Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

La ikke Djevelen slippe til

La ikke Djevelen slippe til

La ikke Djevelen slippe til

«Gi . . . ikke plass for Djevelen.» — EFESERNE 4: 27.

1. Hvorfor har mange tvilt på at Djevelen eksisterer?

I HUNDREVIS av år har mange forestilt seg Djevelen som en rødkledd skapning med horn og bukkefot som kaster onde mennesker ned i et brennende helvete med en høygaffel. Bibelen støtter ikke en slik forestilling. Men slike misoppfatninger har utvilsomt fått millioner av mennesker til å tvile på at Djevelen eksisterer, eller til å mene at denne betegnelsen bare gjelder det ondes prinsipp.

2. Nevn noen av de opplysningene Bibelen gir oss om Djevelen.

2 Bibelen inneholder henvisninger til et øyenvitne og til tydelige vitnesbyrd som bekrefter at Djevelen eksisterer. Jesus Kristus så ham i den himmelske åndeverdenen, og han snakket også med ham på jorden. (Job 1: 6; Matteus 4: 4—11) Bibelen åpenbarer ikke denne åndeskapningens opprinnelige navn, men den omtaler ham som Djevelen (fra et gresk ord som betyr «bakvasker») fordi han har bakvasket Gud. Han blir også kalt Satan (som betyr «motstander») fordi han kjemper mot Jehova. Satan Djevelen blir videre omtalt som «den opprinnelige slange», sannsynligvis fordi han benyttet en slange for å bedra Eva. (Åpenbaringen 12: 9; 1. Timoteus 2: 14) Han blir også kalt «den onde». — Matteus 6: 13. *

3. Hva skal vi nå se nærmere på?

3 Som tjenere for den eneste sanne Gud, Jehova, ønsker vi på ingen måte å ligne Satan, hans erkefiende. Vi må derfor gi akt på apostelen Paulus’ oppfordring: «Gi . . . ikke plass for Djevelen», eller, som det heter i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85: «La ikke djevelen slippe til.» (Efeserne 4: 27) Vi skal nå se nærmere på visse trekk hos Satan som vi ikke må etterligne.

Etterlign ikke Den store bakvasker

4. Hvordan ble Gud bakvasket av «den onde»?

4 «Den onde» fortjener å bli kalt Djevelen, for han er en bakvasker. Bakvaskelse er en ondartet, falsk og nedsettende omtale av noen. Gud befalte Adam: «Treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 17) Eva var blitt opplyst om dette, men Djevelen talte til henne gjennom en slange og sa: «Dere skal visselig ikke dø. For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» (1. Mosebok 3: 4, 5) Dette var ondartet bakvaskelse av Jehova Gud.

5. Hvorfor fortjente Diotrefes å måtte stå til rette for å ha drevet med bakvaskelse?

5 Israelittene fikk følgende befaling: «Du skal ikke gå omkring blant ditt folk for å baktale.» (3. Mosebok 19: 16) Apostelen Johannes sa følgende om en som drev med bakvaskelse på hans tid: «Jeg skrev noe til menigheten, men Diotrefes, som gjerne vil ha den fremste plassen blant dem, tar ikke imot noe fra oss med respekt. Derfor vil jeg, hvis jeg kommer, minne om hans gjerninger, som han fortsetter å gjøre, idet han snakker om oss med onde ord.» (3. Johannes 9, 10) Diotrefes baktalte Johannes og fortjente å måtte stå til rette for det. Ingen lojale kristne ønsker vel å være som Diotrefes og etterligne Satan, den store bakvasker.

6, 7. Hvorfor må vi ikke baktale noen?

6 Jehovas tjenere blir ofte utsatt for baktalelser og falske anklager. «Overprestene og de skriftlærde reiste seg gang på gang og anklaget ham [Jesus] heftig.» (Lukas 23: 10) Øverstepresten Ananias og noen andre rettet falske anklager mot Paulus. (Apostlenes gjerninger 24: 1—8) Og Bibelen omtaler Satan som «våre brødres anklager . . . , han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud». (Åpenbaringen 12: 10) Disse brødrene som blir utsatt for falske anklager, er de salvede kristne på jorden nå i de siste dager.

