Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Dere foreldre, vær gode eksempler for barna deres

Dere foreldre, vær gode eksempler for barna deres

Dere foreldre, vær gode eksempler for barna deres

«PSYKOLOGER kan avslutte sin hundre år lange søken etter den beste måten å oppdra barn på — ikke fordi de har funnet den, men fordi den ikke finnes.» Dette skrev bladet Time i en anmeldelse av en bok om barneoppdragelse. Boken hevder at barn først og fremst lar seg påvirke av sine venners verdier, ikke sine foreldres.

Det kan ikke benektes at barnas jevnaldrende har sterk påvirkningskraft. (Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33) William Brown, en spaltist, skrev om gruppepress: «Hvis det finnes en enkelt ikke-religiøs gud for tenåringen, er det guden for konformitet. . . . For tenåringen er det å være annerledes en skjebne verre enn døden.» Når foreldrene ikke klarer å gjøre hjemmet til et hyggelig sted å være eller ikke bruker nok tid sammen med barna — begge deler er vanlige i dagens travle verden — åpner de i virkeligheten for påvirkning fra deres jevnaldrende, noe som kan ødelegge barna deres.

Dessuten blir familieordningen utsatt for mange angrep i disse «siste dager» fordi folk er, som Bibelen har forutsagt, for opptatt av penger, fornøyelser og seg selv. Skulle vi da bli overrasket over å se at barn er «ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale» og «uten naturlig hengivenhet»? — 2. Timoteus 3: 1—3.

Uttrykket «naturlig hengivenhet» i Bibelen blir brukt om kjærlighet innenfor familien. Denne kjærligheten er et naturlig bånd som får foreldre til å ta seg av barna sine og barn til å føle seg knyttet til foreldrene. Men når foreldre mangler naturlig hengivenhet, søker barna etter følelsesmessig støtte andre steder — vanligvis hos sine venner, og de kommer sannsynligvis til å anta deres verdier og holdninger. Denne situasjonen kan ofte unngås hvis foreldrene følger Bibelens prinsipper i familielivet. — Ordspråkene 3: 5, 6.

Familieordningen — innstiftet av Gud

Etter at Gud førte Adam og Eva sammen som mann og hustru, gav han dem dette oppdraget: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.» De fikk barn, og dermed ble familien til — far, mor og barn. (1. Mosebok 1: 28; 5: 3, 4; Efeserne 3: 14, 15) For å hjelpe menneskene med å oppdra barna sine gjorde Jehova det slik at noen grunnleggende sider ved foreldrerollen ble instinktive. Men til forskjell fra dyrene trenger menneskene ytterligere hjelp, og derfor har Jehova gitt dem skrevne retningslinjer. Disse innbefatter veiledning i moralske og åndelige spørsmål og veiledning i hvordan man kan gi barna passende oppdragelse. — Ordspråkene 4: 1—4.

Gud sa spesielt rettet til fedrene: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7; Ordspråkene 1: 8, 9) Legg merke til at foreldrene først måtte få Guds lov i sitt eget hjerte. Hvorfor var det viktig? Fordi den type undervisning som virkelig motiverer andre, ikke kommer fra munnen, men fra hjertet. Det er bare når foreldrene underviser fra hjertet, at de når barnas hjerte. Slike foreldre er også gode eksempler for barna, som raskt oppdager falskhet. — Romerne 2: 21.

Kristne foreldre får vite at de helt fra barna er små, ja fra den spede barndom av, skal «oppdra dem i Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4; 2. Timoteus 3: 15) Helt fra den spede barndom av? Ja! «Noen ganger viser ikke vi foreldre barna den tiltro de fortjener,» skrev en mor. «Vi undervurderer deres evner. Potensialet er der. Vi foreldre må utnytte det.» Ja, barn elsker å lære, og når de blir undervist av kjærlige foreldre, lærer de også å vise kjærlighet. Slike barn vil føle seg trygge og beskyttet innenfor de grensene som blir satt for dem. De foreldrene som oppnår gode resultater, er de som anstrenger seg for å være gode venner med barna, for å være flinke til å kommunisere med dem og for å være tålmodige, men bestemte lærere, slik at barna får et sunt miljø de kan utvikle seg i. *

Beskytt barna dine

En bekymret rektor i Tyskland skrev i et brev til foreldre: «Vi vil gjerne oppfordre dere, kjære foreldre, til å gå inn for å gjøre mer selv for å oppdra barna deres og ikke la TV-en eller gaten overta det som er deres egen del [av ansvaret] når det gjelder å utvikle barnas personlighet.»

