpe de innsatte med å få kjennskap til det gode budskap. Hver måned mottar avdelingen omkring 50 brev fra innsatte, som i de fleste tilfeller ber om litteratur eller et bibelstudium. Avdelingskontoret sender dem bøker, blad og brosjyrer inntil brødre som bor i nærheten, kan kontakte dem.

«Husk på dem som er i lenker,» skrev apostelen Paulus til noen av sine medkristne. (Hebreerne 13: 3) Han siktet til dem som satt i fengsel på grunn av sin tro. I dag husker Jehovas vitner på de innsatte, avlegger besøk i fengsler og ’forkynner frigivelse for fangene’. — Lukas 4: 18.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Fengselsmur i Lviv i Ukraina

[Bilde på side 10]

Mykola

[Bilde på side 10]

Vasyl, sammen med sin kone, Iryna

[Bilde på side 10]

Victor