Viktige punkter fra Nehemjas bok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Nehemjas bok
DET har gått tolv år siden de siste hendelsene som det står om i Esras bok i Bibelen, fant sted. Det nærmer seg tiden da «ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår» — en hendelse som markerer begynnelsen på de 70 årsukene som leder fram til Messias. (Daniel 9: 24—27) Nehemjas bok forteller om Guds folks historie knyttet til gjenoppbyggingen av Jerusalems mur. Boken omspenner en viktig periode på over tolv år, fra 456 fvt. til en gang etter 443 fvt.
Boken er skrevet av stattholderen Nehemja og inneholder en spennende beretning om hvordan den sanne tilbedelse blir opphøyd som følge av besluttsomme handlinger og fullstendig tillit til Jehova Gud. Den viser tydelig hvordan Jehova leder begivenhetene, slik at hans vilje blir gjennomført. Dette er også en beretning om en sterk og modig leder. Budskapet i Nehemjas bok er nyttig for alle sanne tilbedere i dag, «for Guds ord er levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.
«OMSIDER NÅDDE MUREN SIN FULLFØRELSE»
Nehemja er i borgen Susan og tjenestegjør hos kong Artaxerxes Longimanus i en betrodd stilling. Da Nehemja får høre at hans folk «er i en meget vanskelig stilling og er gjenstand for hån; og Jerusalems mur er brutt ned, og portene er blitt brent opp med ild», går dette sterkt inn på ham. Han ber inderlig til Gud om hans ledelse. (Nehemja 1: 3, 4) Kongen legger etter hvert merke til at Nehemja er trist, noe som fører til at Nehemja får muligheten til å dra til Jerusalem.
Etter at Nehemja har kommet til Jerusalem, inspiserer han muren om natten, og han forteller jødene at han har til hensikt å gjenoppbygge den. Byggearbeidet kommer i gang. Det gjør også motstanden mot arbeidet. Men «omsider [når] muren sin fullførelse» under Nehemjas modige lederskap. — Nehemja 6: 15.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 1; 2: 1 — Regnes «det tjuende året» som er nevnt i disse to versene, fra samme utgangspunkt? Ja, det 20. året er kong Artaxerxes’ 20. regjeringsår. Men regnemåten i disse versene er forskjellig. Historiske vitnesbyrd peker ut 475 fvt. som det året da Artaxerxes besteg tronen. Ettersom babylonske skrivere vanligvis regnet årene til de persiske kongenes regjeringstid fra nisan (mars / april) til nisan, begynte Artaxerxes’ første regjeringsår i nisan 474 fvt. Det 20. året av hans herredømme, som er nevnt i Nehemja 2: 1, begynte i nisan 455 fvt. Det er logisk at måneden kislev (november/desember), som er nevnt i Nehemja 1: 1, var kislev i året før — i 456 fvt. Ifølge Nehemja faller også den måneden i Artaxerxes’ 20. regjeringsår. I dette tilfellet regnet han kanskje årene fra det tidspunktet kongen besteg tronen. Det kan også være at Nehemja regnet tiden etter det som jødene den dag i dag kaller et borgerlig år, som begynner i måneden tisjri, som tilsvarer september/oktober. Det året da ordet om å gjenreise Jerusalem utgikk, var uansett 455 fvt.
4: 17, 18 — Hvordan kunne de som var med på å gjenoppbygge muren, arbeide med bare den ene hånden? For bærerne ville ikke dette være noe problem. Når børen først var plassert på hodet eller på skuldrene, kunne de lett balansere den med den ene hånden «mens den andre hånden holdt kastevåpenet». De som trengte begge hendene til å utføre byggearbeidet, «hadde hver især sitt sverd bundet ved hoften mens de bygde». De var klare til å forsvare seg hvis fienden skulle angripe.
5: 7 — I hvilken forstand begynte Nehemja «å klandre de fornemme og styresmennene»? Disse mennene krevde åger av sine jødiske landsmenn i strid med Moseloven. (3. Mosebok 25: 36; 5. Mosebok 23: 19) Den renten långiverne forlangte, var dessuten høy. Hvis «den hundredelen» som blir nevnt, var noe de krevde hver måned, dreide det seg om tolv prosent i året. (Nehemja 5: 11) Det var hjerteløst å kreve dette av et folk som allerede var tynget av byrder på grunn av skatter og hungersnød. Nehemja klandret de rike i den forstand at han brukte Guds lov til å irettesette og refse dem og avsløre det gale de gjorde.
