Guds hensikt gjennomføres ved «en administrasjon»

«[Gud] virker alle ting i samsvar med den måten hans vilje tilråder.» — Efeserne 1: 11.

1. Hvorfor vil Jehovas vitner over hele verden samles i sine menigheter den 12. april 2006?

ONSDAG kveld den 12. april 2006 kommer omkring 16 millioner mennesker til å være til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid. På alle møtestedene vil det stå et bord med usyret brød, som er et symbol på Kristi legeme, og rødvin, som er et symbol på hans utgytte blod. Mot slutten av en tale der det blir redegjort for hva høytiden til minne om Jesu død innebærer, vil disse symbolene — først brødet og deretter vinen — bli sendt rundt blant alle som er til stede. Det er forholdsvis få av Jehovas vitners menigheter der én eller flere av de tilstedeværende kommer til å forsyne seg av symbolene. Mange steder er det ingen som kommer til å forsyne seg. Hvorfor er det slik at bare noen få kristne, de som ser fram til å leve i himmelen, forsyner seg, mens flertallet, de som ser fram til å leve evig på jorden, ikke forsyner seg?

2, 3. a) Hvordan ble skapelsen iverksatt i samsvar med Jehovas hensikt? b) I hvilken hensikt skapte Jehova jorden og menneskene?

² Jehova er en Gud som har en hensikt. I gjennomføringen av sin hensikt «virker [han] alle ting i samsvar med den måten hans vilje tilråder». (Efeserne 1: 11) Først skapte han sin enbårne Sønn. (Johannes 1: 1, 14; Åpenbaringen 3: 14) Ved hjelp av sin Sønn skapte han deretter en familie av åndesønner og senere det fysiske univers, som innbefatter jorden og menneskene. — Job 38: 4, 7; Salme 103: 19—21; Johannes 1: 2, 3; Kolosserne 1: 15, 16.

³ Jehova skapte ikke jorden som et forsøksfelt der mennesker kunne gjøre seg kvalifisert til å få en plass blant hans åndeskapninger i himmelen, slik mange av kristenhetens kirkesamfunn lærer. Han hadde en konkret hensikt i tankene da han skapte jorden; han «formet den til å være bebodd». (Jesaja 45: 18) Han skapte jorden til menneskene og skapte menneskene for at de skulle bo på jorden. (Salme 115: 16) Hele jorden skulle bli et paradis, fylt med rettferdige mennesker, som skulle dyrke den og ta vare på den. Det første menneskepar ble aldri forespeilet noen mulighet til å komme til himmelen. — 1. Mosebok 1: 26—28; 2: 7, 8, 15.

Jehovas hensikt blir motarbeidet

4. Hvordan ble Jehovas måte å utøve sitt overherredømme på, utfordret i begynnelsen av menneskenes historie?

⁴ En av Jehova Guds åndesønner gjorde opprør og gikk inn for å motarbeide Jehovas hensikt; han misbrukte den frie vilje Jehova hadde gitt ham. Han forstyrret den fred som rår blant alle som i kjærlighet underordner seg under Jehovas overherredømme. Satan fikk det første menneskepar til å slå inn på en kurs der de gjorde seg uavhengige av Jehova. (1. Mosebok  3: 1—6) Han benektet ikke Jehovas makt, men han utfordret den måten Han utøvde sitt overherredømme på, og dermed Hans rett til å herske. Slik ble det grunnleggende stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme reist her på jorden, helt i begynnelsen av menneskenes historie.

5. Hvilket ytterligere spørsmål ble reist, og hvem gjaldt det?

⁵ Senere, på Jobs tid, reiste Satan et annet spørsmål, som er nær forbundet med det opprinnelige stridsspørsmålet, som gjaldt det universelle overherredømme. Satan reiste nå tvil om hvilket motiv Jehovas skapninger har for å underordne seg under Jehova og tjene ham. Satan antydet at de underordner seg av selviske grunner, og at de vil vende seg mot Jehova hvis de blir satt på prøve. (Job 1: 7—11; 2: 4, 5) Selv om dette stridsspørsmålet ble reist i forbindelse med en av Jehovas menneskelige tilbedere, gjaldt det også hans åndesønner, deriblant hans enbårne Sønn.

