«Vær fullt ut fornuftige»

«Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» — ORDSPRÅKENE 14: 15.

1, 2. a) Hva lærer vi av det Lot opplevde i Sodoma? b) Hva betyr uttrykket ’være fornuftig’?

DA Abraham og Lot skulle skille lag, sa Abraham at Lot kunne få velge område først. Lot festet seg ved et vannrikt område som var «som Jehovas hage». Det må ha virket som et ideelt sted å flytte til, for «Lot [valgte] seg hele Jordan-distriktet» og slo leir sammen med sin familie i nærheten av Sodoma. Men situasjonen var ikke slik som den fortonte seg på overflaten. Det viste seg nemlig at «mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Jehova». (1. Mosebok 13: 7—13) Etter hvert inntraff det hendelser som førte til at Lot og hans familie led forferdelige tap. Det hele endte med at Lot og hans døtre ble nødt til å bo i en hule. (1. Mosebok 19: 17, 23—26, 30) Det som til å begynne med hadde sett så bra ut i hans øyne, viste seg å være akkurat det motsatte.

² Beretningen om det som skjedde med Lot, utgjør et advarende eksempel for Guds tjenere i vår tid. Når vi skal treffe avgjørelser, må vi være oppmerksom på mulige farer og vokte oss for å bli villedet av det førsteinntrykket vi får. Guds Ord formaner oss med rette: «Vær fullt ut fornuftige.» (1. Peter 1: 13) Det greske ordet som her er gjengitt med ’være fornuftig’, betyr bokstavelig «være edru». Ifølge bibelforskeren R.C.H. Lenski sikter dette ordet til «en rolig, stabil sinnstilstand som gjør det mulig å vurdere og bedømme ting korrekt, slik at man kan treffe en rett avgjørelse». La oss se på noen situasjoner der vi er nødt til å være fornuftige.

Vurdering av forretningsforetagender

3. Hvorfor er det på sin plass å være forsiktig hvis noen spør om vi vil delta i et forretningsforetagende?

³ Sett at en respektert person, kanskje en trosfelle, spør om du vil delta i et forretningsforetagende. Han forteller begeistret om utsiktene til å tjene gode penger og oppfordrer deg til å handle raskt, så du ikke går glipp av denne sjansen. Du begynner kanskje å se for deg at du og din familie skal få et bedre liv, og du tenker kanskje også at dette skal gi deg muligheten til å vie mer tid til åndelige aktiviteter. Ordspråkene 14: 15 påpeker imidlertid: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» I den begeistringens rus som ofte følger med det å sette i gang et forretningsforetagende, kan man undervurdere risikoer, overse farer og unnlate å ta hensyn til den usikkerhet som gjør seg gjeldende i forretningslivet. (Jakob 4: 13, 14) I en slik situasjon er det nødvendig å være fullt ut fornuftig!

4. Hvordan kan vi ’gi akt på våre skritt’ når vi vurderer et tilbud om å delta i et forretningsforetagende?

⁴ En som er fornuftig, foretar en grundig undersøkelse før han tar stilling til om han vil delta i et forretningsforetagende. (Ordspråkene 21: 5) En slik undersøkelse avdekker ofte skjulte farer. Tenk over dette eksemplet: En person ønsker å låne penger i forbindelse med sine forretningsplaner og lover deg høy fortjeneste hvis du investerer et beløp i hans foretagende. Tilbudet kan virke fristende, men hvilken risiko er inne i bildet? Er låntakeren villig til å betale tilbake beløpet uansett hvordan det går med forretningene, eller er tilbakebetalingen  avhengig av at de går godt? Med andre ord: Har du råd til å tape dette beløpet hvis forretningene mislykkes? Du kan også spørre deg selv: «Hvorfor vil vedkommende låne penger av privatpersoner? Mener bankene at forretningsplanene hans er altfor risikable?» Når du tar deg tid til å tenke over risikoen, vil du lettere kunne vurdere tilbudet på en realistisk måte. — Ordspråkene 13: 16; 22: 3.

5. a) Hvilken fornuftig framgangsmåte fulgte Jeremia da han kjøpte en eiendom? b) Hvorfor er det en fordel å dokumentere alle forretningsmessige forhold i en formell skriftlig avtale?

