Hvem er de sanne kristne?

«KRISTENDOMMEN finnes bare der hvor minnet om Jesus Kristus blir aktivert i teori og praksis.» (Christ sein) Med disse ordene fastslår den sveitsiske teologen Hans Küng en selvinnlysende sannhet: Sann kristendom finnes bare der hvor oppriktige enkeltmennesker setter Jesu lære ut i livet.

Men hva om enkeltmennesker eller religiøse institusjoner hevder å være etterfølgere av Kristus uten å praktisere det Jesus lærte? Jesus selv sa at mange skulle hevde at de var kristne. Som bevis for at de hadde tjent ham, skulle de vise til forskjellige gjerninger de hadde gjort: «Har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» Men hvordan ville Jesus reagere? De dramatiske ordene han uttalte, viser hva han mente: «Jeg har aldri kjent  dere! Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.» — Matteus 7: 22, 23.

Dette utgjør virkelig en kraftig advarsel for dem «som øver lovløshet» og samtidig hevder at de følger Jesus! La oss se på to grunnleggende betingelser som Jesus stiller for at han skal anerkjenne mennesker som ekte kristne og ikke avvise dem som slike som øver lovløshet.

«Om dere har innbyrdes kjærlighet»

Én av de betingelsene Jesus stiller, er denne: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 34, 35.

Jesus forventer av sine etterfølgere at de har ekte kjærlighet til hverandre og til alle andre mennesker. Mange enkeltpersoner har oppfylt denne betingelsen i løpet av de århundrene som har gått siden Jesus var på jorden. Men hva med de fleste religiøse organisasjoner som har hevdet at de har representert Kristus? Har deres historie vært preget av kjærlighet? På ingen måte. De har tvert imot spilt en fremtredende rolle i utallige kriger og konflikter hvor det er blitt utgytt uskyldig blod. — Åpenbaringen 18: 24.

Slik har det vært helt fram til vår tid. Nasjoner som hevdet at de var kristne, tok ledelsen i den nedslaktingen som kjennetegnet de to verdenskrigene i det 20. århundre. Senere, i 1994, stod medlemmer av såkalte kristne kirkesamfunn i forreste rekke når det gjaldt de grusomme ugjerningene og forsøkene på folkemord som fant sted i Rwanda. «De som var blitt fiendtlig innstilt til hverandre på denne blodige måten, hadde i mange tilfeller bodd fredelig sammen . . . De fleste hadde den samme tro. De fleste var kristne,» skriver den tidligere anglikanske erkebiskopen Desmond Tutu.

«Hvis dere blir i mitt ord»

En annen grunnleggende betingelse for sann kristendom framgår av det Jesus sa: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 31, 32.

Jesus forventer av sine etterfølgere at de skal bli i hans ord — det vil si, holde seg til hans lære. Men religiøse lærere som hevder at de følger Kristus, har «i stadig større utstrekning antatt greske forestillinger,» skriver teologen Küng. De har erstattet Jesu lære med for eksempel troen på sjelens udødelighet, troen på skjærsilden og dyrkelsen av Maria og har innført et system med en presteklasse — noe som alt sammen er lånt fra hedenske religioner og filosofer. — 1. Korinter 1: 19—21; 3: 18—20.

Religiøse lærere har også innført den uforståelige læren om treenigheten, som betyr at Jesus blir opphøyd til en stilling som han aldri selv hevdet at han hadde. Med denne  læren har de hindret folk i å tilbe ham som Jesus alltid henledet folks oppmerksomhet på — hans Far, Jehova. (Matteus 5: 16; 6: 9; Johannes 14: 28; 20: 17) «Når Jesus snakker om Gud, mener han patriarkene Abrahams, Isaks og Jakobs Gud i gammel tid: Jahve . . . For ham er dette den eneste Gud,» skriver Hans Küng. Hvor mange er det i dag som straks forbinder Jesu Gud og Far med navnet Jahve, eller Jehova, en form av Guds navn som har lange tradisjoner i det norske språk?

Religiøse ledere har avveket helt fra Jesu befaling om å holde seg nøytral i politiske saker. På Jesu tid var Galilea «det sentrale stedet for etnisk nasjonalisme,» skriver forfatteren Trevor Morrow. Mange jødiske patrioter grep til våpen for å oppnå politisk og religiøs frihet. Sa Jesus til sine disipler at de skulle engasjere seg i slike stridigheter? Nei, han sa tvert imot: «Dere [er] ikke . . . en del av verden.» (Johannes 15: 19; 17: 14) Men i stedet for å fortsette å være nøytrale har kirkeledere utviklet det som den irske forfatteren Hubert Butler beskriver som «militant og politisk kirkelære». Han skriver: «Politisk kristendom er nesten alltid også militaristisk kristendom, og når statsmenn og geistlige inngår avtaler, er det alltid slik at kirken til gjengjeld for visse privilegier gir sin velsignelse til statens militære styrker.»

