Tidlig bekreftelse av den bibelske kanon

SPILL AV

Tidlig bekreftelse av den bibelske kanon

«DET virker som om hver linje er skrevet i den hensikt å pirre nysgjerrigheten hos dem som interesserer seg for urkristendommen.» Slik har noen omtalt et bestemt dokument fra oldtiden. Kan du tenke deg hvilket dokument det er?

Det er Muratoris fragment, et dokument som du kanskje — eller kanskje ikke — har hørt om. Uansett lurer du muligens på hva det er som gjør det så spesielt. Muratoris fragment, også kalt Muratoris kanon, er den eldste eksisterende kanon, den eldste offisielle liste over bøker som hører med til De kristne greske skrifter («Det nye testamente»).

Du tar det kanskje for gitt at Bibelen består av helt bestemte bøker, så det vil muligens overraske deg å få vite at det har vært tvil om hvilke bøker som skulle regnes med til den bibelske kanon, den samlingen av bøker som anerkjennes som ekte og inspirert av Gud. Muratoris fragment inneholder en liste over slike anerkjente skrifter. Som du sikkert skjønner, er det viktig å vite nøyaktig hvilke bøker som skal regnes med til Bibelens kanon. Hva viser så dette dokumentet angående de bøkene som nå utgjør De kristne greske skrifter? La oss først se litt på hvor dokumentet kommer fra.

Hvor og når dokumentet ble oppdaget

Det dokumentet som kalles Muratoris fragment, er en del av en kodeks som består av 76 pergamentblad, som hvert måler 27 × 17 centimeter. Dokumentet har fått navn etter den framstående italienske historikeren Ludovico Antonio Muratori (1672—1750), som oppdaget det i Det ambrosianske bibliotek i Milano, og som offentliggjorde oppdagelsen i 1740. Det ser ut til at kodeksen var blitt laget på 700-tallet i det gamle klostret i Bobbio sørvest for Piacenza i Nord-Italia. Den ble flyttet til Det ambrosianske bibliotek i begynnelsen av 1600-tallet.

Muratoris fragment består av 85 tekstlinjer som står på blad nummer 10 og 11 i kodeksen. Teksten er på latin og er øyensynlig skrevet av en avskriver som ikke var særlig nøyaktig. Men noen av de feilene han har gjort, er blitt avdekket ved at man har sammenlignet teksten med fire håndskrifter fra 1000- og 1100-tallet som inneholder den samme teksten.

Når ble det skrevet?

Du lurer kanskje på når det som står i Muratoris fragment, opprinnelig ble skrevet. Det ser ut til at originalteksten ble utarbeidet på gresk flere hundre år før teksten i fragmentet, som er en latinsk oversettelse fra gresk. En ledetråd som gjør det mulig å finne ut omtrent når originalteksten ble skrevet, er at fragmentet nevner en ikke-bibelsk bok, Hyrden, og sier at den ble skrevet «for ikke lenge siden, i vår tid, i byen Roma» av en mann ved navn Hermas. Forskere mener at Hermas’ hyrdebok ble sluttredigert mellom 140 og 155 evt. På bakgrunn av dette er den greske originalteksten til det latinske Muratoris fragment blitt datert til perioden mellom 170 og 200 evt.

De direkte og indirekte henvisningene til Roma tyder på at dokumentet kan ha blitt skrevet i den byen. Men hvem skribenten var, er det delte meninger om. Blant dem som er blitt foreslått, er Clemens fra Alexandria, Melito fra Sardes og Polykrates fra Efesos. Men de fleste forskere mener at det kan ha vært Hippolytus, en flittig skribent som skrev på gresk, og som bodde i Roma i den perioden da det er sannsynlig at det som står i Muratoris fragment, opprinnelig ble skrevet. Skribentens identitet er kanskje mindre interessant for deg, men du vil sikkert gjerne vite mer om hva dokumentet inneholder, og hva som gjør det så betydningsfullt.