⁵ Da profeten Jeremia kjøpte en eiendom av sin fetter, som i likhet med ham tilbad Jehova, satte han opp en skriftlig kjøpekontrakt i vitners nærvær. (Jeremia 32: 9—12) Også i vår tid er det fornuftig å forvisse seg om at alle forretningsavtaler, også dem man inngår med slektninger og trosfeller, blir dokumentert i en formell skriftlig avtale. * Når man har en klar, gjennomtenkt skriftlig avtale, er det lettere å unngå misforståelser og bevare enheten. Det å la være å sette opp en skriftlig avtale har ofte vist seg å være en medvirkende faktor når tjenere for Jehova er blitt uenige i forretningssaker. Slik uenighet kan dessverre føre til hjertesorg, bitterhet og til og med svekket åndelighet.

6. Hvorfor må vi være på vakt mot griskhet?

⁶ Vi må også være på vakt mot griskhet. (Lukas 12: 15) Utsikter til høy fortjeneste kan gjøre en blind for risikoen ved et dårlig fundert forretningsforetagende. Selv noen som har hatt fine privilegier i tjenesten for Jehova, har gått i denne fellen. Guds Ord formaner oss: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting.» (Hebreerne 13: 5) Når en kristen vurderer muligheter i forretningslivet, bør han spørre seg selv: «Er det virkelig nødvendig å engasjere seg i dette?» Ved å leve et enkelt liv som er bygd rundt tilbedelsen av Jehova, blir vi beskyttet mot «alle slags skadelige ting». — 1. Timoteus 6: 6—10.

Utfordringer som enslige kristne står overfor

7. a) Hvilke utfordringer står mange enslige kristne overfor? b) Hvilken forbindelse er det mellom vårt valg av ektefelle og vår lojalitet mot Gud?

⁷ Mange av Jehovas tjenere lengter etter å bli gift, men har ennå ikke funnet en passende ektefelle. I noen land blir enslige utsatt for et sterkt sosialt press til å gifte seg. Men de har kanskje få sjanser til å treffe en mulig ektefelle blant sine trosfeller. (Ordspråkene 13: 12) De kristne er uansett klar over at det å følge det bibelske påbudet om bare å gifte seg «i Herren» har med deres lojalitet mot Jehova å gjøre. (1. Korinter 7: 39) Hvis enslige kristne skal klare å stå imot det presset og de fristelsene de møter, må de være fullt ut fornuftige.

8. Hvilket press ble en sjulamittisk pike utsatt for, og hvordan kan kristne kvinner i vår tid møte en lignende utfordring?

⁸ Salomos høysang forteller hvordan en enkel landsens pike som blir kalt sjulamittinnen, tiltrekker seg kongens oppmerksomhet. Han gjør kur til henne ved å vise fram sin store velstand, framheve sin status og bruke sin sjarm, selv om hun er forelsket i en ung mann. (Høysangen 1: 9—11; 3: 7—10; 6: 8—10,  13) Hvis du er en kristen kvinne, kan også du få uønsket oppmerksomhet. En mann på din arbeidsplass, kanskje en av sjefene, kan begynne å gi deg komplimenter, gjøre deg tjenester og søke anledninger til å være sammen med deg. Vær på vakt hvis du får slik smigrende oppmerksomhet. Det er ikke alltid det ligger et romantisk eller umoralsk motiv bak, men ofte er det nettopp det som er tilfellet. Vær «en mur», slik den sjulamittiske piken var. (Høysangen 8: 4, 10) Avvis bestemt uønskede tilnærmelser. Vær snar til å fortelle dine kolleger at du er et av Jehovas vitner, og bruk enhver anledning til å forkynne for dem. Det vil tjene til å beskytte deg.

9. Hvorfor kan det være farlig å innlede et bekjentskap med en fremmed på Internett? (Se også rammen på side 25.)

⁹ Det er blitt populært å gå inn på nettsteder som har som formål å hjelpe enslige til å finne en ektefelle. Noen mener at slike nettsteder kan hjelpe dem til å bli kjent med personer som de ellers ikke ville ha truffet. Men å innlede et bekjentskap med en fremmed på denne måten er forbundet med farer. På Internett kan det være vanskelig å skille mellom fakta og oppspinn. (Salme 26: 4) Ikke alle som gir seg ut for å være en tjener for Jehova, er virkelig det. Når man har fortrolige samtaler med noen på Internett, kan man dessuten raskt bli sterkt knyttet til vedkommende, noe som kan svekke dømmekraften. (Ordspråkene 28: 26) Det er uklokt å utvikle et nært forhold til en person som man vet svært lite om, enten det skjer via Internett eller på andre måter. — 1. Korinter 15: 33.

