Finn glede i å meditere

NOEN blir kanskje motløse ved tanken på å skulle meditere. De ser kanskje på det å meditere som noe som er vanskelig og krever dyp konsentrasjon. De har kanskje også dårlig samvittighet for at de ikke mediterer, spesielt når de leser om hvor viktig det er. (Filipperne 4: 8) Men det å grunne stille på det vi har lært om Jehova — hans tiltalende egenskaper, hans veldige gjerninger, hans krav og hans strålende hensikt — kan og bør være noe vi synes er hyggelig å bruke tid på. Hvorfor?

Jehova Gud er universets Høyeste Hersker, og han arbeider hele tiden for å gjennomføre sin storslagne hensikt. (Johannes 5: 17) Likevel er han interessert i de tankene som hver enkelt av hans tilbedere gjør seg i sitt stille sinn. Salmisten David var klar over dette og skrev under guddommelig inspirasjon: «Jehova, du har ransaket meg, og du kjenner meg. Du — du vet det når jeg setter meg, og når jeg reiser meg. Du har gitt akt på min tanke langt bortefra.» — Salme 139: 1, 2.

Til å begynne med kan det være at noen oppfatter disse ordene av salmisten som noe negativt. De tenker kanskje at selv om Gud er langt borte, legger han merke til hver eneste dårlig tanke som dukker opp i sinnet. Det er selvsagt på sin plass å være klar over dette. Det kan hjelpe oss til å kjempe mot urette tanker, og når slike tanker likevel dukker opp, kan det få oss til å bekjenne dem for Gud i tillit til at han vil tilgi oss på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. (1. Johannes 1: 8, 9; 2: 1, 2) Men vi må samtidig huske på at Jehova gransker sine tilbedere på en positiv måte. Han legger merke til det når vi tenker på ham med takknemlighet.

Du spør kanskje: Merker Jehova seg virkelig alle de gode tankene som hans millioner av tilbedere gjør seg? Ja, han gjør det! Jesus understreket hvor interessert Jehova er i oss, da han sa at Jehova til og med legger merke til små spurver. Jesus sa også: «Dere er mer verd enn mange spurver.» (Lukas 12: 6, 7) Spurver kan ikke tenke på Jehova. Så hvis han bryr seg om dem, hvor mye mer må han ikke da bry seg om oss og glede seg over at vi hver for oss tenker på ham. Vi kan i likhet med David tillitsfullt be: «Måtte . . . det mitt hjerte mediterer over, være til behag for deg, Jehova, min Klippe og min Gjenløser.» — Salme 19: 14.

Enda et bevis for at Jehova virkelig bryr seg om hva hans lojale tilbedere mediterer over, finner vi i profeten Malakis inspirerte uttalelser. Han snakket om vår tid og forutsa: «På den tid talte de som frykter Jehova, med hverandre, enhver med sin neste, og hele tiden gav Jehova akt og lyttet. Og det begynte å bli skrevet en minnebok framfor ham for dem som frykter Jehova, og for dem som tenker på hans navn.» (Malaki 3: 16) Det at vi minner oss selv om at Jehova ’hele tiden gir akt’ når vi tenker på ham, kan gjøre meditasjon til en glede. La oss derfor si det samme som den salmisten som skrev: «Jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» — Salme 77: 12.