Hvordan det gode skal seire over det onde

Kong David var et godt menneske. Han hadde dyp kjærlighet til Gud, en lengsel etter rettferdighet og brydde seg om de ubetydelige i samfunnet. Likevel gjorde denne gode kongen seg skyldig i ekteskapsbrudd med hustruen til en av sine betrodde menn. Og etter at David fikk vite at han hadde gjort denne kvinnen, Batseba, gravid, arrangerte han til slutt drapet på hennes ektemann. Deretter giftet han seg med Batseba i et forsøk på å dekke over sine forbrytelser. — 2. Samuelsbok 11: 1—27.

DET er tydelig at menneskene har evne til å gjøre mye godt. Hvorfor er de da ansvarlige for så mye ondt? Bibelen viser at det er flere grunnleggende årsaker. Den viser også hvordan Gud ved hjelp av Jesus Kristus skal fjerne det onde én gang for alle.

En tilbøyelighet til å gjøre det onde

Kong David selv påpekte én årsak til onde handlinger. Etter at hans forbrytelser var blitt avdekket, tok han det hele og fulle ansvar for det han hadde gjort. Deretter skrev han angerfullt: «Se, med misgjerning ble jeg frambrakt under fødselsveer, og i synd unnfanget min mor meg.» (Salme 51: 5) Det var aldri Guds hensikt at mødre skulle unnfange barn som ville komme til å synde. Men da Eva og deretter Adam valgte å gjøre opprør mot Gud, mistet de evnen til å sette syndfrie barn til verden. (Romerne 5: 12) Etter hvert som den ufullkomne menneskeslekten økte i antall, ble det tydelig at «menneskehjertets tilbøyelighet er ond helt fra ungdommen av». — 1. Mosebok 8: 21.

Hvis denne tilbøyeligheten til å gjøre det onde ikke blir holdt i sjakk, fører den til «utukt, . . . fiendskap, strid, skinnsyke, vredesutbrudd, tretting, splittelser, sekter, misunnelse»  og andre destruktive holdninger og handlinger som Bibelen omtaler som «kjødets gjerninger». (Galaterne 5: 19—21) Kong David gav etter for kjødelig svakhet og gjorde seg skyldig i utukt, noe som førte til konflikter og stridigheter. (2. Samuelsbok 12: 1—12) Han kunne ha stått imot sitt umoralske begjær. Men ved at han dvelte ved sitt begjær etter Batseba, fulgte han i stedet det mønster som senere ble beskrevet av disippelen Jakob: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd; og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.» — Jakob 1: 14, 15.

De massemordene og voldtektene som er nevnt i den forrige artikkelen, er ekstreme eksempler på hva som skjer når folk lar gale ønsker og lyster styre det de gjør.

Ondskap blir forsterket av uvitenhet

En annen årsak til at folk gjør onde ting, er uvitenhet. Tenk for eksempel på apostelen Paulus. Da han døde, var han kjent som en mild mann som nærte inderlig hengivenhet for sine kristne brødre og søstre. Han hadde uselvisk gitt av seg selv i tjenesten for dem. (1. Tessaloniker 2: 7—9) Men tidligere i livet, da han var kjent under navnet Saulus, var han en som «åndet trussel og mord» mot akkurat den samme gruppen. (Apostlenes gjerninger 9: 1, 2) Hvorfor hadde Paulus støttet og deltatt i de onde handlingene som ble begått mot de første kristne? «Fordi jeg var uvitende,» sier han. (1. Timoteus 1: 13) Ja, Paulus hadde tidligere hatt «nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap». — Romerne 10: 2.

I likhet med Paulus er det mange oppriktige mennesker som har gjort onde ting fordi de har manglet nøyaktig kunnskap om Guds vilje. Jesus advarte for eksempel sine etterfølgere: «Den time kommer da enhver som dreper dere, skal tro at han har ytet Gud en hellig tjeneste.» (Johannes 16: 2) Jehovas vitner i dag har erfart sannheten i Jesu ord. I mange land er de blitt forfulgt og til og med drept av folk som hevder at de tjener Gud. (1. Tessaloniker 1: 6) Det sier seg selv at slik misforstått nidkjærhet ikke behager den sanne Gud.

Opphavet til det onde

Jesus viste hva som er den fremste årsaken til det ondes eksistens. Henvendt til de religiøse lederne som ville drepe ham, sa han: «Dere er av deres far Djevelen, og dere vil gjøre etter deres fars ønsker. Han var en manndraper da han begynte.» (Johannes 8: 44) Det var Satan Djevelen som av selviske grunner lokket Adam og Eva til å gjøre opprør mot Gud. Det opprøret førte til at synden — og dermed også døden — kom inn i verden og berørte alle mennesker.

Satans morderiske sinnelag kom enda tydeligere til uttrykk i det han gjorde mot en gudfryktig mann som het Job. Da Jehova tillot Satan å sette Jobs ulastelighet på prøve, var ikke Satan fornøyd med å ta alle Jobs eiendeler fra ham. Nei, han sørget også for at Jobs ti barn døde. (Job 1: 9—19) I løpet av de siste hundre årene har menneskeheten erfart at  ondskapen har økt merkbart på grunn av menneskelig ufullkommenhet og uvitenhet og også fordi Satan blander seg mer inn i det menneskene gjør. En bibelsk profeti som er blitt oppfylt, forteller at Satan ble «kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham». Den samme profetien forutsa nøyaktig at fordi Satan fra da av bare ville ha jorden å konsentrere seg om, skulle det føre til ’veer over jorden’ som det ikke hadde vært maken til tidligere. Selv om Satan ikke kan tvinge folk til å gjøre onde ting, er han en mester i å ’villede hele den bebodde jord’. — Åpenbaringen 12: 9, 12.

