Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Esters bok

PLANEN kan ikke slå feil. Massakren av jødene kommer til å bli grundig og effektiv. I løpet av én fastsatt dag kommer alle de jødene som bor i riket, som strekker seg fra India til Etiopia, til å bli utryddet. Det er det de har tenkt seg, de som står bak planen. Men det er én viktig faktor de ikke har tatt i betraktning: Himmelens Gud kan utfri sitt utvalgte folk av enhver tilsynelatende håpløs situasjon. Esters bok i Bibelen forteller om hvordan Gud sørget for en utfrielse for jødene.

Esters bok er skrevet av Mordekai, en eldre jødisk mann, og omspenner en periode på omkring 18 år av regjeringstiden til perserkongen Ahasverus, også kalt Xerxes I. Denne dramatiske beretningen viser hvordan Jehova redder sitt folk, slik at de unngår å bli offer for fiendenes onde plan til tross for at de er spredt omkring i et enormt rike. Den er svært trosstyrkende for Jehovas tjenere i vår tid, som yter ham hellig tjeneste i 235 land og øysamfunn. Noen av personene i Esters bok er gode eksempler, som vi kan følge, og andre er dårlige eksempler, som vi ikke ønsker å følge. Det er virkelig slik at «Guds ord er levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.

DRONNINGEN MÅ GÅ I FORBØNN FOR SITT FOLK

(Ester 1: 1 til 5: 14)

I sitt tredje regjeringsår (493 fvt.) holder kong Ahasverus et stort gjestebud. Dronning Vasjti, som er berømt for sin skjønnhet, pådrar seg kongens store mishag og blir fratatt dronningverdigheten. Blant alle landets vakre jomfruer blir den unge jødiske kvinnen Hadassa valgt ut til å erstatte henne. På oppfordring fra sin fetter Mordekai røper hun ikke at hun er jøde; hun bruker sitt persiske navn, Ester.

På et tidspunkt blir en stolt mann som heter Haman, forfremmet til førsteminister. Han blir rasende da Mordekai ikke vil ’bøye seg og kaste seg ned for ham’, og legger derfor planer om å få utryddet alle jødene i Perserriket. (Ester 3: 2) Han overtaler Ahasverus til å gi sitt samtykke til planen og klarer å få kongen til å utstede et dekret for å få satt denne massakren i verk. Mordekai kler seg i «sekkelerret og aske». (Ester 4: 1) Nå må Ester gripe inn. Hun innbyr kongen og førsteministeren til et privat gjestebud, som de med glede er til stede i, og da ber Ester dem om å komme i et nytt gjestebud dagen etter. Haman går glad derfra. Men han blir rasende da Mordekai enda en gang nekter å ære ham. Haman legger en plan om å få Mordekai drept før gjestebudet dagen etter.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 3—5 — Varte gjestebudet i 180 dager? Det står ikke at gjestebudet varte så lenge, men at kongen viste de ledende «sitt herlige rikes rikdom og sin storhets ære og skjønnhet»  i 180 dager. Kongen benyttet kanskje alle disse dagene til å vise fram sitt rikes rikdom og herlighet for å gjøre inntrykk på de fornemme og overbevise dem om at han var i stand til å gjennomføre sine planer. I så fall kan det være at versene 3 og 5 hentyder til det sju dager lange gjestebudet som fant sted etter sammenkomsten på 180 dager.

1: 8 — Hva betyr det som sies om at ’ingen nødde når det gjaldt tiden for drikkingen etter loven’? Ved denne anledningen gjorde kong Ahasverus et unntak fra det som ser ut til å ha vært en persisk skikk som gikk ut på å overtale hverandre til å drikke en bestemt mengde ved slike sammenkomster. I en bibelkommentar sies det at «de kunne drikke så mye eller så lite som de ville».

1: 10—​12 — Hvorfor nektet dronning Vasjti gjentatte ganger å komme til kongen? Noen bibelkommentatorer mener at dronningen kan ha nektet å adlyde fordi hun ikke ville nedverdige seg til å vise seg for kongens fulle gjester. Men det kan også være at denne vakre dronningen ikke var villig til å underordne seg. Bibelen sier ikke noe om motivet hennes, men kongens vismenn anså det som en alvorlig sak at Vasjti nektet å adlyde sin ektemann, og mente at hennes dårlige eksempel kunne påvirke alle hustruer i hele Perserriket.