6. Hvordan viste Jehova seg tro mot sin hensikt og sitt navn?

⁶ Tro mot sin hensikt og mot betydningen av sitt navn gjorde Jehova seg til Profet og Frelser. * Han sa til Satan: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15) Ved hjelp av Jehovas ’kvinnes’ Ætt — den Ætt som skulle bli frambrakt av den himmelske delen av hans organisasjon — skulle Jehova besvare de stridsspørsmål som Satan hadde reist, og gi Adams etterkommere håp om utfrielse og liv. — Romerne 5: 21; Galaterne 4: 26, 31.

’Hans viljes hellige hemmelighet’

7. Hvilken hensikt åpenbarte Jehova gjennom apostelen Paulus?

⁷ I sitt brev til de kristne i Efesos forklarer apostelen Paulus at Jehova administrerer tingene slik at hans hensikt blir gjennomført. Paulus skriver: «Han gjorde sin viljes hellige hemmelighet kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv med tanke på en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden.» (Efeserne 1: 9, 10) Jehovas storslåtte hensikt går ut på at alle skapninger i universet skal bli forent i den forstand at de alle i kjærlighet underordner seg under hans overherredømme. (Åpenbaringen 4: 11) Dermed vil hans navn bli herliggjort, det vil bli bevist at Satan er en løgner, og Guds vilje vil skje «som i himmelen, så også på jorden». — Matteus 6: 10.

8. Hva ligger det i det ordet som er oversatt med «administrasjon»?

⁸ Jehovas hensikt, «det han fant behag i», skulle gjennomføres ved en «administrasjon». Paulus brukte her et ord som bokstavelig betyr «husholdning» eller «forvaltning av et hus». Det betegner ikke en regjering, for eksempel  det messianske rike, men en måte å lede tingene på. * Den enestående måten Jehova skulle administrere tingene på for å gjennomføre sin hensikt, innebar at en ’hellig hemmelighet’ gradvis skulle bli åpenbart i århundrenes løp. — Efeserne 1: 10; 3: 9, NW, fotnotene.

9. Hvordan åpenbarte Jehova gradvis «sin viljes hellige hemmelighet»?

⁹ Gjennom en rekke pakter åpenbarte Jehova gradvis hvordan hans hensikt i forbindelse med den Ætt som han hadde gitt løfte om i Eden, skulle bli gjennomført. Hans løfte i forbindelse med Abrahamspakten åpenbarte at den lovte Ætt skulle komme til jorden i Abrahams slektslinje, og at det var ved hjelp av Ætten at «alle jordens nasjoner» skulle «velsigne seg». Ordlyden i denne pakten antydet dessuten at noen skulle være sammen med den som utgjorde den primære del av ætten. (1. Mosebok 22: 17, 18) Lovpakten, som ble inngått med det kjødelige Israel, åpenbarte at Jehova hadde til hensikt å ha «et kongerike av prester». (2. Mosebok 19: 5, 6) Davidspakten viste at Ætten skulle være konge til uavgrenset tid. (2. Samuelsbok 7: 12, 13; Salme 89: 3, 4) Da lovpakten hadde ledet jødene til Messias, åpenbarte Jehova flere trekk ved gjennomføringen av sin hensikt. (Galaterne 3: 19, 24) De menneskene som skulle være sammen med den primære del av ætten, skulle utgjøre det forutsagte «kongerike av prester» og skulle i egenskap av det nye Israel, en åndelig nasjon, bli ført inn i «en ny pakt». — Jeremia 31: 31—34; Hebreerne 8: 7—9. *

10, 11. a) Hvordan åpenbarte Jehova hvem den lovte Ætt var? b) Hvorfor kom Guds enbårne Sønn til jorden?

