Sann velstand i Guds nye verden

DAVID, * en kristen ektemann og far, flyttet til USA og var overbevist om at det var det rette å gjøre. Han likte ikke å reise fra kone og barn, men han var sikker på at han kunne gi dem alle et bedre liv hvis han bare hadde mer penger. Han tok derfor imot en invitasjon fra noen slektninger i New York, og snart fikk han seg arbeid der.

Men etter hvert som tiden gikk, mistet David sitt optimistiske syn på tingene. Han hadde liten tid til åndelige aktiviteter. Og på et tidspunkt mistet han nesten troen på Gud. Det var først da han gav etter for en moralsk fristelse, at det endelig gikk opp for ham hva slags situasjon han var kommet i. Hans fokus på materielle rikdommer førte ham sakte, men sikkert bort fra alt som egentlig betydde noe for ham. Han måtte gjøre en forandring.

I likhet med David er det hvert år mange som reiser fra fattige land i håp om å få det bedre økonomisk. Men altfor ofte betaler  de en høy pris åndelige sett. Noen har spurt seg selv: Er det mulig for en kristen å strebe etter materiell rikdom og samtidig være «rik overfor Gud»? (Lukas 12: 21) Populære skribenter og predikanter sier at det er mulig. Men som David og andre har opplevd, kan det være vanskelig å oppnå det ene uten å miste det andre. — Lukas 18: 24.

Ikke noe galt med penger i seg selv

Penger er jo oppfunnet av mennesker. Og i likhet med mange andre oppfinnelser er det ikke noe galt med penger i seg selv. Penger er i virkeligheten ikke annet enn et byttemiddel. Så når de blir brukt på riktig måte, kan de tjene en god hensikt. Bibelen sier for eksempel at «penger er til beskyttelse», særlig mot de problemene som fattigdom kan føre med seg. (Forkynneren 7: 12) Noen synes derfor at penger er løsningen, for en kan ’få alt for penger’. — Forkynneren 10: 19, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Bibelen fordømmer latskap og oppmuntrer til hardt arbeid. Vi må sørge for vår nærmeste familie, og hvis vi har litt til overs, har vi «noe å dele ut til den som trenger det». (Efeserne 4: 28; 1. Timoteus 5: 8) Bibelen oppfordrer oss ikke til å leve et liv i selvfornektelse, men til å glede oss over det vi har. Den sier at vi bør «ta [vår] del» og nyte fruktene av vårt arbeid. (Forkynneren 5: 18—20) I Bibelen er det faktisk flere eksempler på trofaste menn og kvinner som var velstående.

Trofaste menn som var velstående

Abraham, som tjente Gud trofast, hadde skaffet seg store hjorder, mye sølv og gull og en stor husstand som talte mange hundre tjenere. (1. Mosebok 12: 5; 13: 2, 6, 7) Den rettskafne mannen Job hadde også anselige rikdommer — buskap, tjenestefolk, gull og sølv. (Job 1: 3; 42: 11, 12) Disse mennene var rike selv etter dagens standard, men de var også ’rike overfor Gud’.

Apostelen Paulus kaller Abraham «far til alle dem som har tro». Abraham var verken gjerrig eller overdrevent opptatt av det han eide. (Romerne 4: 11; 1. Mosebok 13: 9; 18: 1—8) Og Gud omtalte Job som «uklanderlig og rettskaffen». (Job 1: 8) Han stod alltid parat til å hjelpe den som var fattig og nødstilt. (Job 29: 12—16) Både Abraham og Job stolte på Gud i stedet for på sin rikdom. — 1. Mosebok 14: 22—24; Job 1: 21, 22; Romerne 4: 9—12.

Kong Salomo er et annet eksempel. Som arving til Guds trone i Jerusalem ble Salomo velsignet ikke bare med visdom fra Gud, men også med stor rikdom og ære. (1. Kongebok 3: 4—14) Mesteparten av sitt liv var han  trofast mot Jehova Gud. Men i Salomos senere år «viste [det] seg at hans hjerte ikke var helt med Jehova». (1. Kongebok 11: 1—8) Det triste som hendte med Salomo, illustrerer i virkeligheten noen av de vanlige fallgruvene som er forbundet med materiell velstand. La oss se på noen av dem.

Fallgruver forbundet med velstand

Den største faren er at man kan utvikle kjærlighet til penger og det man kan kjøpe for dem. Hos noen vekker velstand et ønske som aldri blir tilfredsstilt. Tidlig i sin regjeringstid la Salomo merke til denne tendensen hos andre. Han skrev: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt. Også dette er tomhet.» (Forkynneren 5: 10) Senere advarte både Jesus og Paulus de kristne mot en slik bedragersk kjærlighet. — Markus 4: 18, 19; 2. Timoteus 3: 2.