2: 14—​17 — Hadde Ester umoralsk seksuell omgang med kongen? Svaret er nei. Beretningen sier at om morgenen vendte de andre kvinnene som var blitt ført til kongen, tilbake til det andre huset som kongens evnukk, «medhustruenes vokter», førte tilsyn med. De kvinnene som hadde tilbrakt en natt med kongen, ble altså derved hans medhustruer. Men Ester ble ikke ført til medhustruenes hus etter at hun hadde vært hos kongen. Da Ester ble ført fram for kong Ahasverus, kom han «til å elske Ester høyere enn alle de andre kvinnene, ja, hun vant hans velvilje og kjærlige godhet framfor alle de andre jomfruene». (Ester 2: 17) Hvordan vant hun Ahasverus’ «velvilje og kjærlige godhet»? På samme måte som hun hadde ’vunnet velvilje’ hos andre. «Den unge kvinnen [var] tiltalende i [Hegais] øyne, slik at hun vant hans kjærlige godhet.» (Ester 2: 8, 9) Hegai viste henne velvilje utelukkende på grunnlag av det han så — hennes utseende og hennes gode egenskaper. Ester fant faktisk «velvilje for alles øyne som så henne». (Ester 2: 15) Slik var det også i tilfellet med kongen — det var det han så hos Ester, som gjorde inntrykk på ham, og som fikk ham til å bli glad i henne.

3: 2; 5: 9 — Hvorfor ville ikke Mordekai bøye seg for Haman? Det var ikke i strid med Moseloven å vise anerkjennelse av en høytstående persons stilling ved å kaste seg ned for vedkommende. Men når det gjaldt Haman, var det noe mer inne i bildet. Haman var agagitt, sannsynligvis amalekitt, og Jehova hadde bestemt at amalekittene skulle utryddes. (5. Mosebok 25: 19) For Mordekai ville det å bøye seg for Haman være ensbetydende med å være illojal mot Jehova. Han fortalte at han var jøde, og nektet bestemt å bøye seg for Haman. — Ester 3: 3, 4.

Hva vi kan lære:

2: 10, 20; 4: 12—16. Ester tok imot råd og veiledning fra en moden tjener for Jehova. Vi gjør klokt i å ’være lydige mot dem som tar ledelsen blant oss, og være føyelige’. — Hebreerne 13: 17.

2: 11; 4: 5. Vi bør ’med personlig interesse ikke bare ha øye for våre egne saker, men også for andres saker’. — Filipperne 2: 4.

2: 15. Ester viste beskjedenhet og selvkontroll ved ikke å be om flere smykker eller finere klær enn dem som Hegai hadde skaffet henne. Det var «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd» som gjorde at Ester vant kongens velvilje. — 1. Peter 3: 4.

 2: 21—23. Ester og Mordekai var gode eksempler ved å «underordne seg under de høyere myndigheter». — Romerne 13: 1.

3: 4. Det kan finnes situasjoner der vi i likhet med Ester gjør klokest i ikke å fortelle hvem vi er. Men når vi må vise hvor vi står i viktige saker, for eksempel i saker der Jehovas overherredømme og vår egen ulastelighet er inne i bildet, må vi ikke være redd for å fortelle at vi er Jehovas vitner.

4: 3. Når vi møter prøvelser, bør vi vende oss til Jehova og be ham om styrke og visdom.

4: 6—8. Mordekai benyttet seg av rettslige midler for å avverge den trusselen som hadde oppstått på grunn av Hamans sammensvergelse. — Filipperne 1: 7.

4: 14. Mordekai hadde en eksemplarisk tillit til Jehova.

4: 16. Fordi Ester hadde full tillit til Jehova, var hun trofast og modig i en situasjon som kunne ha kostet henne livet. Det er viktig at vi lærer å sette vår lit til Jehova og ikke til oss selv.

5: 6—8. For å oppnå velvilje hos Ahasverus inviterte Ester ham til enda et gjestebud. Hun handlet klokt, og det bør vi også gjøre. — Ordspråkene 14: 15.