Å overlate barna til TV-en eller vennene på gaten er i virkeligheten det samme som å la verdens ånd påvirke oppdragelsen av barna. (Efeserne 2: 1, 2) Verdens ånd, som er en direkte motsetning til Guds ånd, er som en sterk vind som bærer med seg frø. Disse frøene blir til en ’jordisk, dyrisk og demonisk’ tenkemåte, og de blir spredt i sinnet og hjertet til de uerfarne eller ufornuftige. (Jakob 3: 15) Denne tenkemåten, som er ødeleggende som ugress, kan til slutt forderve hjertet. Jesus illustrerte virkningen av det som blir sådd i hjertet, da han sa: «Et godt menneske bringer fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd, men et ondt menneske bringer fram det som er ondt, fra sitt onde forråd; for av hjertets overflod taler hans munn.» (Lukas 6: 45) Bibelen gir oss derfor denne formaningen: «Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut fra det går livets kilder.» — Ordspråkene 4: 23.

Men selvfølgelig, barn er barn, og noen kan ha en tendens til å være gjenstridige og trassige. (1. Mosebok 8: 21) Hva kan så foreldre gjøre? De kan gi barna bestemt, men kjærlig tilrettevisning, i samsvar med det Bibelen sier: «Dårskap er bundet til en gutts hjerte; det er tuktens kjepp som driver den langt bort fra ham.» (Ordspråkene 22: 15) Noen betrakter dette som streng, gammeldags barneoppdragelse. Men ordet «kjepp» står her for foreldremyndighet som utøves på en fast, men kjærlig måte med tanke på barnas evige ve og vel. Bibelen er imot all slags bruk av vold og skjellsord. — Hebreerne 12: 7—11.

Gled deg over avkobling sammen med barna

Som alle vet, trenger barn lek og avkobling for å kunne utvikle seg normalt. Kloke foreldre benytter anledninger som byr seg, til å styrke båndet mellom seg og barna ved at de så ofte som mulig bruker tid på avkobling sammen med dem. På den måten kan foreldrene både hjelpe barna til å velge den rette slags avkobling og vise barna hvor godt de liker å være sammen med dem.

En far som er et av Jehovas vitner, sier at han ofte spilte ball med sønnen sin når han kom hjem fra jobben. En mor sier at brettspill var noe av det beste barna hennes visste. En voksen datter forteller at familien hennes likte å dra på sykkelturer sammen. Alle disse barna er nå voksne, men deres kjærlighet til foreldrene — og til Jehova — er like sterk som før, om ikke enda sterkere.

Ja, foreldre som viser i både ord og handling at de er glad i barna sine og ønsker å være sammen med dem, gjør et dypt inntrykk på barna som gjerne varer hele livet. Mange av dem som gikk i en av klassene ved Vakttårnets bibelskole Gilead, fortalte for eksempel at de hadde fått et ønske om å være i heltidstjenesten på grunn av foreldrenes gode eksempel og den oppmuntring de hadde fått av dem. Dette er virkelig en flott arv for barna og til stor velsignelse for foreldrene! Det er selvfølgelig ikke alle barn som er i den situasjon at de kan begynne i heltidstjenesten når de blir eldre, men alle barn vil absolutt ha gagn av å ha gudfryktige foreldre som blir deres beste venner og forbilder. Slike barn vil også ære sine foreldre. — Ordspråkene 22: 6; Efeserne 6: 2, 3.

Aleneforeldre kan lykkes med barneoppdragelsen

Det er mange barn i dag som vokser opp i en aleneforelderfamilie. Selv om det er en større utfordring å oppdra barn alene, kan man lykkes. Aleneforeldre kan bli oppmuntret av eksemplet til Eunike, en jødisk kristen i det første århundre som Bibelen forteller om. Hun var gift med en ikke-troende og fikk sannsynligvis ingen støtte åndelig sett av sin ektemann. Allikevel var hun et eksempel når det gjaldt å undervise Timoteus. Hennes gode innflytelse på Timoteus helt fra han var et spedbarn, sammen med innflytelsen fra Lo’is, Timoteus’ mormor, viste seg å være mye sterkere enn den skadelige påvirkningen som kan ha kommet fra noen av Timoteus’ jevnaldrende. — Apostlenes gjerninger 16: 1, 2; 2. Timoteus 1: 5; 3: 15.