Hva dokumentet inneholder

Teksten består ikke bare av en liste over bøkene i De kristne greske skrifter. Den er også en kommentar til bøkene og dem som har skrevet dem. Hvis du leser teksten, vil du se at de første linjene av håndskriftet mangler, og at avslutningen kommer nokså brått. Først nevnes Lukasevangeliet, og det sies i dokumentet at skribenten av denne bibelske boken var lege. (Kolosserne 4: 14) Lukasevangeliet står omtalt som det tredje evangeliet, så man kan anta at Matteusevangeliet og Markusevangeliet er blitt nevnt i den innledende delen, som mangler. Noe som støtter denne antagelsen, er at Muratoris fragment omtaler Johannesevangeliet som det fjerde evangeliet.

Fragmentet bekrefter at Lukas skrev boken Apostlenes gjerninger til den «høyt ærede Teofilus». (Lukas 1: 3; Apostlenes gjerninger 1: 1) Deretter nevnes apostelen Paulus’ brev til korinterne (to), til efeserne, til filipperne, til kolosserne, til galaterne, til tessalonikerne (to), til romerne, til Filemon, til Titus og til Timoteus (to). Judas’ brev og to av apostelen Johannes’ brev blir også nevnt som inspirerte bøker. Johannes’ første brev var allerede blitt nevnt sammen med det evangeliet han skrev. Apokalypsen, eller Åpenbaringen, er den siste boken som blir nevnt i listen over bøker som anses som inspirerte.

I Muratoris fragment blir det interessant nok nevnt et skrift som kalles «Peters apokalypse», men det står at noen mener at de kristne ikke bør lese det. Den som skrev Muratoris fragment, advarte om at falske skrifter sirkulerte allerede på hans tid, og gjorde det klart at disse ikke burde anerkjennes, «for det er ikke passende at galle blandes med honning». Dokumentet nevner også andre tekster som ikke skulle regnes med til de hellige skrifter, enten fordi de var blitt skrevet etter apostlenes tid, slik tilfellet var med Hermas’ hyrdebok, eller fordi de var blitt skrevet for å støtte falsk lære.

Som du kanskje har lagt merke til, blir brevet til hebreerne, Peters to brev og Jakobs brev ikke nevnt i denne listen over autentiske bibelske bøker. Men etter å ha kommentert den fagmessige utførelsen av avskriften bemerket dr.theol. Geoffrey Mark Hahneman at det er «rimelig å gå ut fra at fragmentet kan ha inneholdt andre henvisninger som nå er gått tapt, og at Jakob og Hebreerne (og 1. Peter) kan ha vært blant disse». — The Muratorian Fragment and the Development of the Canon.

Muratoris fragment bekrefter altså at de fleste av de bøkene som nå utgjør De kristne greske skrifter, ble betraktet som kanoniske allerede på 100-tallet evt. Om en bok er kanonisk — om den er en ekte del av Bibelen — avhenger naturligvis ikke av om den er nevnt i en bestemt gammel liste eller ikke. Det som er avgjørende, er om selve innholdet viser at boken er blitt frambrakt ved den hellige ånd. Alle Bibelens bøker viser at de er forfattet av Jehova Gud, og de stemmer fullstendig overens. Den harmoni og likevekt som preger Bibelens 66 kanoniske bøker, vitner om at Bibelen utgjør et hele, og at den er komplett. Du gjør derfor klokt i å ’ta imot den som det den i sannhet er’, Jehovas inspirerte sannhetsord, som er blitt bevart fram til vår tid. — 1. Tessaloniker 2: 13; 2. Timoteus 3: 16, 17.

[Bilde på side 13]

Ludovico Antonio Muratori

[Bilde på side 14]

Det ambrosianske bibliotek

[Bilde på side 15]

Muratoris fragment

[Rettigheter]

Diritti Biblioteca Ambrosiana. Vietata la riproduzione. Aut. No. F 157 / 05

[Bilderettigheter på side 13]

VAKTTÅRNET – STUDIEUTGAVE