«Jeg er med dere»
«Jeg er med dere»
«Jehovas sendebud . . . sa: ’Jeg er med dere,’ lyder Jehovas utsagn.» — Haggai 1: 13.
1. Hvilken profetisk parallell til vår tid holdt Jesus fram?
VI LEVER i en avgjørende tid i historien. Som Bibelens profetier viser, har vi levd på «Herrens dag» siden 1914. (Åpenbaringen 1: 10) Som du sikkert har lært gjennom ditt studium av dette emnet, vet du at Jesus sammenlignet «Menneskesønnens dager», da han skulle herske som Konge, med «Noahs dager» og «Lots dager». (Lukas 17: 26, 28) Bibelen viser altså at det som skjedde på Noahs tid og på Lots tid, utgjør en profetisk parallell til vår tid.
2. Hvilket oppdrag fikk Haggai og Sakarja av Jehova?
2 Men det er også en annen parallell som vi bør tenke alvorlig over. Den har å gjøre med en situasjon som hadde oppstått på de hebraiske profetene Haggais og Sakarjas tid. Hvilket budskap overbrakte disse to trofaste profetene? Hvordan angår det Jehovas folk i vår tid? Etter at jødene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon, ble Haggai og Sakarja sendt som ’sendebud for Jehova’ til dem. De skulle forsikre israelittene om at Jehova ville støtte dem i gjenoppbyggingen av templet. (Haggai 1: 13; Sakarja 4: 8, 9) De bøkene som Haggai og Sakarja skrev, er riktignok små, men de er like fullt en del av «hele Skriften [som] er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Timoteus 3: 16.
Hvorfor de angår oss
3, 4. Hvorfor bør vi være interessert i de profetiene som Haggai og Sakarja kom med?
3 De budskapene som Haggai og Sakarja kom med, var naturligvis til gagn for jødene den gangen, og disse profetiene ble til en viss grad oppfylt da. Men hvordan kan vi være sikker på at de angår oss i dag? Hebreerne 12: 26—29 hjelper oss til å finne svaret. Der siterer apostelen Paulus fra Haggai 2: 6, hvor det sies at Gud «ryster . . . himlene og jorden». Denne rystingen skulle til slutt «omstyrte rikers troner og tilintetgjøre nasjonenes rikers styrke». — Haggai 2: 22.
4 Når Paulus siterer fra Haggai, forteller han hva som kommer til å skje med ’nasjonenes riker’, og han sier at det riket som de salvede kristne skal få, er et rike som er nasjonenes riker overlegent og ikke kan rystes. (Hebreerne 12: 28) Vi ser derfor at de profetiene som Haggai og Sakarja kom med, pekte fram mot en tid som ennå var framtid i det første århundre, da Hebreerbrevet ble skrevet. Det er fortsatt en rest av salvede kristne på jorden i dag som sammen med Jesus er arvinger til det messianske rike. Haggais og Sakarjas profetier må derfor ha betydning for oss i dag.
5, 6. Hva var bakgrunnen for den tjeneste som Haggai og Sakarja utførte?
5 Esras bok gir oss noen historiske bakgrunnsopplysninger. Etter at jødene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon i 537 fvt., førte stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva (Jesjua) tilsyn med arbeidet på det nye templets grunnvoll, som ble lagt i 536 fvt. (Esra 3: 8—13; 5: 1) Dette gav grunn til stor glede, men det gikk ikke lang tid før jødene ble grepet av frykt. Motstandere, «folket i landet», som Esra 4: 4 sier, «svekket . . . stadig Judas folks hender og avskrekket dem fra å bygge». Slike fiender, spesielt samaritanene, kom med falske anklager mot jødene, og de fikk perserkongen til å forby arbeidet på templet. — Esra 4: 10—21.
6 Den første begeistringen for arbeidet på templet avtok. Jødene ble opptatt med personlige gjøremål. Men i 520 fvt., 16 år etter at grunnvollen til templet var blitt lagt, oppreiste Jehova profetene Haggai og Sakarja for å anspore folket til å gjenoppta arbeidet på templet. (Haggai 1: 1, Sakarja 1: 1) Oppildnet av Guds profeter og med klare vitnesbyrd om Jehovas støtte gjenopptok jødene byggearbeidet på templet til det omsider ble fullført i 515 fvt. — Esra 6: 14, 15.
7. Hvilken parallell er det mellom situasjonen på profetenes tid og situasjonen i vår tid?
7 Vet du hvilken profetisk betydning alt dette har for oss? Vi har et arbeid å utføre i forbindelse med forkynnelsen av det «gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) Det ble lagt spesielt stor vekt på dette arbeidet etter den første verdenskrig. På lignende måte som jødene i gammel tid ble utfridd av det bokstavelige fangenskapet i Babylon, ble Jehovas folk i nyere tid utfridd av fangenskapet i Babylon den store, den falske religions verdensrike. Guds salvede vitner gikk iherdig inn for å forkynne, undervise og lede folk til den sanne tilbedelse. Dette arbeidet pågår fortsatt, men i enda større utstrekning, og du er kanskje også med på det. Det er nå det må gjøres, for enden for denne onde ordning ligger like foran oss! Vi må fortsette vårt gudgitte arbeid helt til Jehova griper inn i forholdene på jorden i den ’store trengsel’. (Matteus 24: 21) Da kommer all ondskap til å bli fjernet, og den sanne tilbedelse vil ha framgang overalt på jorden.