Mange unge i dag som har vokst opp med en ikke-troende forelder eller i en aleneforelderfamilie, har de samme fine egenskapene som det den unge Timoteus hadde. Ryan, for eksempel, som nå er 22 år og heltidsforkynner, vokste opp med moren og en eldre bror og en eldre søster. Faren deres var alkoholiker, og han forlot familien da Ryan var fire år. «Mamma var fast bestemt på at vi som familie skulle fortsette å tjene Jehova,» forteller Ryan, «og hun fulgte opp den beslutningen av hele sitt hjerte.»

«Mamma var for eksempel nøye med at vi barna hadde venner som hadde positiv innflytelse på oss. Hun lot oss aldri få lov til å være sammen med dem som Bibelen beskriver som dårlig omgang, verken utenfor eller innenfor menigheten. Hun innprentet også i oss det rette syn på utdannelse,» sier Ryan. Ryans mor hadde det ofte travelt og var sliten etter jobben, men hun lot ikke det få hindre henne i å vise barna kjærlig interesse. «Hun ville alltid være sammen med oss og snakke med oss,» sier Ryan. «Hun var en tålmodig, men bestemt lærer og gjorde sitt beste for at vi regelmessig skulle studere Bibelen sammen. Når det gjaldt bibelske prinsipper, fantes ikke ordet ’kompromiss’ i hennes ordbok.»

Når Ryan ser tilbake, forstår han at den sterkeste innflytelsen fra noe menneske i hans liv og også i hans eldre søskens liv kom fra en forelder som virkelig elsket Gud og sine barn. Så dere kristne foreldre — enten dere er gift eller alene, med eller uten en troende ektefelle — ikke gi opp på grunn av motløshet eller midlertidige tilbakeslag mens dere strever for å undervise barna deres. Det kan hende at noen unge, i likhet med den bortkomne sønnen i Jesu illustrasjon, vender seg bort fra sannheten. Men når de ser hvor overfladisk og kald denne verden virkelig er, vender de kanskje tilbake. Ja, «den rettferdige vandrer i sin ulastelighet. Lykkelige er hans sønner etter ham». — Ordspråkene 20: 7; 23: 24, 25; Lukas 15: 11—24.

[Fotnote]

^ avsn. 9 En grundigere drøftelse av disse konkrete punktene står på sidene 55—59 i boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv, utgitt av Jehovas vitner.

[Ramme/bilder på side 11]

Jesu foreldre ble valgt av Gud

Da Jehova sendte sin Sønn til jorden for at han skulle bli født som et menneske, valgte han nøye ut Jesu foreldre. Det er interessant å merke seg at han valgte et fattig, åndeligsinnet par som ikke skjemte bort Jesus, men lærte ham Guds Ord og verdien av hardt arbeid og ansvarsbevissthet. (Ordspråkene 29: 21; Klagesangene 3: 27) Josef lærte Jesus tømrerfaget, og både Josef og Maria bad uten tvil Jesus, den førstefødte, om å hjelpe til med å passe de andre barna, som det var minst seks av. — Markus 6: 3.

Du kan sikkert se for deg hvordan Josefs familie samarbeidet for å forberede seg til sin årlige reise til påskefeiringen i Jerusalem — en reise på 20 mil tur-retur uten moderne transportmidler. En familie på ni eller flere måtte være godt organisert for å foreta en slik lang reise. (Lukas 2: 39, 41) Trass i slike utfordringer verdsatte Josef og Maria uten tvil disse reisene og benyttet seg kanskje av disse anledningene til å lære barna om bibelske hendelser i fortiden.

Mens Jesus vokste opp, fortsatte han «å underordne seg» under foreldrene sine, og han «gikk stadig framover i visdom og i fysisk vekst og i velvilje hos Gud og mennesker». (Lukas 2: 51, 52) Ja, Josef og Maria viste at de var Jehovas tillit verdig. De er virkelig gode eksempler for foreldre i dag! — Salme 127: 3.