10. Hvordan kan enslige kristne få oppmuntring av sine trosfeller?

¹⁰ Jehova «er full av inderlig hengivenhet» for sine tjenere. (Jakob 5: 11) Han vet at kristne som mot sin vilje er enslige, kan bli nedtrykt på grunn av de utfordringene de møter, og han setter pris på deres lojalitet. Hvordan kan andre oppmuntre dem? Vi bør regelmessig rose dem for deres lydighet og selvoppofrende innstilling. (Dommerne 11: 39, 40) Vi kan også invitere dem når vi samles til oppbyggende samvær. Har du gjort det i det siste? I tillegg kan vi nevne dem i våre bønner og be om at Jehova må hjelpe dem til å bevare sin åndelige likevekt og finne glede i tjenesten for ham. La oss vise disse lojale kristne oppriktig interesse, så de forstår at vi i likhet med Jehova setter stor pris på dem. — Salme 37: 28.

 Når man har helseproblemer

11. Hvilke utfordringer er alvorlige helseproblemer forbundet med?

¹¹ Det går virkelig inn på oss når vi selv eller en av våre nærmeste har alvorlige helseproblemer. (Jesaja 38: 1—3) Samtidig som vi prøver å finne en effektiv behandling, er det viktig at vi følger bibelske prinsipper. De kristne er for eksempel nøye med å adlyde Bibelens påbud om at man skal avholde seg fra blod, og de tar avstand fra alle diagnostiseringsmetoder og behandlingsmetoder som er forbundet med spiritisme og andre former for okkultisme. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; Galaterne 5: 19—21) Men for dem som ikke har en medisinsk bakgrunn, kan det være forvirrende og skremmende å skulle ta stilling til de forskjellige behandlingsalternativene som finnes. Hva kan hjelpe oss til å være fullt ut fornuftige?

12. Hvordan kan en kristen bevare likevekten når han vurderer behandlingsalternativer?

¹² «Den kloke gir akt på sine skritt» ved å foreta undersøkelser i Bibelen og kristne publikasjoner. (Ordspråkene 14: 15) I de deler av verden der det finnes få leger og sykehus, kan det være at tradisjonell medisin, som gjør bruk av urter, er det eneste behandlingsalternativet som er tilgjengelig. Hvis vi vurderer slik behandling, må vi være oppmerksom på mulige farer. Vi kan finne nyttige opplysninger om slike farer i Vakttårnet for 1. november 1982, sidene 22—28. Vi bør også stille oss selv disse spørsmålene: Er naturlegen kjent for å drive med okkultisme? Er behandlingen basert på den tro at sykdom og død blir forårsaket av krenkede guder (eller forfedreånder) eller av fiender som gjør bruk av trolldomskunster? Blir det gjort bruk av ofre, besvergelser eller andre spiritistiske ritualer i forbindelse med framstillingen eller bruken av medisiner? (5. Mosebok 18: 10—12) Ved å vurdere slike spørsmål kan vi følge den bibelske formaningen: «Forviss dere om alle ting; hold fast ved det som er godt.» * (1. Tessaloniker 5: 21) Det vil hjelpe oss til å bevare likevekten.

13, 14. a) Hvordan kan vi vise rimelighet i helsespørsmål? b) Hvorfor må vi vise rimelighet når vi drøfter helsespørsmål og behandlingsmetoder med andre?

¹³ Vi må alltid vise rimelighet, også når vi drar omsorg for vår fysiske helse. (Filipperne 4: 5) Ved å vie vår helse likevektig oppmerksomhet viser vi at vi verdsetter den dyrebare livets gave. Hvis vi har helseproblemer, krever de med rette vår oppmerksomhet. Men vi vil aldri få fullkommen helse før Guds tid er inne til å sørge for «legedom for nasjonene». (Åpenbaringen 22: 1, 2) Vi må vokte oss for å bli så opptatt av vår fysiske helse at våre viktigere åndelige behov blir skjøvet til side. — Matteus 5: 3; Filipperne 1: 10.