7 Ingen kristne ønsker å bakvaske noen eller komme med falske anklager. Dette kunne vi likevel komme til å gjøre hvis vi ikke hadde kjennskap til alle fakta i en sak før vi vitnet mot noen. Under Moseloven kunne en som med vilje avla falskt vitnesbyrd, bli dømt til døden. (2. Mosebok 20: 16; 5. Mosebok 19: 15—19) Noe som er en vederstyggelighet for Jehova, er blant annet «et falskt vitne som slynger ut løgner». (Ordspråkene 6: 16—19) Vi må derfor unngå å etterligne den fremste bakvasker og falske anklager.

Ta avstand fra den opprinnelige manndraper og hans veier

8. Hvordan var Djevelen «en manndraper da han begynte»?

8 Djevelen er en manndraper. Jesus sa: «Han var en manndraper da han begynte.» (Johannes 8: 44) Han har vært en manndraper fra det tidspunkt da han vendte Adam og Eva bort fra Gud. Han førte døden over det første menneskepar og deres etterkommere. (Romerne 5: 12) Det er klart at det må ha vært en person, og ikke bare noe som kan kalles det ondes prinsipp, som stod bak denne handlingen.

9. Hvordan kan vi bli manndrapere ifølge 1. Johannes 3: 15?

9 Ett av De ti bud som israelittene fikk, lyder slik: «Du skal ikke myrde.» (5. Mosebok 5: 17) Apostelen Peter skrev til de kristne: «Ingen av dere må lide som morder.» (1. Peter 4: 15) Som Jehovas tjenere vil vi derfor ikke ta et annet menneskes liv. Men i Jehovas øyne vil vi også pådra oss skyld hvis vi hater en trosfelle og ønsker livet av ham. «Enhver som hater sin bror, er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» (1. Johannes 3: 15) Israelittene fikk denne befaling: «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.» (3. Mosebok 19: 17) Måtte vi være raske til å løse ethvert problem som oppstår mellom oss selv og en trosfelle, slik at manndraperen Satan ikke får ødelegge vår kristne enhet. — Lukas 17: 3, 4.

Hold stand mot den fremste løgner

10, 11. Hva må vi gjøre for å kunne holde stand mot den fremste løgner, Satan?

10 Djevelen er en løgner. Jesus sa: «Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Satan løy for Eva, mens Jesus på sin side kom til verden for å vitne om sannheten. (Johannes 18: 37) Hvis vi som Kristi etterfølgere skal kunne holde stand mot Djevelen, kan vi ikke benytte oss av løgn og bedrag. Vi må tale sannhet. (Sakarja 8: 16; Efeserne 4: 25) «Jehova, sannhetens Gud», velsigner bare sine sannferdige vitner. De onde har ingen rett til å representere ham. — Salme 31: 5; 50: 16; Jesaja 43: 10.

11 Hvis vi setter pris på at vi er blitt frigjort fra Satans løgner, vil vi holde fast ved kristendommen, «sannhetens vei». (2. Peter 2: 2; Johannes 8: 32) Hele den kristne lære under ett utgjør «det gode budskaps sannhet». (Galaterne 2: 5, 14) For å kunne bli frelst må vi «vandre i sannheten». Vi må holde oss til den og stå standhaftig imot «løgnens far». — 3. Johannes 3, 4, 8.

Avvis den fremste frafalne

12, 13. Hvordan bør vi behandle frafalne?

12 Den åndeskapningen som ble Djevelen, var en gang i sannheten. Men, som Jesus sa: «Han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham.» (Johannes 8: 44) Denne fremste frafalne har øvd en intens motstand mot «sannhetens Gud». Noen av de kristne i det første århundre falt i «Djevelens snare». De ble tydeligvis hans ofre fordi de ble villedet og vek av fra sannheten. Paulus oppfordret derfor sin medarbeider Timoteus til å veilede dem med mildhet så de kunne bli helbredet i åndelig forstand og komme seg ut av Djevelens snare. (2. Timoteus 2: 23—26) Det er selvfølgelig mye bedre å holde fast ved sannheten helt fra begynnelsen av og unngå å la seg besnære av frafalnes oppfatninger.

