Trenger vi en messias?

NOEN spør kanskje: «Trenger vi en messias?» Ja, man kan kanskje lure på om en messias virkelig vil ha noen betydning for en.

Mange vil faktisk hevde at svaret er et klart og utvetydig ja; vi trenger definitivt en messias alle sammen. En som var ekspert på den jødiske lov i det første århundre, skrev om Messias: «Uansett hvor mange Guds løfter er, så er de blitt ja ved hjelp av ham.» På den måten understreket han den sentrale plass som Messias har i Skaperens hensikt, som går ut på at alle nasjonene på jorden skal bli velsignet. (2. Korinter 1: 20) Den rolle som Messias spiller, er så viktig at hans komme og liv står i fokus i Bibelens profetier. I en bibelhåndbok som er blitt brukt av millioner de siste 70 årene, sier Henry H. Halley: «Det gamle testamente ble skrevet for å skape forventning om og bane vei for den kommende [Messias].» (Halley’s Bibelhåndbok) Men er hans komme nødvendig? Hvorfor bør du være opptatt av det?

«Messias» (bokstavelig: «den salvede») er en tittel som blir brukt om en som er utnevnt til en spesiell stilling (for eksempel konge eller prest), og svarer til den kjente benevnelsen «Kristus». Oppslagsverket Encyclopædia Britannica (1970-utgaven) omtaler ham som «den endelige gjenløser», eller frelser. Grunnen til at han måtte komme, har sammenheng med det første menneskepars, Adam og Evas, respektløse handlinger. Adam og Eva ble skapt fullkomne med strålende utsikter til å leve evig i paradiset, men de mistet den muligheten. En opprørsk engel, som ble kjent som Satan Djevelen, hevdet at deres Skaper var for streng, og at de ville få et bedre liv ved selv å avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. — 1. Mosebok 3: 1—5.

Eva ble bedratt og trodde på den løgnen. Adam, som tydeligvis satte sin kone høyere enn Gud og lojaliteten mot ham, sluttet seg til henne i dette opprøret, som Djevelen stod bak. (1. Mosebok 3: 6; 1. Timoteus 2: 14) Ved sine handlinger gav de ikke bare slipp på sine egne muligheter til å leve evig i paradisiske omgivelser. De overførte til sine ufødte etterkommere synden og følgen av synden, døden. — Romerne 5: 12.

Skaperen, Jehova Gud, besluttet straks å sette i gang tiltak for å oppheve de dårlige virkningene av den kjedereaksjonen som ble utløst som følge av opprøret. Han ville oppnå en forlikelse ved hjelp av det som senere skulle bli et juridisk prinsipp i Moseloven — like for like. (5. Mosebok 19: 21; 1. Johannes 3: 8) Dette juridiske prinsippet måtte innfris for at Adam og Evas uheldige etterkommere noen gang skulle kunne oppnå evig liv på en paradisisk jord, slik Skaperen hadde til  hensikt for menneskeheten. Det er her Messias kommer inn i bildet.

Da Jehova avsa dommen over Djevelen, kom han med følgende kunngjøring, som utgjør den første profetien i Bibelen: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15) En bibelkommentator bemerket at «beretningen om de messianske løfter, slik Bibelen framstiller den, begynner med [denne] uttalelsen». En annen bibelkommentator sa at Messias er det middel Gud skal bruke for å «gjøre slutt på all elendighet som følge av syndefallet» og samtidig bringe menneskene velsignelser. — Hebreerne 2: 14, 15.

Men som du sikkert er klar over, er menneskene for tiden langt fra velsignet. Menneskeheten opplever i stedet stor håpløshet og fortvilelse. The World Book Encyclopedia sier derfor at «mange jøder fremdeles venter at en messias skal komme», og at han «skal rette opp det som er galt, og bekjempe fiendene av folket». Bibelen sier imidlertid at Messias allerede har kommet. Har vi grunn til å tro det Bibelen sier? Den neste artikkelen gir svar på det.