¹⁴ Vi må også vise likevekt og rimelighet når vi drøfter helsespørsmål og behandlingsmetoder med andre. Slike emner bør ikke dominere våre samtaler når vi kommer sammen for å ha åndelig fellesskap på kristne møter og stevner. Avgjørelser i helsespørsmål berører dessuten ofte bibelske prinsipper, vår personlige samvittighet og vårt forhold til Jehova. Det ville derfor være ukjærlig å prøve å påtvinge en trosfelle våre synspunkter eller presse ham til å ignorere  sin samvittighet. Selv om man kan rådføre seg med modne medlemmer av menigheten, må hver enkelt kristen «bære sin egen bør» ved selv å treffe avgjørelser, for «hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». — Galaterne 6: 5; Romerne 14: 12, 22, 23.

Når vi blir utsatt for påkjenninger

15. Hvordan kan stressende situasjoner utgjøre en utfordring?

¹⁵ I stressende situasjoner kan selv lojale tjenere for Jehova tale eller handle uklokt. (Forkynneren 7: 7) Da Job gjennomgikk en alvorlig prøvelse, mistet han til en viss grad likevekten og trengte å korrigere sin tankegang. (Job 35: 2, 3; 40: 6—8) Selv om Moses «uten sammenligning [var] den mest saktmodige av alle mennesker som var på jordens overflate», hendte det en gang at han ble sint og talte ubetenksomt. (4. Mosebok 12: 3; 20: 7—12; Salme 106: 32, 33) David hadde vist beundringsverdig selvkontroll ved å la være å ta livet av kong Saul, men da Nabal fornærmet ham og skjelte ut mennene hans, ble David rasende og mistet sin sunne dømmekraft. Det var først da Abigajil grep inn, at han kom til fornuft igjen og så vidt unngikk å gjøre et katastrofalt feilgrep. — 1. Samuelsbok 24: 2—7; 25: 9—13, 32, 33.

16. Hva kan hjelpe oss til å la være å handle overilt?

¹⁶ Vi kan også oppleve stressende situasjoner som kan få oss til å miste vår gode dømmekraft. Hvis vi nøye overveier andres synspunkter, slik David gjorde, kan vi lettere unngå å handle overilt og begå en synd. (Ordspråkene 19: 2) Guds Ord formaner oss dessuten: «Bli opprørt, men synd ikke. Si det i deres hjerte, på deres seng, og vær stille.» (Salme 4: 4) Hvis det er mulig, er det klokt å vente til vi har roet oss ned, før vi handler eller treffer avgjørelser. (Ordspråkene 14: 17, 29) Vi kan vende oss til Jehova i inderlig bønn, «og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte [våre] hjerter og [våre] forstandsevner ved Kristus Jesus». (Filipperne 4: 6, 7) Denne gudgitte roen vil hjelpe oss til å bevare likevekten og være fullt ut fornuftige.

17. Hvorfor må vi støtte oss til Jehova for å kunne være fullt ut fornuftige?

¹⁷ Trass i at vi gjør vårt beste for å handle klokt og unngå farer, gjør vi alle feil. (Jakob 3: 2) Vi kan begå et skjebnesvangert feiltrinn, men være helt uvitende om det. (Salme 19: 12, 13) Dessuten er det slik at vi som mennesker verken er i stand til eller har rett til å styre våre skritt uavhengig av Jehova. (Jeremia 10: 23) Vi kan virkelig være takknemlig for at han gir oss denne forsikringen: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» (Salme 32: 8) Ja, med Jehovas hjelp kan vi være fullt ut fornuftige.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

Hvordan kan vi være fornuftige

• hvis vi får et tilbud om å delta i et forretningsforetagende?

• når vi søker en ektefelle?

• når vi har problemer med helsen?

• når vi blir utsatt for påkjenninger?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 25]

Kan du stole på opplysningene?

Disse ansvarsfraskrivelsene står å lese på nettsteder for enslige:

«Selv om vi gjør vårt beste, kan vi ikke garantere at en person oppgir sin sanne identitet.»

«Vi kan ikke garantere at de opplysningene som blir gitt på dette nettstedet, er nøyaktige, fullstendige eller pålitelige.»

«Synspunkter, råd, uttalelser, tilbud eller andre opplysninger som blir gjort tilgjengelige gjennom [dette] nettstedet, står for bidragsyternes regning . . . og er ikke nødvendigvis til å stole på.»

[Bilde på side 23]

«Den kloke gir akt på sine skritt»

[Bilder på sidene 24 og 25]

Hvordan kan kristne kvinner etterligne den sjulamittiske piken?

[Bilde på side 26]

«Forviss dere om alle ting; hold fast ved det som er godt»