Penger og moral — hva vi kan lære av historien

DEN 7. april 1630 seilte fire skip med omkring 400 passasjerer ut fra England med kurs for den nye verden. Mange av passasjerene hadde god utdannelse. Andre var velstående forretningsmenn. Noen var til og med medlemmer av parlamentet. Det var økonomiske nedgangstider i England, og trettiårskrigen, som ble utkjempet fra 1618 til 1648, gjorde økonomien enda dårligere. Så de tok en sjanse og forlot hus, forretninger og slektninger og reiste av gårde i håp om å skape seg en bedre tilværelse.

De forhåpningsfulle passasjerene var ikke ærgjerrige handelsmenn. De var nidkjære puritanere som flyktet fra religiøs forfølgelse. * Deres egentlige mål var å skape et samfunn der alle respekterte Guds lov, og hvor de selv og deres etterkommere kunne oppnå materiell velstand uten å måtte gå på akkord med bibelske normer. Kort tid etter at de gikk i land i Salem i Massachusetts, gjorde de krav på et lite landområde ved kysten sør for Salem. De kalte det nye hjemstedet sitt Boston.

En vanskelig balansegang

Den nye koloniens leder og guvernør, John Winthrop, gjorde sitt beste for å fremme den enkeltes velstand og samfunnets beste. Han ønsket at folk skulle ha både penger og god moral. Men det viste seg å være en vanskelig balansegang. For å foregripe problemene talte han inngående til medarbeiderne sine om rikdommens rolle i et gudfryktig samfunn.

Winthrop mente, i likhet med andre puritanske ledere, at det å strebe etter rikdom ikke var galt i seg selv. Han mente at hovedformålet med rikdom var å hjelpe andre. Jo rikere en person var, jo mer godt kunne han gjøre. «Det var få emner som skapte mer røre blant puritanerne enn rikdom,» sier historikeren Patricia O’Toole. «Rikdom var et tegn på Guds velsignelse, men den kunne også gjøre folk stolte, noe som var et utslag av hovmod . . . og få dem til å begå kjødets synder.»

 For at folk ikke skulle begå de synder som rikdom og luksus kunne føre med seg, oppfordret Winthrop til måtehold og selvkontroll. Men ganske snart oppstod det splid mellom hans medborgeres ønske om å oppnå egen vinning og hans forsøk på å få dem til å vise gudsfrykt og elske hverandre. Motstandere begynte å motsette seg det som de oppfattet som Winthrops sterke innblanding i deres private affærer. Noen begynte å agitere for å opprette en valgt forsamling som kunne være med på å treffe avgjørelser. Andre viste hva de mente, ved ganske enkelt å flytte et stykke av gårde, til Connecticut, for å dyrke sine egne interesser der.

«Muligheter, velstand og demokrati var alt sammen sterke krefter i dagliglivet i det puritanske Massachusetts, og det bidrog til å fremme personlige ambisjoner på bekostning av Winthrops ideal, som gikk ut på å bruke velstanden til fellesskapets beste,» sier O’Toole. Winthrop døde i 1649, 61 år gammel og praktisk talt blakk. Den skrøpelige kolonien klarte seg til tross for mange vanskeligheter, men Winthrop fikk aldri se sin drøm gå i oppfyllelse.

Drømmen lever fortsatt

John Winthrops idealistiske drøm om en bedre verden døde ikke ut med ham. Hvert år er det hundretusener som reiser fra Afrika, Sørøst-Asia, Øst-Europa og Latin-Amerika i håp om å få et bedre liv. Noen av dem er påvirket av de hundrevis av nye bøker, kurs og nettsteder som dukker opp hvert år og lover å fortelle hemmeligheten ved å bli rik. Det er tydelig at mange fortsatt streber etter å tjene mer penger og håper at det ikke skal gå på bekostning av rette moralnormer.

Det går dessverre ofte dårlig. De som streber etter rikdom, ender altfor ofte med å ofre sine prinsipper og noen ganger også sin tro. Du spør derfor kanskje med rette: Kan man være en sann kristen og samtidig være rik? Kommer det noen gang til å finnes et gudfryktig samfunn der det både er materiell og åndelig velstand? Bibelen gir svar på disse spørsmålene, slik den neste artikkelen viser.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 3]

Skip: The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck; Winthrop: Brown Brothers