 ¹⁰ I samsvar med Jehovas «administrasjon», hans måte å lede gjennomføringen av sin hensikt på, kom den tiden da den forutsagte Ætt skulle stå fram på jorden. Jehova sendte engelen Gabriel til Maria med budskapet om at hun skulle føde en sønn, som skulle kalles Jesus. Engelen sa til henne: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Dermed ble det klart hvem den lovte Ætt var. — Galaterne 3: 16; 4: 4.

¹¹ Jehovas enbårne Sønn skulle komme til jorden og bli prøvd til det ytterste. Den kurs Jesus fulgte, ville utgjøre det fullkomne svar på de stridsspørsmålene Satan hadde reist. Ville Jesus forbli trofast mot sin Far? Dette hadde å gjøre med en ’hellig hemmelighet’. Apostelen Paulus redegjorde for Jesu rolle da han senere skrev: «Denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet er stor: ’Han ble tilkjennegitt i kjød, ble erklært rettferdig i ånd, viste seg for engler, ble forkynt blant nasjoner, ble trodd i verden, ble tatt opp i herlighet.’» (1. Timoteus 3: 16) Ja, ved sin urokkelige ulastelighet helt til døden tilveiebrakte Jesus det endelige svaret på de stridsspørsmålene Satan hadde reist. Men det var fortsatt noen detaljer i forbindelse med den «hellige hemmelighet» som ikke var blitt åpenbart.

«Guds rikes hellige hemmelighet»

12, 13. a) Nevn et trekk ved «Guds rikes hellige hemmelighet». b) Hva innebar det at Jehova valgte ut et begrenset antall mennesker som skulle få komme til himmelen?

¹² På en av sine forkynnelsesreiser i Galilea viste Jesus at den «hellige hemmelighet» var nær forbundet med hans messianske rikes styre. Han sa til sine disipler: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter [«Guds rikes hellige hemmelighet», Markus 4: 11].» (Matteus 13: 11) Ett trekk ved denne hemmeligheten gikk ut på at Jehova skulle velge ut en ’liten hjord’ som bestod av 144 000 mennesker som skulle være en del av ætten og regjere sammen med hans Sønn i himmelen. — Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1, 4.

¹³ Menneskene var blitt skapt til å leve på jorden, så for at noen av dem skulle kunne komme til himmelen, måtte Jehova gjøre disse til «en ny skapning». (2. Korinter 5: 17) Apostelen Peter, som var en av dem som ble utvalgt til å få del i dette enestående, himmelske håp, skrev: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for i samsvar med sin store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv. Den er gjemt i himlene for dere.» — 1. Peter 1: 3, 4.

14. a) Hvordan ble ikke-jøder en del av «Guds rikes hellige hemmelighet»? b) Hvorfor er vi i stand til å forstå disse sannhetene, som er blant «Guds dype ting»?

¹⁴ Den «hellige hemmelighet» omfattet også et annet trekk ved det framtidige Rikets styre, nemlig at det var Guds vilje at ikke-jøder skulle være blant det lille antall mennesker som ble kalt til å herske sammen med Kristus i himmelen. Paulus sa om dette trekket ved Jehovas «administrasjon», hans måte å lede gjennomføringen av sin hensikt på: «I andre generasjoner ble denne hemmelighet ikke gjort kjent for menneskesønnene, slik den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, nemlig at folk av nasjonene skulle være medarvinger og lemmer på legemet sammen med oss og ha del i løftet sammen med oss i forening med Kristus Jesus ved det gode budskap.» (Efeserne 3: 5, 6) Det som denne delen av den «hellige hemmelighet» gikk ut på, var blitt åpenbart for de «hellige apostler». Og uten hjelp av den hellige ånd ville vi i vår tid ikke kunne forstå disse sannhetene, som er blant «Guds dype ting». — 1. Korinter 2: 10; 4: 1; Kolosserne 1: 26, 27.

15, 16. Hvorfor valgte Jehova ut dem som skal herske sammen med Kristus, blant menneskene?

