«Fortell oss mer!»

I NEZLOBNAJA i Russland studerte en skoleklasse verkene til den russiske forfatteren Mikhail Bulgakov. Et av de verkene som de skulle se nærmere på, var en roman som omtaler Jesus Kristus på en nedverdigende måte, mens den framstiller Satan som en helt. Etter at klassen hadde diskutert romanen, sa læreren at de skulle ha en skriftlig prøve om den. Men en av elevene, et av Jehovas vitner som heter Andrej, og som er 16 år, spurte høflig om han kunne bli fritatt fra prøven fordi hans samvittighet ikke tillot ham å studere denne formen for litteratur. Han foreslo at han heller kunne skrive en stil som forklarte hvilket syn han hadde på Jesus Kristus. Læreren syntes det var greit.

I stilen forklarte Andrej at selv om han respekterer andres meninger, har han funnet ut at den beste måten å lære om Jesus på, er å lese en av de fire evangelieberetningene i Bibelen. Ved å gjøre det «vil du få kjennskap til Jesu liv og lære slik som øyenvitner har beskrevet det,» skrev Andrej. Han tilføyde: «En annen ting som opptar meg, er hvordan Satan blir framstilt i boken. Noen synes kanskje det er morsomt å lese en roman der Satan er helten, men det synes ikke jeg.» Han forklarte at Satan egentlig er en mektig og ond åndeskapning som har snudd ryggen til Gud, og som har brakt ondskap, smerte og lidelse over menneskeheten. Andrej avsluttet stilen sin på denne måten: «Jeg tror ikke at jeg vil ha noe utbytte av å lese denne romanen. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot Bulgakov. Men personlig vil jeg heller lese i Bibelen for å lære om de historiske sannhetene om Jesus Kristus.»

Læreren likte stilen til Andrej så godt at hun spurte ham om han kunne holde et foredrag om Jesus Kristus. Andrej sa at han gjerne ville gjøre det. Neste gang klassen hadde litteraturhistorie, holdt Andrej foredraget for hele klassen. Han forklarte hvorfor han mener at Jesus er det største menneske som noen gang har levd. Så leste han et kapittel fra Matteusevangeliet om Jesu død. Andrej skulle til å avslutte foredraget da den tildelte tiden holdt på å løpe ut, men klassekameratene bad ham inntrengende: «Fortell oss mer! Hva skjedde videre?» Så han fortsatte å lese fra beretningen i Matteus om Jesu oppstandelse.

Da Andrej var ferdig, stilte klassekameratene hans mange spørsmål om Jesus og Jehova. «Jeg hadde bedt til Jehova om å få visdom, og han hørte min bønn,» sier Andrej. «Jeg kunne svare på alle spørsmålene som de stilte!» Etter at timen var over, gav Andrej læreren boken Det største menneske som noen gang har levd *. Hun tok begeistret imot den. Andrej sier: «Hun gav meg høy karakter for foredraget og roste meg for at jeg hadde egne meninger, og for at jeg ikke skammet meg over dem. Hun sa også at hun var enig i noen av mine synspunkter.»

Andrej er glad for at han valgte å følge sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, ved ikke å lese noe som stiller Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, i et dårlig lys. En slik besluttsomhet ikke bare beskyttet ham mot å bli påvirket av et ubibelsk syn, men gav ham også en flott mulighet til å gjøre andre kjent med viktige bibelske sannheter.

[Fotnote]