6: 5 — Konfidensielle brev ble jo vanligvis lagt i en forseglet pose, så hvorfor sendte Sanballat «et åpent brev» til Nehemja? Sanballat kan ha hatt til hensikt å gjøre kjent de falske anklagene ved å sende dem i et åpent brev. Kanskje han håpet at Nehemja skulle bli så opprørt at han ville forlate byggearbeidet og komme for å forsvare seg. Sanballat kan også ha tenkt at innholdet i brevet ville skape slik uro blant jødene at de helt ville holde opp med arbeidet. Nehemja lot seg ikke skremme, men fortsatte rolig å utføre det arbeidet Gud hadde gitt ham.
Hva vi kan lære:
1: 4; 2: 4; 4: 4, 5. Når vi står overfor vanskelige situasjoner eller skal ta viktige avgjørelser, bør vi være «vedholdende i bønnen» og handle i samsvar med teokratisk ledelse. — Romerne 12: 12.
1: 11 til 2: 8; 4: 4, 5, 15, 16; 6: 16. Jehova besvarer sine tjeneres oppriktige bønner. — Salme 86: 6, 7.
1: 4; 4: 19, 20; 6: 3, 15. Nehemja var en handlekraftig mann med sterke og inderlige følelser, en mann som stod fast for rettferdigheten. Han var et godt eksempel.
1: 11 til 2: 3. Det som gav Nehemja størst glede, var ikke den prestisjefylte stillingen han hadde som munnskjenk, men det at den sanne tilbedelse hadde framgang. Bør ikke tilbedelsen av Jehova og alt som fremmer den, være det vi er mest opptatt av, og det som gir oss størst glede?
2: 4—8. Jehova fikk Artaxerxes til å gi Nehemja tillatelse til å dra til Jerusalem og gjenoppbygge byens mur. Ordspråkene 21: 1 sier: «En konges hjerte er som strømmer av vann i Jehovas hånd. Hvor som helst han har lyst, vender han det.»
3: 5, 27. Vi bør ikke se på det som under vår verdighet å utføre fysisk arbeid som tjener den sanne tilbedelses interesser, slik som tekoittenes «stormenn» gjorde. Vi kan isteden etterligne de vanlige tekoittene, som villig gav av seg selv.
3: 10, 23, 28—30. Noen av oss kan flytte til et sted hvor det er større behov for forkynnere av Riket, men mange støtter den sanne tilbedelse i nærheten av hjemstedet sitt. Vi kan gjøre det ved å være med på bygging av Rikets saler og hjelpearbeid i forbindelse med katastrofer, men først og fremst ved å forkynne om Riket.
4: 14. Når vi møter motstand, kan også vi overvinne frykt ved å tenke på «den store og fryktinngytende».
5: 14—19. Stattholderen Nehemja er virkelig et godt eksempel for kristne tilsynsmenn med hensyn til ydmykhet, uselviskhet og takt. Selv om han nidkjært håndhevet Guds lov, tyranniserte han ikke andre for å oppnå selvisk vinning, men var opptatt av å hjelpe de undertrykte og de fattige. Nehemja foregikk med et enestående eksempel for alle Guds tjenere ved sin gavmildhet.
«Å, KOM DET I HU, MIN GUD, TIL BESTE FOR MEG»
Så snart Jerusalems mur er ferdig, setter Nehemja inn portene og treffer tiltak for å sikre byen. Han begynner så å innføre folket i slektsregistre. Da hele folket samler seg «på torget foran Vannporten», leser presten Esra opp fra boken med Mose lov for dem, og Nehemja og levittene forklarer Loven for folket. (Nehemja 8: 1) Folket får høre om løvhyttehøytiden, og det fører til at de feirer høytiden med stor glede.
Det blir holdt en sammenkomst til. «Israels ætt» bekjenner da sine nasjonale synder. Levittene tar et tilbakeblikk over hvordan Gud har handlet med Israel, og folket forplikter seg «under en ed om å vandre etter den sanne Guds lov». (Nehemja 9: 1, 2; 10: 29) Fordi Jerusalem fremdeles har for få innbyggere, blir hver tiende av dem som bor utenfor byen, ved loddkasting utvalgt til å flytte inn til byen. Så blir muren innviet med så stor begeistring at «Jerusalems glede [kan] høres langt borte». (Nehemja 12: 43) Tolv år etter at Nehemja kom til Jerusalem, vender han tilbake til sine oppgaver hos Artaxerxes. Det sniker seg snart inn urenhet blant jødene. Da Nehemja kommer tilbake til Jerusalem, går han resolutt til handling for å rette på situasjonen. Angående seg selv kommer han med denne ydmyke anmodningen: «Å, kom det i hu, min Gud, til beste for meg.» — Nehemja 13: 31.
