Spørsmål fra leserne

I Salme 102: 26 sies det at jorden og himlene «skal forgå». Betyr det at jorden kommer til å bli ødelagt?

I en bønn til Jehova sa salmisten: «For lenge siden la du jordens grunnvoller, og himlene er dine henders verk. De, ja de, skal forgå, men du — du skal bli stående; og liksom en kledning skal de alle bli utslitt. Liksom klær skal du skifte dem ut, og de skal fullføre sitt løp.» (Salme 102: 25, 26) Sammenhengen viser at disse versene ikke dreier seg om at jorden skal bli ødelagt, men om at Gud er evig. Sammenhengen viser også hvorfor denne viktige sannheten er til trøst for Guds tjenere.

Salmisten, som kanskje er i landflyktighet i Babylon, begynner med å beskrive sin nød. Han beklager seg over at livet hans er flyktig, «liksom røyk». Han plages av sterk uro, slik at han føler det som om knoklene hans er «rødglødende liksom et ildsted». Han er utmattet, «uttørket som en plante», og han føler seg alene, «som en ensom fugl på et tak». På grunn av alle prøvelsene har han mistet matlysten, og han sørger hele dagen. (Salme 102: 3—11) Salmisten har likevel ikke gitt opp håpet fullstendig. Hvorfor ikke? På grunn av det Jehova har lovt å gjøre med Sion, eller Jerusalem.

Sion er riktignok blitt ødelagt, men Jehova har lovt at byen skal bli gjenreist. (Jesaja 66: 8) Salmisten sier derfor tillitsfullt til Jehova: «Du vil ha barmhjertighet med Sion, for tiden er inne til å vise henne gunst, for den fastsatte tid er kommet. For Jehova skal visselig bygge opp Sion.» (Salme 102: 13, 16) Så fortsetter salmisten å skrive om sine egne lidelser. Han resonnerer i virkeligheten som så at dersom Jehova ved sin kraft er i stand til å gjenreise det ødelagte Jerusalem, er Han også i stand til å utfri ham fra hans trøstesløse tilstand. (Salme 102: 17, 20, 23) Det er også noe annet som får salmisten til å ha full tillit til Jehova. Hva er det? Det er det faktum at Gud er evig.

Jehovas evige eksistens står i skarp kontrast til salmistens korte liv. «Dine år varer gjennom alle generasjoner,» sier salmisten til Jehova. (Salme 102: 24) Videre sier han: «For lenge siden la du jordens grunnvoller, og himlene er dine henders verk.» — Salme 102: 25.

Ikke engang jorden og himmelen har eksistert særlig lenge sammenlignet med Jehovas evige eksistens. Salmisten legger til: «De [jorden og himlene], ja de, skal forgå, men du — du skal bli stående.» (Salme 102: 26) De fysiske himler og jorden er forgjengelige. Jehova har riktignok sagt andre steder i Bibelen at de vil eksistere for evig. (Salme 119: 90; Forkynneren 1: 4) Men de kunne ødelegges, hvis det hadde vært Guds hensikt. Gud, derimot, kan ikke dø. Det fysiske skaperverk skal «bestå for evig» fordi Gud opprettholder det. (Salme 148: 6) Hvis Jehova noen gang slutter å fornye det fysiske skaperverk, vil det ’bli utslitt liksom en kledning’. (Salme 102: 26) Et menneske har jo lengre levetid enn et klesplagg. Jehova kunne velge å la sitt skaperverk forgå og likevel leve videre selv. Men vi vet ut fra andre skriftsteder at han ikke vil gjøre det. Guds Ord forsikrer oss om at Jehova har bestemt at den bokstavelige jord og de bokstavelige himler skal bestå til evig tid. — Salme 104: 5.

Det er til trøst for oss å vite at Jehova alltid vil oppfylle alle sine løfter. Uansett hva slags prøvelser vi måtte møte, kan vi vende oss til Jehova i bønn. Vi kan ha tillit til forsikringen: «Han skal med sikkerhet vende seg til den bønn som blir bedt av dem som er berøvet alt, og ikke forakte deres bønn.» (Salme 102: 17) Ja, den forsikring vi får om Jehovas støtte i Salme 102, er mer solid enn den jorden vi står på.