¹⁵ I forbindelse med synet av de «hundre  og førtifire tusen» som står sammen med «Lammet», Jesus Kristus, på det himmelske Sions fjell, blir det sagt at de er «kjøpt fra jorden», «kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet». (Åpenbaringen 14: 1—4) Jehova utvalgte den førstefødte av sine himmelske sønner til å bli den primære del av den ætten som det var blitt gitt løfte om i Eden, men hvorfor valgte han ut Kristi medregenter blant menneskene? Apostelen Paulus forklarer at dette begrensede antall mennesker var blitt kalt «i samsvar med [Jehovas] hensikt», «i samsvar med [hans] viljes velbehag». — Romerne 8: 17, 28—30; Efeserne 1: 5, 11; 2. Timoteus 1: 9.

¹⁶ Jehova har til hensikt å herliggjøre sitt store og hellige navn og hevde og rettferdiggjøre sitt universelle overherredømme. Ved sin uforlignelig vise «administrasjon», eller måte å lede tingene på, sendte han sin førstefødte Sønn til jorden, der han ble prøvd til det ytterste. Jehova bestemte dessuten at det messianske rikes styre i tillegg til hans Sønn skulle bestå av mennesker som i likhet med ham helt til sin død hadde forsvart Jehovas overherredømme. — Efeserne 1: 8—12; Åpenbaringen 2: 10, 11.

17. Hvorfor kan vi være glad for at Kristus og hans medregenter tidligere har levd som mennesker?

¹⁷ Jehova viste sin store kjærlighet til Adams etterkommere ved å la sin Sønn komme til jorden og ved å velge ut blant menneskene noen som skulle være Sønnens medarvinger til Riket. Hvordan kunne dette bli til gagn for andre som hadde vært trofaste mot Jehova — fra og med Abel og framover? Ufullkomne mennesker er født som slaver under synden og døden; de trenger åndelig og fysisk helbredelse og må bli ført fram til fullkommenhet, i tråd med Jehovas opprinnelige hensikt med menneskene. (Romerne 5: 12) For alle som ser fram til å få leve evig på jorden, er det virkelig oppmuntrende å vite at deres Konge vil vise dem den samme kjærlighet, godhet og forståelse som han viste disiplene sine da han tjente her på jorden. (Matteus 11: 28, 29; Hebreerne 2: 17, 18; 4: 15; 7: 25, 26) Og det er betryggende å vite at de som er konger og prester sammen med Kristus i himmelen, selv engang har vært trofaste menn og kvinner som i likhet med oss har måttet kjempe med personlige svakheter og har møtt utfordringer og vanskeligheter. — Romerne 7: 21—25.

Jehovas hensikt vil med sikkerhet bli gjennomført

18, 19. Hvilken klar forståelse har vi fått av Efeserne 1: 8—11, og hva blir drøftet i den neste artikkelen?

¹⁸ Vi er nå bedre i stand til å forstå hva Paulus mente da han skrev det som står i Efeserne 1: 8—11, til de salvede kristne. Han skrev at Jehova hadde gjort «sin viljes hellige hemmelighet» kjent for dem, at de i forening med Kristus var blitt «satt til arvinger», og at de var blitt «forutbestemt i samsvar med den hensikt han har som virker alle ting i samsvar med den måten hans vilje tilråder». Vi forstår at dette passer inn i Jehovas storslåtte «administrasjon», hans måte å lede tingene på for å gjennomføre sin hensikt. Det hjelper oss også til å forstå hvorfor det bare er noen få av dem som er til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid, som forsyner seg av symbolene.

¹⁹ I den neste artikkelen skal vi se på hva høytiden til minne om Kristi død innebærer for dem av de kristne som har et himmelsk håp. Vi vil også få se hvorfor millioner av mennesker som har håp om å få leve evig på jorden, bør være sterkt interessert i hva minnehøytidens symboler står for.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

• Hvorfor skapte Jehova jorden og satte mennesket på den?

• Hvorfor måtte Jehovas enbårne Sønn komme til jorden og bli prøvd her?

• Hvorfor valgte Jehova ut dem som skal herske sammen med Kristus, blant menneskene?

[Studiespørsmål]