13 De to første menneskene falt fra fordi de hørte på Djevelen og ikke avviste hans løgner. Bør så vi høre på frafalne, lese deres skrifter eller besøke deres nettsteder? Hvis vi elsker Gud og sannheten, vil vi ikke gjøre det. Vi bør ikke ta imot frafalne i vårt hjem eller hilse på dem, for ved å gjøre det blir vi delaktige i deres onde gjerninger. (2. Johannes 9—11) Måtte vi aldri gi etter for Djevelens bedrag ved å forlate «sannhetens vei» og følge falske lærere som forsøker å «innføre ødeleggende ideologier» og utnytte oss ved hjelp av «velformulerte fraser». — 2. Peter 2: 1—3, Byingtons oversettelse.

14, 15. Hva advarte Paulus de eldste fra Efesos og sin medarbeider Timoteus om?

14 Under en samtale med kristne eldste fra Efesos sa Paulus: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn. Jeg vet at etter at jeg har gått bort, skal undertrykkende ulver komme inn blant dere, og de skal ikke behandle hjorden med skånsomhet, og blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» (Apostlenes gjerninger 20: 28—30) Etter en tid stod det fram slike frafalne som talte «forvrengte ting».

15 I år 65 evt. eller der omkring skrev apostelen Paulus til Timoteus og oppfordret ham til å ’bruke sannhetens ord på rette måte’. Han skrev videre: «Sky tomt snakk som krenker det som er hellig; for de vil gå videre mot mer og mer ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann. Til dem hører Hymeneus og Filetus. Nettopp disse menn har veket av fra sannheten, idet de sier at oppstandelsen allerede har funnet sted; og de undergraver troen hos noen.» Frafallet hadde begynt! Paulus tilføyde: «Likevel blir Guds faste grunnvoll stående.» — 2. Timoteus 2: 15—19.

16. Hvorfor har vi vært lojale mot Gud og hans Ord selv om den fremste frafalne har forsøkt å føre oss på avveier?

16 Satan har ofte brukt frafalne i et forsøk på å forderve den sanne tilbedelse, men uten å lykkes. Omkring år 1868 begynte Charles Taze Russell å foreta en grundig undersøkelse av den lære som lenge hadde vært akseptert av kirkesamfunnene i kristenheten, og fant at Bibelen ble feiltolket. Russell og noen andre sannhetssøkere dannet en bibelstudiegruppe i Pittsburgh i Pennsylvania i USA. I de nesten 140 årene som er gått siden da, har Jehovas tjenere vokst i kjennskap og kjærlighet til Gud og hans Ord. Til tross for de knep den fremste frafalne har benyttet seg av, har den tro og kloke slave-klasses åndelige årvåkenhet hjulpet disse sanne kristne til å fortsette å være lojale mot Jehova og hans Ord. — Matteus 24: 45.

La aldri verdens hersker få makt over deg

17—19. Hva er den verden som ligger i Satan Djevelens makt, og hvorfor må vi ikke elske den?

17 Satan forsøker også å forlede oss ved å øve påtrykk på oss for å få oss til å elske denne verden — det urettferdige menneskesamfunn som er fremmedgjort for Gud. Jesus omtalte Satan som «verdens hersker» og sa: «Han har ikke noe tak på meg.» (Johannes 14: 30) Måtte Satan aldri få noe tak på oss heller! Vi er selvfølgelig klar over at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Det var derfor han kunne tilby Jesus «alle verdens riker» i bytte mot en eneste tilbedelseshandling — som ville utgjøre et frafall — et tilbud Guds Sønn avviste uten å nøle. (Matteus 4: 8—10) Den verden Satan hersker over, hater Kristi etterfølgere. (Johannes 15: 18—21) Det er ikke så merkelig at apostelen Johannes advarte oss mot å elske verden.

