Innsamlingen av «det i himlene og det på jorden»
Innsamlingen av «det i himlene og det på jorden»
«Den er i samsvar med det han fant behag i, . . . å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden.» — EFESERNE 1: 9, 10.
1. Hva har Jehova ’funnet behag i’ når det gjelder himmelen og jorden?
UNIVERSELL FRED! Dette har Jehova, «fredens Gud», til hensikt å innføre. (Hebreerne 13: 20) Han inspirerte apostelen Paulus til å skrive at Han har funnet «behag i . . . å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden». (Efeserne 1: 9, 10) Hva ligger det egentlig i det verbet som i dette verset er oversatt med ’samle sammen igjen’? Bibelkommentatoren J.B. Lightfoot skriver: «Med dette uttrykket siktes det til den fullstendige harmoni i universet, der alt skal sammenfattes i Kristus, og der det ikke lenger vil være rom for forstyrrende elementer. Synd og død, sorg og nød og lidelser vil forsvinne.»
«Det i himlene»
2. Hvem siktes det til med uttrykket «det i himlene», som må bli samlet «i Kristus»?
2 Apostelen Peter skrev om det storslåtte håp som sanne kristne har: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) De «nye himler», som blir lovt her, betegner det nye styret, det messianske rike. Som nevnt skrev Paulus i sitt brev til efeserne at «det i himlene» skal bli samlet «i Kristus». Dette gjelder det begrensede antall mennesker som er blitt valgt ut til å få herske sammen med Kristus i himmelen. (1. Peter 1: 3, 4) Disse 144 000 salvede kristne er blitt «kjøpt fra jorden», «kjøpt fra menneskene», til å være Kristi medarvinger i hans himmelske rike. — Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 3, 4; 2. Korinter 1: 21; Efeserne 1: 11; 3: 6.
3. Hvorfor kan det sies at de salvede har ’sete i de himmelske regioner’ selv mens de fremdeles er på jorden?
3 De salvede kristne blir «født på ny», ved den hellige ånd, slik at de kan bli åndelige barn av Jehova. (Johannes 1: 12, 13; 3: 5—7) I og med at Jehova adopterer dem «som sønner», blir de Jesu brødre. (Romerne 8: 15; Efeserne 1: 5) Selv mens disse fremdeles er på jorden, blir det sagt at de er blitt ’oppreist og gitt sete sammen i de himmelske regioner i forening med Kristus Jesus’. (Efeserne 1: 3; 2: 6) De har denne opphøyde åndelige stillingen fordi de er blitt «beseglet med den lovte hellige ånd, som er et pant på forhånd på [deres] arv», som er ’gjemt for dem i himlene’. (Efeserne 1: 13, 14; Kolosserne 1: 5) De salvede, som altså er dem det siktes til med uttrykket «det i himlene», måtte bli ’samlet sammen’, slik at de kom til å utgjøre det fullstendige tallet som Jehova hadde forutbestemt.
Innsamlingen begynner
4. Når og hvordan begynte innsamlingen av «det i himlene»?
4 I overensstemmelse med Jehovas «administrasjon», hans måte å lede tingene på, skulle innsamlingen av «det i himlene» begynne «ved de fastsatte tiders fulle mål». (Efeserne 1: 10) Det skjedde på pinsedagen i år 33. Da ble den hellige ånd utgytt over apostlene og en gruppe disipler — menn og kvinner. (Apostlenes gjerninger 1: 13—15; 2: 1—4) Dette var et tegn på at den nye pakt var trådt i kraft, og avmerket den kristne menighets fødsel og en ny nasjons fødsel — den nasjon som kalles «Guds Israel», det åndelige Israel. — Galaterne 6: 16; Hebreerne 9: 15; 12: 23, 24.