Falske lærere fornekter Jesus

Apostelen Paulus advarte om at det ville komme et frafall fra den sanne kristendom. Han sa at «undertrykkende ulver» blant dem som kalte seg kristne, etter hans død skulle «tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Han sa at de ’offentlig ville kunngjøre at de kjente Gud’, men at de i virkeligheten ’fornektet ham ved sine gjerninger’. (Titus 1: 16) Apostelen Peter advarte i tråd med dette om at falske lærere «i stillhet [skulle] innføre ødeleggende sekter og . . . til og med fornekte den eier som kjøpte dem». Han sa at deres dårlige oppførsel ville få folk til å spotte «sannhetens vei». (2. Peter 2: 1, 2) Den greskkyndige W.E. Vine sier at det å fornekte Kristus på denne måten betyr at man «fornekter Faderen og Sønnen ved å falle fra troen og ved å spre fordervelig lære».

Hvordan ville Jesus reagere hvis de som hevdet at de var hans disipler, med vilje unnlot å ’bli i hans ord’ og å oppfylle andre betingelser som han stilte? Han sa: «Hver den som fornekter meg overfor menneskene, ham vil også jeg fornekte overfor min Far, som er i himlene.» (Matteus 10: 33) Jesus fornekter naturligvis ikke en person som begår en feil til tross for at han har et oppriktig ønske om å være trofast. Apostelen Peter, for eksempel, fornektet Jesus tre ganger, men han angret og ble tilgitt. (Matteus 26: 69—75) Jesus vil imidlertid ikke kjennes ved enkeltpersoner eller religiøse institusjoner som viser seg å være ulver i saueham — som gir seg ut for å følge Kristus, men som med overlegg fortsetter å avvise hans lære. Jesus sa om slike falske lærere: «På deres frukter skal dere kjenne dem.» — Matteus 7: 15—20.

Det oppstår et frafall etter apostlenes død

Når begynte falske kristne å fornekte Kristus? Kort tid etter hans død. Han advarte selv om at Satan Djevelen raskt skulle så «ugress», eller falske kristne, blant den ’gode sæd’, eller de ekte kristne, som Jesus hadde sådd i løpet av sin tjeneste. (Matteus 13: 24, 25, 37—39) Apostelen Paulus sa advarende at bedragerske lærere allerede var i virksomhet på hans tid. Ifølge ham var den grunnleggende årsaken til at de hadde veket av fra Jesu Kristi lære, at de ikke hadde oppriktig ’kjærlighet til sannheten’. — 2. Tessaloniker 2: 10.

Så lenge Jesu Kristi apostler levde, virket de som en tilbakeholdende kraft som hindret dette frafallet. Men etter apostlenes død stod det fram religiøse ledere som brukte «enhver kraftig gjerning og løgnaktige tegn og varsler og . . . ethvert urettferdig bedrag» for å føre  mange vill, og de fikk vendt flere og flere bort fra de sannhetene som Jesus og hans apostler forkynte. (2. Tessaloniker 2: 3, 6—12) Med tiden, skriver den engelske filosofen Bertrand Russell, ble den opprinnelige kristne menighet forandret til en religiøs organisasjon som «ville ha forferdet Jesus og til og med Paulus».

Den sanne kristendom gjenopprettet

Kjensgjerningene taler sitt tydelige språk. Etter apostlenes død har mye av det som har skjedd i kristendommens navn, ikke hatt noe med Kristus å gjøre. Men det betyr ikke at Jesus ikke har holdt sitt løfte om å være med sine etterfølgere «alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 28: 20) Vi kan være sikker på at det helt siden han uttalte disse ordene, har vært rettroende enkeltpersoner som har latt «minnet om Jesus Kristus [bli] aktivert i teori og praksis». Jesus Kristus har holdt sitt løfte om å være med slike som har bestrebet seg på å vise den kjærlighet som skulle kjennetegne de sanne kristne, og på å forbli lojal mot de sannheter som han lærte andre.

Jesus lovte dessuten at han i de siste dager for denne verdensordning skulle samle sine trofaste disipler i en klart identifiserbar kristen menighet som han skulle bruke for å gjennomføre sin vilje. (Matteus 24: 14, 45—47) Han bruker nå denne menigheten for å samle «en stor skare» av menn, kvinner og barn «av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål», og han forener dem slik at de blir «én hjord» under «én hyrde», under hans ledelse. — Åpenbaringen 7: 9, 14—17; Johannes 10: 16; Efeserne 4: 11—16.

Vend deg derfor bort fra alle religiøse institusjoner eller organisasjoner som har ført skam over Kristi navn og satt kristendommen i et dårlig lys i de siste 2000 årene. I motsatt fall risikerer du, som Jesus Kristus sa til apostelen Johannes, å «få del i [deres] plager» når Gud i nær framtid fullbyrder sin dom over dem. (Åpenbaringen 1: 1; 18: 4, 5) Bestem deg for å være blant dem som profeten Mika omtalte da han sa at det «i dagenes siste del» skulle være sanne tilbedere — tilhengere av den sanne kristendom — som skulle høre på Guds rettledning og «vandre på hans stier» ved å utøve den gjenopprettede rene tilbedelse. (Mika 4: 1—4) Utgiverne av dette bladet vil med glede hjelpe deg til å finne ut hvem disse sanne tilbederne er.

[Bilder på side 5]

Hvorfor deltar ikke de sanne kristne i krig?

[Rettigheter]

Soldater, til venstre: U.S. National Archives photo; flammekaster, til høyre: U.S. Army Photo

[Bilder på side 7]

’Ha innbyrdes kjærlighet’ og ’bli i mitt ord’ er grunnleggende betingelser som Jesus stiller til sanne kristne