Juletiden — hva blir det fokusert på?

FOR millioner av mennesker er juledagene og nyttårshelgen en tid til å være sammen med familie og venner, en tid til å fornye hengivenhetens bånd. Mange andre betrakter dette som en tid til å tenke på Jesu Kristi fødsel og hans rolle i forbindelse med menneskenes frelse. I Russland har innbyggerne, til forskjell fra innbyggerne i mange andre land, ikke alltid hatt lov til å feire jul. Selv om de som tilhørte den russisk-ortodokse kirke, åpenlyst hadde feiret jul i flere hundre år, hadde de ikke lov til å gjøre det i det meste av det 20. århundre. Hva var grunnen til den forandringen?

Like etter den kommunistiske bolsjevikrevolusjonen i 1917 førte de sovjetiske myndigheter en aggressiv politikk for å fremme en landsomfattende ateisme. Hele julehøytiden med dens religiøse overtoner ble sterkt mislikt. Staten begynte å drive kampanje mot både jule- og nyttårsfeiringen. Den fordømte til og med åpenlyst disse høytidenes symboler — juletreet og Ded Moroz (Bestefar Frost), russernes motstykke til julenissen.

I 1935 skjedde det en gjennomgripende forandring når det gjaldt den måten russerne feiret disse høytidene på. Man gjeninnførte Bestefar Frost, høytidens tre og nyttårsfeiringen, men med en markant vri. Det ble sagt at Bestefar Frost ville komme med gaver, men ikke i julen; det skulle nå skje første nyttårsdag. På lignende måte skulle det heller ikke være noe juletre lenger. Man skulle ha et nyttårstre! Dermed ble det en stor forandring når det gjaldt hva man fokuserte på i Sovjetunionen. Nyttårsfeiringen erstattet i virkeligheten julen.

Det som skjedde, var at man fikk en helt og holdent verdslig høytid, en høytid som offisielt var uten noen som helst religiøs betydning. Nyttårstreet ble ikke pyntet med religiøse symboler, men med verdslige symboler som framstilte Sovjetunionens framgang. Det russiske bladet Vokrug Sveta skriver: «Gjennom nyttårstreets dekorasjoner i de forskjellige år under den sovjetiske æra kan man følge historien til opprettelsen av et kommunistisk samfunn. Det ble ikke bare laget dekorasjoner som forestilte alminnelige kaniner, istapper og runde brød, men det ble også laget dekorasjoner som så ut som sigder, hammere og traktorer. Disse ble senere erstattet av små figurer av gruvearbeidere, kosmonauter, boreplattformer, raketter og månekjøretøyer.»

Hva med første juledag? Den ble ganske enkelt gjort om til en vanlig arbeidsdag. De som ønsket å holde fast ved den religiøse julefeiringen, kunne gjøre det svært diskré, men med fare for å pådra seg statens misnøye og ubehagelige konsekvenser. Ja, i det 20. århundrets Russland ble det man fokuserte på i juletiden, forandret i en slik grad at det som hadde vært en religiøs høytid, ble erstattet med en verdslig feiring.

 En nyere forandring

I 1991 falt Sovjetunionen, og folket fikk større frihet. Den offisielle ateismens dager var forbi. I de forskjellige nydannede suverene stater var kirke og stat atskilt. Mange med en religiøs overbevisning følte at de nå kunne praktisere sin religion. De mente at én måte å gjøre det på ville være å feire julen som en religiøs høytid. Men mange av dem ble snart dypt skuffet. Hvorfor?

For hvert år er denne høytiden blitt mer og mer kommersiell. Ja, akkurat som i den vestlige verden er julen blitt noe av det som det er lettest for produsenter, grossister og detaljhandlere i Russland å tjene penger på. Juledekorasjoner har fått en fremtredende plass i utstillingsvinduene. Julemusikk og julesanger i vestlig stil, noe som hittil har vært ukjent i dette landet, strømmer ut av butikkene. Selgere som bærer store bager med julepynt, tilbyr varene sine på pendlertog og andre offentlige transportmidler. Det er slik det nå er blitt i tiden omkring denne høytiden.