5. Hvorfor skapte Jehova en ny «nasjon»?
5 Lovpakten, som var blitt inngått med det kjødelige Israel, frambrakte ikke «et kongerike av prester og en hellig nasjon» som kunne tjene for bestandig i himmelen. (2. Mosebok 19: 5, 6) Jesus sa til de religiøse lederne: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» (Matteus 21: 43) Denne nasjonen, det åndelige Israel, består av salvede kristne som er blitt ført inn i den nye pakt. Apostelen Paulus skrev til disse: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys. For én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk.» (1. Peter 2: 9, 10) Det kjødelige Israel var ikke lenger Jehovas paktsfolk. (Hebreerne 8: 7—13) Som Jesus hadde forutsagt, var det privilegium å være en del av det messianske rike blitt tatt fra det kjødelige Israel og gitt til de 144 000 medlemmene av det åndelige Israel. — Åpenbaringen 7: 4—8.
Ført inn i pakten om Riket
6, 7. Hvilken spesiell pakt inngikk Jesus med sine åndsavlede brødre, og hva innebærer dette for dem?
6 Den kvelden Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, sa han til sine trofaste apostler: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Lukas 22: 28—30) Jesus nevnte her en spesiell pakt som han inngikk med sine 144 000 åndsavlede brødre, som måtte forbli ’trofaste like til døden’ og vise seg å være slike ’som seiret’. — Åpenbaringen 2: 10; 3: 21.
7 De som tilhører denne begrensede gruppen, gir avkall på alle utsikter til å få leve evig på jorden som mennesker av kjøtt og blod. De skal regjere sammen med Kristus i himmelen, der de skal «sitte på troner for å dømme» menneskeheten. (Åpenbaringen 20: 4, 6) La oss nå se på noen andre skriftsteder som får sin anvendelse bare på de salvede, og som viser hvorfor de «andre sauer» ikke forsyner seg av minnehøytidens symboler. — Johannes 10: 16.
8. Hva tilkjennegir de salvede ved å forsyne seg av brødet? (Se rammen på side 23.)
8 I likhet med Kristus erfarer de salvede lidelser, og de er villig til å ’underkaste seg en død som er lik hans’. Det var slik Paulus, som selv var en av de salvede, uttrykte det. Han sa at han var innstilt på å ofre alt for å «vinne Kristus», og fortsatte: «Så jeg kan kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og en delaktighet i hans lidelser, idet jeg underkaster meg en død som er lik hans.» (Filipperne 3: 8, 10) Mange salvede kristne har i sine kjødelige legemer utholdt «den dødbringende behandling som Jesus fikk». — 2. Korinter 4: 10.
9. Hvilket legeme er det brødet som blir brukt under minnehøytiden, et symbol på?
9 Da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, sa han om brødet: «Dette betyr mitt legeme.» (Markus 14: 22) Han siktet da til sitt bokstavelige legeme, som snart skulle bli slått til blods. Hvorfor var usyret brød et passende symbol på dette legemet? I Bibelen blir surdeig brukt som symbol på synd eller ondskap. (Matteus 16: 4, 11, 12; 1. Korinter 5: 6—8) Jesus var fullkommen, og hans menneskelige legeme var syndfritt. Han skulle frambære dette fullkomne legemet som et sonoffer. (Hebreerne 7: 26; 1. Johannes 2: 2) Denne handlingen ville bli til gagn for alle trofaste kristne, enten de hadde håp om liv i himmelen eller om evig liv på en paradisisk jord. — Johannes 6: 51.
10. På hvilken måte har de som forsyner seg av vinen under minnehøytiden, «del i Kristi blod»?
10 Paulus skrev om den vinen som de salvede kristne forsyner seg av under minnehøytiden: «Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det å ha del i Kristi blod?» (1. Korinter 10: 16) På hvilken måte har de som forsyner seg av vinen, «del i Kristi blod»? De er naturligvis ikke med på å skaffe til veie gjenløsningsofferet, for de har selv behov for gjenløsningen. Ved sin tro på Kristi blods gjenløsende kraft får de tilgitt sine synder og blir erklært rettferdige til liv i himmelen. (Romerne 5: 8, 9; Titus 3: 4—7) Det er ved Kristi utgytte blod at hans 144 000 medarvinger blir «helliget», satt til side, og blir renset fra synd, slik at de kan betegnes som «hellige». (Hebreerne 10: 29; Daniel 7: 18, 27; Efeserne 2: 19) Ja, det er med sitt utgytte blod Kristus har «kjøpt mennesker til Gud fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon, og . . . har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger over jorden». — Åpenbaringen 5: 9, 10.