Svar på bibelske spørsmål:
7: 6—67 — Hvorfor er det forskjeller mellom Nehemjas liste og Esras liste over den resten som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel, når det gjelder enkelte tall for hver husstand? (Esra 2: 1—65) Årsaken til disse avvikene kan være at Esra og Nehemja brukte forskjellige kilder. Antallet på dem som oppgav at de ville vende tilbake, kan for eksempel ha vært et annet enn dem som virkelig vendte tilbake. Det kan også være at de to beretningene er forskjellige fordi noen av de jødene som ikke kunne fastslå sin avstamning til å begynne med, klarte å gjøre det senere. Begge beretningene er imidlertid enige om ett punkt: Antallet på dem som opprinnelig vendte tilbake, var 42 360, foruten slaver og sangere.
10: 34 — Hvorfor måtte folket skaffe ved? Moseloven krevde ikke at det skulle frambæres ofre i form av ved. Kravet skyldtes rett og slett at det trengtes store mengder ved for å brenne ofrene på alteret, og det fantes tydeligvis ikke nok netinim-tjenere, ikke-israelittiske tempelslaver. Det ble derfor kastet lodd for å sikre at det fantes nok ved hele tiden.
13: 6 — Hvor lenge var Nehemja borte fra Jerusalem? Bibelen sier bare at Nehemja «noe senere», eller bokstavelig «ved slutten av dagene», bad kongen om å få fri til å vende tilbake til Jerusalem. Det er derfor ikke mulig å fastslå hvor lenge han var borte. Men da Nehemja kom tilbake til Jerusalem, oppdaget han at prestene ikke fikk det underhold de skulle ha, og at sabbatsloven ikke ble holdt. Mange hadde giftet seg med ikke-jødiske kvinner, og barna deres snakket ikke engang jødenes språk. Det at forholdene hadde forverret seg slik, tyder på at Nehemja hadde vært borte ganske lenge.
13: 25, 28 — Hva mer gjorde Nehemja for å rette på situasjonen enn å «klandre» de frafalne jødene? Nehemja ’nedkalte ondt over dem’, noe som betydde at han gjorde dem oppmerksom på dommene i Guds lov. Han ’slo noen menn blant dem’, kanskje ved å gi ordre om at dommene mot dem skulle fullbyrdes. Som et symbolsk uttrykk for rettferdig harme ’rev han (noe av) håret av dem’. Han jaget også bort øverstepresten Eljasjibs sønnesønn, som hadde giftet seg med en datter av horonitten Sanballat.
Hva vi kan lære:
8: 8. Som lærere i Guds Ord ’angir vi betydningen’ når vi artikulerer tydelig, betoner riktig og forklarer skriftstedene korrekt, og på den måten gjør anvendelsen klar.
8: 10. Vi kan erfare «Jehovas glede» når vi er oppmerksom på vårt åndelige behov, gjør noe for å dekke det og følger teokratisk ledelse. Det er virkelig viktig at vi flittig studerer Bibelen, regelmessig går på kristne møter og ivrig deltar i arbeidet med å forkynne om Riket og å gjøre disipler.
11: 2. Det å forlate sin arvelodd og flytte til Jerusalem innebar utgifter og enkelte ulemper. De som meldte seg frivillig til å gjøre dette, viste at de var selvoppofrende. Vi kan også være selvoppofrende når vi har muligheten til å tilby andre vår hjelp i forbindelse med stevner eller ved andre anledninger.
12: 31, 38, 40—42. Ved sang kan vi på en fin måte prise Jehova og gi uttrykk for vår takknemlighet mot ham. Vi bør synge helhjertet på kristne sammenkomster.
13: 4—31. Vi må være på vakt mot materialisme, moralsk forderv og frafall, slik at det ikke får innpass i vårt liv.
13: 22. Nehemja var klar over at han stod til regnskap overfor Jehova Gud. Vi må også være klar over at vi må avlegge regnskap overfor Jehova.
Jehovas velsignelse er helt nødvendig
«Hvis ikke Jehova bygger huset, er det forgjeves at de som bygger det, har arbeidet hardt på det,» sang salmisten. (Salme 127: 1) Nehemjas bok illustrerer på en god måte sannheten i disse ordene.
Det er tydelig hva vi kan lære. Hvis vi ønsker å lykkes med det vi måtte gå i gang med, må vi ha Jehovas velsignelse. Kan vi egentlig vente at Jehova skal velsigne oss hvis vi ikke setter den sanne tilbedelse på førsteplassen i vårt liv? I likhet med Nehemja bør vi la tilbedelsen av Jehova og dens framgang være det vi er mest opptatt av.
[Bilde på side 8]
«En konges hjerte er som strømmer av vann i Jehovas hånd»
[Bilde på side 9]
Nehemja — en handlekraftig mann med sterke og inderlige følelser — kommer til Jerusalem
[Bilder på sidene 10 og 11]
Vet du hvordan du skal ’angi betydningen’ av Guds Ord?