Tilbøyeligheten til å gjøre ondt skal fjernes

Hvis ondskapen skal bli fjernet for godt fra menneskesamfunnet, må det gjøres noe med menneskenes medfødte onde tilbøyelighet, deres mangel på nøyaktig kunnskap og Satans innflytelse. For å ta det første først: Hvordan kan menneskenes medfødte tilbøyelighet til å synde bli fjernet fra deres hjerte?

Ingen menneskelig kirurg eller menneskelaget medisin kan gjøre det. Men Jehova Gud har skaffet til veie et middel mot nedarvet synd og ufullkommenhet til alle dem som er villig til å ta imot det. Apostelen Johannes skrev: «Jesu . . . blod renser oss fra all synd.» (1. Johannes 1: 7) Da det fullkomne mennesket Jesus villig ofret sitt liv, bar han «selv våre synder i sitt eget legeme på pælen, for at vi skulle være ferdig med syndene og leve for rettferdigheten». (1. Peter 2: 24) Jesu offerdød oppveide virkningene av Adams onde handling. Paulus sa at Jesus Kristus ble «en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 6) Ja, Jesu Kristi død gjorde det mulig for alle mennesker å bli fullkomne, slik Adam var.

Men du spør kanskje: «Hvis Jesu død for omkring 2000 år siden gjorde det mulig for menneskene å bli fullkomne, hvorfor eksisterer da ondskapen og døden fortsatt?» Svaret på det spørsmålet kan hjelpe oss til å fjerne den andre årsaken til det onde — menneskers uvitenhet om Guds hensikter.

Nøyaktig kunnskap fremmer godhet

Nøyaktig kunnskap om hva Jehova og Jesus gjør nå for å fjerne det onde, kan hindre en som er oppriktig, i uforvarende å støtte onde handlinger, eller enda verre, å bli en som «strider mot Gud». (Apostlenes gjerninger 5: 38, 39) Jehova Gud er villig til å overse tidligere gale handlinger som ble gjort i uvitenhet. Da apostelen Paulus talte i Aten, sa han: «Gud har riktignok båret over med tidene med en slik uvitenhet, men nå sier han til menneskene at de alle overalt skal angre. For han har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist ham fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 30, 31.

Paulus visste at Jesus var blitt oppreist fra de døde, for den oppstandne Jesus hadde snakket til ham personlig og fått ham til å slutte å forfølge de kristne. (Apostlenes gjerninger 9: 3—7) Så snart Paulus fikk nøyaktig kunnskap om Guds hensikt, forandret han seg og ble et virkelig godt menneske som etterlignet Kristus. (1. Korinter 11: 1; Kolosserne 3: 9, 10) I tillegg forkynte Paulus nidkjært «dette gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) I løpet av de nesten 2000 årene som har gått siden Jesu død og oppstandelse, har Jesus valgt ut dem blant menneskene som, i likhet med Paulus, skal herske sammen med ham i hans rike. — Åpenbaringen 5: 9, 10.

Gjennom det forrige århundret og helt fram til nå har Jehovas vitner ivrig adlydt Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) De som reagerer positivt på dette budskapet, har utsikter til  å leve evig på jorden under Jesu himmelske regjering. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Å hjelpe andre til å tilegne seg denne kunnskapen er den beste måten å gjøre godt mot andre på.

De som har tatt imot dette gode budskapet om Riket, legger for dagen slike egenskaper som «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll» — trass i alt det onde som omgir dem. (Galaterne 5: 22, 23) Fordi de etterligner Jesus, ’gjengjelder de ikke noen ondt med ondt’. (Romerne 12: 17) Hver enkelt av dem anstrenger seg for å fortsette «å overvinne det onde med det gode». — Romerne 12: 21; Matteus 5: 44.

Den endelige seier over det onde

Menneskene blir aldri i stand til å beseire den som i utgangspunktet er ansvarlig for det onde, Satan Djevelen. Men Jehova skal snart bruke Jesus til å knuse Satans hode. (1. Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20) Jehova kommer også til å gi Jesus Kristus befaling om å «knuse og gjøre ende på» alle de politiske systemene. Mange av dem har gjort mye ondt opp gjennom historien. (Daniel 2: 44; Forkynneren 8: 9) I løpet av denne kommende dommens dag skal alle de som «ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus . . . lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». — 2. Tessaloniker 1: 8, 9; Sefanja 1: 14—18.

Straks etter at Satan og alle de som støtter ham, er blitt fjernet, skal Jesus fra himmelen hjelpe dem som overlever, til å gjøre jorden til et paradis, slik Edens hage var. Han kommer også til å oppreise fra de døde alle dem som er verdig til å få muligheten til å leve på jorden etter at det onde er fjernet. (Lukas 23: 32, 39—43; Johannes 5: 26—29) Ved å gjøre dette opphever han noen av de virkningene som det onde har hatt på menneskeheten.

Jehova vil ikke tvinge mennesker til å adlyde det gode budskap om Jesus. Men han gir menneskene muligheten til å skaffe seg den kunnskap som fører til liv. Det er livsviktig at du benytter deg av denne muligheten nå! (Sefanja 2: 2, 3) Hvis du gjør det, kommer du til å få lære hvordan du kan takle hva som helst ondt som ødelegger livet ditt nå. Du kommer også til å få vite hvordan Kristus skal føre an i den endelige seieren over det onde. — Åpenbaringen 19: 11—16; 20: 1—3, 10; 21: 3, 4.

[Bilde på side 5]

Saulus støttet onde handlinger fordi han manglet nøyaktig kunnskap

[Bilde på side 7]

Å hjelpe andre til å få nøyaktig kunnskap om Gud er den beste måten å gjøre godt mot andre på