11. Hva tilkjennegir de salvede ved å drikke av vinen?
11 Da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, rakte han begeret med vin til sine trofaste apostler og sa: «Drikk alle av det; for dette betyr mitt blod, ’paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange til tilgivelse for synder.» (Matteus 26: 27, 28) Akkurat som blodet av okser og geiter gjorde lovpakten mellom Gud og Israels nasjon gyldig, gjorde Jesu blod gyldig den nye pakt som Jehova skulle inngå med det åndelige Israel, og som skulle tre i kraft på pinsedagen i år 33. (2. Mosebok 24: 5—8; Lukas 22: 20; Hebreerne 9: 14, 15) Ved å drikke av vinen, som symboliserer «paktens blod», tilkjennegir de salvede at de er blitt ført inn i den nye pakt og mottar de velsignelser som er knyttet til den.
12. Hvordan blir de salvede ’døpt til Kristi død’?
12 De salvede blir også minnet om noe annet. Jesus sa til sine trofaste disipler: «Det beger jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg blir døpt med, skal dere bli døpt med.» (Markus 10: 38, 39) Apostelen Paulus skrev senere om kristne som ble ’døpt til Kristi død’. (Romerne 6: 3) De salvedes død er et offer i den forstand at de gir avkall på alle utsikter til å få leve evig på jorden. De salvedes dåp ’til Kristi død’ blir fullført når de etter å ha dødd trofast blir oppreist som åndeskapninger som skal «herske sammen som konger» med Kristus i himmelen. — 2. Timoteus 2: 10—12; Romerne 6: 5; 1. Korinter 15: 42—44, 50.
Hvem som forsyner seg av symbolene
13. Hvorfor forsyner de som har et jordisk håp, seg ikke av symbolene, og hvorfor er de likevel til stede på minnehøytiden?
13 Siden det å forsyne seg av brødet og vinen som blir sendt rundt under minnehøytiden, er forbundet med alt det vi nå har drøftet, vil det naturligvis ikke være passende at de som har et jordisk håp, forsyner seg av disse symbolene. De som har et jordisk håp, forstår at de selv ikke er salvede lemmer på Kristi legeme, og at de ikke er med i den nye pakt, som begeret representerer. Den nye pakt har Jehova inngått med dem som skal herske sammen med Kristus, og det er derfor bare disse som forsyner seg av symbolene. De som ser fram til å få leve evig som fullkomne mennesker på jorden under Rikets styre, er verken ’døpt til Kristi død’ eller kalt til å herske sammen med ham i himmelen. Hvis de forsynte seg av symbolene, ville de tilkjennegi noe som ikke er sant i deres tilfelle. De forsyner seg derfor ikke, men de er til stede på minnehøytiden som respektfulle iakttakere. De er takknemlig for alt det Jehova har gjort for dem ved hjelp av sin Sønn, blant annet det at han har gjort det mulig for dem å få tilgivelse på grunnlag av Kristi utgytte blod.
14. Hvordan blir de salvede styrket ved å forsyne seg av brødet og vinen?
14 Den endelige beseglingen av de forholdsvis få som er blitt kalt til å regjere sammen med Kristus i himmelen, er snart fullført. Helt til de ender sitt jordiske liv, som de må gi avkall på, gir det dem åndelig styrke å forsyne seg av minnehøytidens symboler. Som lemmer på Kristi legeme føler de seg knyttet til sine salvede brødre og søstre med et enhetens bånd. Når de forsyner seg av symbolene, brødet og vinen, blir de minnet om at de må forbli trofaste til døden. — 2. Peter 1: 10, 11.