De som ikke ser noe galt i denne åpenbare forretningsvirksomheten, blir kanskje plaget av et annet forstyrrende element i juletiden — alkoholmisbruket med alle dets negative følger. En lege som arbeider ved akuttmottaket på et sykehus i Moskva, forteller: «For legene betyr nyttårsfeiringen at det med sikkerhet vil være massevis av skader, alt fra hevelser og blåmerker til knivstikk og skuddsår; de fleste er forårsaket av husbråk, fylleslagsmål og bilulykker.» En erfaren forsker ved en avdeling av det russiske vitenskapsakademi sa: «Det er blitt en plutselig økning i antall dødsfall som har sammenheng med alkohol. Det var spesielt mange i år 2000. Det er også blitt flere selvmord og mord.»

Dessverre blir slik oppførsel i løpet av denne høytiden i Russland forverret av en annen faktor. Under overskriften «Russerne feirer jul to ganger», skrev avisen Izvestija: «Nesten hver tiende russer feirer jul to ganger. Som en undersøkelse foretatt av ROMIR forskningsinstitutt viser, innrømmet åtte prosent av de spurte at de feiret jul både den 25. desember, etter den katolske kalender, og den 7. januar, etter den ortodokse . . . For noen er tydeligvis ikke den religiøse betydningen av julen så viktig som muligheten til å ha noe å feire.» *

Er vår tids feiring virkelig til ære for Kristus?

Det er utvilsomt mye ukristen oppførsel  som følger med disse høytidsdagene. Selv om dette er foruroligende, er det noen som synes at de bør feire disse høytidene av respekt for Gud og Kristus. Det er rosverdig at man har et ønske om å behage Gud. Men gleder Gud og Jesus Kristus seg over julehøytiden? Tenk over hvilken opprinnelse den har.

Uansett hva en mener om det sovjetiske syn på julen, er det vanskelig å argumentere imot de historiske fakta som for eksempel står i et oppslagsverk fra Sovjet-tiden: «Julen . . . ble lånt fra den førkristne tilbedelsen av guder som ’døde og oppstod fra de døde’, en tilbedelse som var spesielt utbredt blant jordbruksfolk som, i en periode vanligvis begrenset til vintersolverv fra 21.—25. desember, årlig feiret ’fødselen’ til Frelserguden, som vekket naturen til nytt liv.» — Bolsjaja Sovjetskaja Entsiklopedia.

Du vil kanskje synes at følgende som dette oppslagsverket påpeker, er verdt å merke seg: «De kristne i de første århundrene kjente ikke til noen feiring av Jesu fødsel. . . . Fra midten av 300-tallet opptok kristenheten feiringen av vintersolverv fra tilbedelsen av Mithra og gjorde den om til en feiring av Jesu fødsel. De første som feiret Jesu fødsel, var de religiøse samfunnene i Roma. I det tiende århundre ble feiringen av Jesu fødsel, sammen med den kristne lære, spredt til Russland, hvor den ble slått sammen med de gamle slavernes vinterhøytid til ære for deres forfedres ånder.»

Du lurer kanskje på om Guds Ord, Bibelen, sier noe om det at Jesus skal ha vært født den 25. desember? Bibelen angir faktisk ikke datoen for Jesu fødsel, og det finnes heller ingen vitnesbyrd om at Jesus selv fortalte hvilken dato han ble født, og langt mindre at han sa at hans fødselsdag skulle feires. Men Bibelen hjelper oss til å fastslå hvilken tid på året Jesus ble født.

Ifølge Matteus’ evangelium, kapitlene 26 og 27, ble Jesus henrettet den 14. nisan, sent på dagen for den jødiske påsken, som i år 33 evt. begynte den 31. mars. I Lukas’ evangelium får vi vite at Jesus var omkring 30 år gammel da han ble døpt og begynte sin tjeneste. (Lukas 3: 21—23) Hans tjeneste varte i tre og et halvt år. Jesus var derfor omkring 33 og et halvt år da han døde. Han ville ha blitt 34 år omkring den 1. oktober i år 33 evt. Lukas skriver at hyrdene på den tiden da Jesus ble født, var «utendørs og holdt nattevakter over hjordene sine». (Lukas 2: 8) Hyrdene kunne ikke ha vært ute om natten med hjordene sine i den kalde måneden desember, da det til og med kan snø i nærheten av Betlehem. Men de kunne ha vært ute om natten med hjordene sine omkring den 1. oktober, som ifølge de vitnesbyrd som finnes, er den tiden da Jesus ble født.