NY UTVIKLING

(Ester 6: 1 til 10: 3)

Etter hvert som hendelsene skrider fram, blir situasjonen snudd helt opp ned. Haman blir hengt på den pælen som han har fått laget til Mordekai, og Mordekai, som skulle ha blitt offer for Hamans onde plan, blir førsteminister! Hva med massakren av jødene? Også her tar saken en helt ny vending.

Den trofaste Ester tar igjen til orde. Med fare for sitt liv trer hun fram for kongen og retter en inntrengende henstilling til ham for på en eller annen måte å få avverget Hamans onde plan. Ahasverus vet hva som må gjøres.  Så da dagen for massakren av jødene til slutt kommer, er det ikke jødene, men de som forsøker å skade dem, som blir drept. Mordekai bestemmer at det til minne om denne store utfrielsen skal holdes en årlig fest som får navnet purim. Mordekai, som nå er den i riket som har høyest rang etter kong Ahasverus, ’arbeider for sitt folks beste og taler fred til alt deres avkom’. — Ester 10: 3.

Svar på bibelske spørsmål:

7: 4 — Hvordan ville utryddelsen av jødene være «til skade for kongen»? Ved taktfullt å peke på den muligheten at jødene kunne selges som slaver, fikk Ester fram at det å utrydde dem ville være «til skade for kongen». De 10 000 sølvstykkene som Haman hadde lovt å gi til kongens skattkammer, var mye mindre enn de midler som kunne ha blitt skaffet til veie hvis Haman i stedet hadde planlagt å selge jødene som slaver. Og hvis Hamans plan ble satt ut i livet, ville kongen også miste sin dronning.

7: 8 — Hvorfor tildekket hoffmennene Hamans ansikt? Det gjorde de sannsynligvis som tegn på vanære eller på at Haman snart ville lide en ulykkelig skjebne. Et oppslagsverk sier: «Oldtidens folk tildekket i noen tilfeller ansiktet på dem som straks skulle henrettes.»

8: 17 — På hvilken måte ’erklærte mange blant folkeslagene i landet at de var jøder’? Mange av perserne ble øyensynlig jødiske proselytter; de oppfattet motdekretet som et tegn på at jødene hadde Guds gunst. Det er noe lignende som skjer i oppfyllelsen av følgende profeti, som står i Sakarjas bok: «Ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» — Sakarja 8: 23.

9: 10, 15, 16 — Hvorfor avstod jødene fra å plyndre fiendene for bytte, enda dekretet gav dem rett til å gjøre det? Det at de avstod fra å gjøre det, viste tydelig at de ikke hadde til hensikt å berike seg, men å verne om sitt liv.

Hva vi kan lære:

6: 6—10. «Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling.» — Ordspråkene 16: 18.

7: 3, 4. Står vi modig fram som Jehovas vitner selv om det kan føre til at vi blir utsatt for forfølgelse?

8: 3—6. Vi kan og bør henvende oss til myndighetene, deriblant domstoler, for å få beskyttelse mot fiender.

8: 5. Ester unnlot taktfullt å nevne det ansvaret kongen selv hadde for det dekretet som var blitt utstedt for å få utryddet hennes folk. Også vi må være taktfulle når vi forkynner for høytstående myndighetspersoner.

9: 22. Vi bør ikke glemme de fattige blant oss. — Galaterne 2: 10.

Jehova kommer til å sørge for «hjelp og utfrielse»

Mordekai viser til at det kan være Gud som står bak det at Ester er blitt dronning. Da jødene står overfor en alvorlig trussel, faster de og ber bønner om hjelp. Dronningen går inn til kongen uten å være tilkalt, og han tar godt imot henne hver gang. Akkurat på det mest avgjørende tidspunktet får ikke kongen sove om natten. Esters bok viser virkelig hvordan Jehova leder begivenhetenes gang til beste for sitt folk.

Den spennende beretningen om Ester er til særlig oppmuntring for oss som lever i «endens tid». (Daniel 12: 4) «I dagenes siste del», den siste delen av «endens tid», kommer Gog av Magog — Satan Djevelen — til å rette et altomfattende angrep mot Jehovas folk. Målet hans er intet mindre enn å utrydde de sanne tilbedere. Men som på Esters tid kommer Jehova til å sørge for «hjelp og utfrielse» for sine tilbedere. — Esekiel 38: 16—23; Ester 4: 14.

[Bilde på side 10]

Ester og Mordekai trer fram for Ahasverus