Innsamlingen av «det på jorden»
15. Hvem foruten de salvede er blitt samlet inn, og hvordan viser de at de har stilt seg på de salvedes side?
15 Siden midten av 1930-årene er et voksende antall «andre sauer», som ikke er en del av den «lille hjord», og som har håp om å få leve evig på jorden, blitt samlet inn og har stilt seg på de salvedes side. (Johannes 10: 16; Lukas 12: 32; Sakarja 8: 23) De er blitt lojale medarbeidere av Kristi brødre og yter dem verdifull støtte i forkynnelsen av det «gode budskap om riket . . . til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matteus 24: 14; 25: 40) Derfor har de utsikt til å bli stilt ved Kristi «høyre side» som hans ’sauer’, det vil si å få en gunstig dom, når han kommer for å dømme nasjonene. (Matteus 25: 33—36, 46) På grunnlag av sin tro på Kristi blod kommer de til å utgjøre den ’store skare’ som får overleve «den store trengsel». — Åpenbaringen 7: 9—14.
16. Hvem kommer uttrykket «det på jorden» til å innbefatte, og hvordan vil alle på jorden få mulighet til å bli ’Guds barn’?
16 Når den endelige beseglingen av de 144 000 er fullført, vil ødeleggelsens «vinder» bli sluppet løs mot Satans onde tingenes ordning på jorden. (Åpenbaringen 7: 1—4) Under Kristi og hans medregenters tusenårige styre vil jorden bli bebodd, ikke bare av den ’store skare’, men også av utallige som blir oppreist fra de døde. (Åpenbaringen 20: 12, 13) De vil få mulighet til å fortsette å leve på jorden som undersåtter av den messianske Konge, Kristus Jesus. Når det tusenårige styre er omme, kommer alle på jorden til å bli satt på en endelig prøve. De som viser seg trofaste, vil bli adoptert av Gud som hans jordiske barn. — Efeserne 1: 10; Romerne 8: 21; Åpenbaringen 20: 7, 8.
17. Hvordan vil Jehovas hensikt bli gjennomført?
17 Ved sin uendelig vise «administrasjon», eller måte å lede tingene på, kommer Jehova da til å ha gjennomført sin hensikt, som har gått ut på å «samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden». Alle fornuftutstyrte skapninger i himmelen og på jorden vil ha blitt forent i universell fred, idet de med glede underordner seg under det rettferdige overherredømmet til Jehova, den store Gud som har en hensikt, og som gjennomfører den.
18. Hvorfor bør både de salvede og deres medarbeidere være til stede på minnehøytiden?
18 For det lille antall salvede og for deres millioner av medarbeidere, de «andre sauer», vil det være svært trosstyrkende å komme sammen den 12. april 2006, da høytiden til minne om Kristi død blir feiret i samsvar med hans befaling: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Alle som er til stede, bør minnes det som Jehova har gjort for dem ved hjelp av sin kjære Sønn, Kristus Jesus.
Repetisjonsspørsmål
• Hva er Jehovas hensikt med «det i himlene og det på jorden»?
• Hvem siktes det til med uttrykket «det i himlene», og hva innebærer det for dem å bli ’samlet i Kristus’?
• Hvem siktes det til med uttrykket «det på jorden», og hvilket håp har disse?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 23]
«Kristi legeme»
I 1. Korinter 10: 16, 17, der Paulus skrev til Kristi åndssalvede brødre om brødet, brukte han ordet «legeme» i en spesiell betydning. Han sa: «Brødet som vi bryter, er ikke det å ha del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi, selv om vi er mange, ett legeme, for vi har alle del i dette ene brød.» Når de salvede kristne forsyner seg av brødet under minnehøytiden, tilkjennegir de at de er en del av menigheten av salvede, som er som et legeme der Kristus er Hodet. — Matteus 23: 10; 1. Korinter 12: 12, 13, 18.
[Bilder på side 23]
Hvorfor er det bare de salvede som forsyner seg av brødet og vinen?
[Bilde på side 25]
Ved Jehovas «administrasjon» kommer alle skapninger i himmelen og på jorden til å bli forent