Hva så med nyttårsfeiringen? Som vi har sett, er den preget av forskjellige utsvevelser.  Og selv om man har forsøkt å verdsliggjøre nyttårsfeiringen, har også den en betenkelig, religiøs bakgrunn.

Disse kjensgjerningene omkring denne høytidsperioden får slike slagord som «La oss få Kristus inn i julen igjen» til å lyde hult. Du er kanskje opprørt på grunn av den handelsvirksomheten og den foruroligende oppførselen som er knyttet til juletiden, og på grunn av dens betenkelige, hedenske opprinnelse. Men bli ikke nedslått. Det er mulig å vise Gud og Kristus ære på en  passende måte og samtidig styrke familiebåndene.

En bedre måte å ære Gud og Kristus på

Bibelen forteller oss at Jesus Kristus kom for å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Han lot seg bli henrettet; han døde villig for våre synder. Noen vil gjerne vise Kristus ære og føler at de kan gjøre det i juletiden. Men som vi har sett, har jul og nyttår sine røtter i hedenske feiringer og lite med Kristus å gjøre. Og juletiden er, uansett hvor attraktiv den kan virke på noen, preget av utilslørt handelsvirksomhet. Videre må det innrømmes at juletiden er knyttet til kritikkverdig oppførsel, som mishager Gud og Kristus.

Hvordan bør så en som ønsker å behage Gud, reagere? I stedet for å holde fast ved menneskelige tradisjoner som kanskje kan appellere til religiøse følelser, men som er i strid med Bibelen, vil en som er oppriktig, lete etter den riktige måten å vise Gud og Kristus ære på. Hvilken måte er det, og hva bør vi gjøre?

Kristus selv forteller oss det: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Ja, en virkelig oppriktig person forsøker å tilegne seg nøyaktig kunnskap om hvordan vi skal vise Gud og Kristus ære. Han anvender deretter denne kunnskapen, ikke bare i en bestemt tid på året, men hver dag. Gud finner behag i slike oppriktige anstrengelser, som kan føre til evig liv.

Ville du ha likt at familien din var blant dem som virkelig ærer Gud og Kristus i samsvar med det Bibelen sier? Jehovas vitner har hjulpet millioner av familier over hele verden til å tilegne seg viktig kunnskap fra Bibelen. Vi vil på det varmeste oppfordre deg til å kontakte Jehovas vitner der du bor, eller skrive til dem ved å benytte en av adressene på side 2 i dette bladet.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 7]

Nyttårsfeiringens røtter

En ortodoks munk fra Georgia sier sin mening

«Nyttårsfeiringen har sin opprinnelse i flere hedenske høytider i det gamle Roma. Den 1. januar var en høytid viet til den hedenske guden Janus, og månedens navn kommer fra hans navn. Figurer av Janus hadde to ansikter, vendt hver sin vei, noe som skulle symbolisere at han så både fortiden og framtiden. Det ble sagt at den som møtte den 1. januar med moro, latter og overflod, ville være lykkelig og ha det bra hele året. Den samme overtroen følger med nyttårsfeiringen til mange av våre landsmenn . . . I løpet av bestemte hedenske høytider ofret folk direkte til avgudene. Noen av dem var kjent for umoralske orgier, ekteskapsbrudd og utukt. Ved andre anledninger, for eksempel under høytiden for Janus, var det overdreven spising og drikking, fyll og all slags urenhet som følger med slike ting. Hvis vi husker hvordan vi selv har feiret nyttårsaften tidligere, må vi innrømme at vi alle sammen har deltatt i denne hedenske høytiden.» — Fra den georgiske avisen Akhali 7 Dge.

[Bilde på side 6]

Kristenheten adopterte tilbedelsen av Mithra

[Rettigheter]

Museum Wiesbaden

[Bilde på side 7]

Hyrdene ville ikke ha vært ute om natten med hjordene sine i den kalde måneden desember