Hvis penger blir vår hovedinteresse i livet i stedet for bare å være et middel til å utrette ting, kan vi lett falle for alle slags moralske fristelser, deriblant løgn, tyveri og svik. Judas Iskariot, en av Kristi apostler, forrådte sin mester for bare 30 sølvstykker. (Markus 14: 11; Johannes 12: 6) Og noen har til og med gått til den ytterlighet å sette penger på den plass Gud tidligere har hatt i livet deres. (1. Timoteus 6: 10) De kristne bør derfor alltid prøve å være ærlige med hensyn til hva som er deres egentlige motiv for å tjene mer penger. — Hebreerne 13: 5.

Det knytter seg også enda mer lumske farer til det å strebe etter å bli rik. For det første kan overflod bidra til en selvgod holdning. Dette er innbefattet i det Jesus omtalte som «rikdommens bedragerske makt». (Matteus 13: 22) Og bibelskribenten Jakob advarer de kristne mot å unnlate å ta Gud i betraktning også når de legger forretningsplaner. (Jakob 4: 13—16) Siden penger til en viss grad kan gjøre en person uavhengig, er det alltid fare for at den som har penger, kan komme til å stole på pengene i stedet for på Gud. — Ordspråkene 30: 7—9; Apostlenes gjerninger 8: 18—24.

For det andre legger ofte bestrebelsene på å tjene mer penger beslag på så mye av en persons tid og energi at det gradvis fortrenger åndelige aktiviteter, slik David, som ble nevnt tidligere, opplevde. (Lukas 12: 13—21) De som er velstående, blir også hele tiden utsatt for fristelsen til i første rekke å bruke det de har, på fornøyelser og på sine egne interesser.

Kan det at Salomo led åndelig ruin, til en viss grad skyldes at han lot et luksuriøst liv få svekke hans dømmekraft? (Lukas 21: 34) Han kjente til Guds klare forbud mot å inngå ekteskapsallianser med fremmede nasjoner. Allikevel fikk han seg med tiden et harem med omkring 1000 kvinner. (5. Mosebok 7: 3) Ivrig etter å gjøre de utenlandske hustruene sine til lags forsøkte han å blande flere religioner sammen. Som tidligere nevnt ble Salomos hjerte gradvis bøyd bort fra Jehova.

Disse eksemplene viser tydelig sannheten i Jesu formaning: «Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» (Matteus 6: 24) Men hvordan kan så de kristne takle de økonomiske utfordringene de fleste møter i dag? Og enda viktigere, hvilket håp er det for å få et bedre liv i framtiden?

En framtid med sann velstand

I motsetning til patriarkene Abraham og Job og Israels folk har Jesu etterfølgere fått i oppdrag å gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene». (Matteus 28: 19, 20) For å kunne utføre dette oppdraget må de bruke tid og krefter som de ellers kunne ha brukt til verdslige gjøremål. For at vi skal kunne lykkes, må vi derfor gjøre det Jesus sa vi burde gjøre: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 33.

Etter at David nesten hadde mistet både sin familie og sin åndelighet, kom han til slutt på  rett spor igjen. Da han igjen begynte å sette bibelstudium, bønn og forkynnelse på førsteplassen i livet, begynte også andre ting å falle på plass — akkurat som Jesus har lovt. Gradvis fikk han gjenopprettet et godt forhold til sin kone og sine barn. Han ble glad og tilfreds igjen. Fortsatt jobber han hardt. Han er ikke blitt rik. Men den dårlige erfaringen har lært ham noe verdifullt.

David har innsett at det ikke var klokt å flytte til USA, og han har bestemt seg for at penger aldri mer skal få styre de avgjørelsene han tar. Han vet nå at det som betyr mest i livet — en kjærlig familie, sanne venner og et godt forhold til Gud — ikke kan kjøpes for penger. (Ordspråkene 17: 17; 24: 27; Jesaja 55: 1, 2) Ja, å være moralsk ulastelig er langt mer verdifullt enn å eie materiell rikdom. (Ordspråkene 19: 1; 22: 1) David og familien hans er fast bestemt på å prioritere riktig. — Filipperne 1: 10.

Menneskers forsøk på å etablere et samfunn der det både er velstand og god moral, har slått feil gang på gang. Gud har imidlertid lovt at hans rike skal sørge for at det blir overflod av de materielle og åndelige tingene vi trenger for å ha et godt liv. (Salme 72: 16; Jesaja 65: 21—23) Jesus forklarte at sann velstand begynner med at man er klar over sitt åndelige behov. (Matteus 5: 3) Så enten vi er fattige eller rike materielt sett, så er det ved at vi prioriterer åndelige ting nå at vi best kan forberede oss til Guds nye verden, som ligger like foran oss. (1. Timoteus 6: 17—19) Det blir et verdenssamfunn med stor velstand, både materielt og åndelig sett.

[Fotnote]

[Bilder på side 5]

Job stolte på Gud, ikke på sin rikdom

[Bilder på side 7]

Det som betyr mest i livet, kan ikke kjøpes for penger