18 Johannes skrev: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 15—17) Vi må ikke elske verden, for dens veier appellerer til det syndige kjød og strider fullstendig mot Jehova Guds normer.

19 Hva skal vi så gjøre hvis vi har kjærlighet til denne verden i vårt hjerte? Da bør vi be om Guds hjelp til å overvinne denne kjærligheten og de kjødelige lystene som er forbundet med den. (Galaterne 5: 16—21) Vi vil selvfølgelig bestrebe oss på å holde oss «uplettet av verden» hvis vi husker på at «de onde åndemaktene» er de usynlige «verdensherskerne» over det urettferdige menneskesamfunnet. — Jakob 1: 27; Efeserne 6: 11, 12; 2. Korinter 4: 4.

20. Hvorfor kan det sies at vi ikke er «en del av verden»?

20 Jesus sa om sine disipler: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 16) De salvede kristne og deres trofaste medarbeidere bestreber seg på å holde seg moralsk og åndelig rene og atskilt fra denne verden. (Johannes 15: 19; 17: 14; Jakob 4: 4) Denne urettferdige verden hater oss fordi vi holder oss atskilt fra den og er ’rettferdighetens forkynnere’. (2. Peter 2: 5) Det er nok så at vi lever midt oppe i et menneskesamfunn som blant annet består av utuktige, ekteskapsbrytere, utpressere, avgudsdyrkere, tyver, løgnere og drankere. (1. Korinter 5: 9—11; 6: 9—11; Åpenbaringen 21: 8) Men vi puster ikke inn «verdens ånd», for det er ikke denne syndige motiverende kraft som driver oss. — 1. Korinter 2: 12.

Gi ikke plass for Djevelen

21, 22. Hvordan kan du følge den veiledningen Paulus gir i Efeserne 4: 26, 27?

21 Vi lar oss ikke drive av «verdens ånd», men av Guds ånd, som hjelper oss til å utvikle slike egenskaper som kjærlighet og selvkontroll. (Galaterne 5: 22, 23) Disse egenskapene hjelper oss til å motstå Djevelens angrep på vår tro. Han vil at vi skal bli «opphisset, bare for å gjøre det som er ondt», men Guds ånd hjelper oss til å «avstå fra vrede og la voldsom harme fare». (Salme 37: 8) Det er nok så at vi av og til kan bli vrede med god grunn, men Paulus gir oss følgende råd: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» — Efeserne 4: 26, 27.

22 Vår vrede kan få oss til å synde hvis vi fortsetter å være i en opphisset tilstand. Det at vi er i en slik sinnstilstand, kan gi Djevelen en mulighet til å volde uro i menigheten eller få oss til å begå onde handlinger. Vi bør derfor raskt og på en måte som er etter Guds vilje, løse eventuelle uoverensstemmelser. (3. Mosebok 19: 17, 18; Matteus 5: 23, 24; 18: 15, 16) Det er derfor viktig at vi lar oss lede av Guds ånd og viser selvkontroll og ikke engang lar berettiget harme få utvikle seg til bitterhet, ondskap og hat.

23. Hvilke spørsmål skal vi se på i den neste artikkelen?

23 Vi har nå gjennomgått visse trekk hos Satan som vi ikke bør etterligne. Noen lesere føler kanskje trang til å spørre: Bør vi frykte Satan? Hvorfor oppildner han til forfølgelse av kristne? Og hvordan kan vi unngå å bli overlistet av ham?

[Fotnote]

^ avsn. 2 Se artiklene «Er Djevelen en virkelig person?» og «Hvor virkelig er Djevelen for deg?» i Vakttårnet for 15. november 2005.

Hva svarer du?

• Hvorfor må vi aldri baktale noen?

• Hvordan kan vi ifølge 1. Johannes 3: 15 unngå å bli manndrapere?

• Hvordan bør vi se på frafalne, og hvorfor?

• Hvorfor bør vi ikke elske verden?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Vi vil aldri la Djevelen få ødelegge vår kristne enhet

[Bilder på side 24]

Hvorfor sa Johannes at vi ikke må elske verden?