8. Hvorfor kan vi ha tillit til at Gud støtter oss i vårt arbeid?
8 Som Haggais og Sakarjas profetier viser, kan vi stole på at Jehova vil støtte og velsigne oss når vi helhjertet deltar i forkynnelsesarbeidet. Til tross for de anstrengelser noen har gjort seg for å undertrykke Guds tjenere eller forby deres arbeid, er det ikke noen regjering som har kunnet stanse dette arbeidets framgang. Jehova har virkelig velsignet Rikets arbeid med vekst opp gjennom årene etter den første verdenskrig og fram til i dag. Men det er fremdeles mye å gjøre.
9. Hvilken situasjon i gammel tid bør vi vie oppmerksomhet, og hvorfor?
9 Hvordan kan det vi lærer av Haggai og Sakarja, anspore oss til å gi akt på Guds befaling om å forkynne og undervise i enda større utstrekning? La oss se på noe av det vi kan lære av disse to bibelske bøkene. Tenk for eksempel på noen av de detaljene som har tilknytning til de hjemvendte jødenes arbeid på templet. Som nevnt sluttet de jødene som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon, å arbeide på templet. Etter at de hadde lagt grunnvollen, begynte de å ta det med ro. Hvilken feilaktig innstilling hadde de etter hvert fått? Og hva kan vi lære av det?
Vi må få et rett syn på materielle ting
10. Hvilken feilaktig innstilling fikk jødene etter hvert, og hva førte det til?
10 De hjemvendte jødene sa: «Tiden er ikke kommet.» (Haggai 1: 2) Det var ikke da de begynte arbeidet på templet, da grunnvollen ble lagt i 536 fvt., de sa: «Tiden er ikke kommet.» Men det gikk ikke lang tid før de lot seg påvirke av både motstand fra naboer og innblanding fra myndighetenes side. Jødene begynte å legge større vekt på sine egne hus og bekvemmeligheter. Jehova pekte på kontrasten mellom deres egne hus, som var panelt med fine tresorter, og det uferdige templet, og han spurte: «Er det tid for dere selv til å bo i deres panelte hus, mens dette hus ligger øde?» — Haggai 1: 4.
11. Hvorfor måtte Jehova veilede jødene på Haggais tid?
11 Jødene hadde altså begynt å prioritere annerledes. Guds folk lot ikke lenger Jehovas hensikt — det at templet skulle bygges — komme på førsteplassen, men de begynte å fokusere på seg selv og sine egne boliger. Arbeidet på Guds hus for tilbedelse ble forsømt. Jehovas ord i Haggai 1: 5 oppfordret jødene til å ’rette sitt hjerte mot deres veier’. Han bad dem stoppe opp for å tenke over hva de holdt på med, og finne ut hvilken virkning det hadde på dem at de ikke lenger satte byggingen av templet på førsteplassen i sitt liv.
12, 13. Hvordan beskriver Haggai 1: 6 den situasjonen jødene befant seg i, og hva betyr dette verset?
12 En slik dårlig prioritering hadde forståelig nok innvirkning på jødene som enkeltpersoner. Legg merke til Guds syn på saken i Haggai 1: 6: «Dere har sådd mye, men det er lite som bringes inn. En spiser, men blir ikke mett. En drikker, men ikke nok til å bli beruset. En tar på seg klær, men ingen blir varm; og leiekaren lar seg leie for en hullet pung.»
13 Selv om jødene befant seg i det landet som Gud hadde gitt dem, gav det ikke en så god avkastning som de skulle ønske. Jehova holdt sin velsignelse tilbake, slik han hadde advart om på forhånd. (5. Mosebok 28: 38—48) Jødene sådde nok, men uten Jehovas støtte høstet de lite — det var ikke nok til å tilfredsstille deres ønsker. Uten Jehovas velsignelse kunne de ikke kle seg i varme klær. Det virket til og med som om de pengene de tjente, ble lagt i en pung som var full av hull, slik at pengene falt ut og de som hadde tjent dem, mistet dem uten å ha fått noe for dem. Hva menes med ordene «en drikker, men ikke nok til å bli beruset»? Det kan ikke bety at det å bli beruset ville ha vært et bevis på Guds velsignelse, for Gud fordømmer drukkenskap. (1. Samuelsbok 25: 36; Ordspråkene 23: 29—35) Nei, disse ordene er et annet uttrykk som betegner at Gud holdt sin velsignelse tilbake fra jødene. De ville bare kunne lage begrensede mengder vin — ikke nok til at noen ville kunne bli beruset. Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 gjengir denne passasjen i Haggai 1: 6 slik: «Dere drikker, men slokker ikke tørsten.»
14, 15. Hva lærer vi av Haggai 1: 6?
14 Det vi bør lære av alt dette, er ikke hvordan de husene vi bor i, bør se ut eller innredes. Lenge før landflyktigheten hadde profeten Amos refset de velstående i Israel for «elfenbenshusene» deres, og for at de ’lå på løybenker av elfenben’. (Amos 3: 15; 6: 4) Deres rikt dekorerte hus og møbler var ikke varige. Disse tingene ble plyndret av fiendtlige erobrere. Men mange år senere, etter landflyktigheten, som hadde vart i 70 år, var det mange blant Guds folk som ikke hadde lært noe av dette. Lærer vi noe av det? Vi kan med rette spørre oss selv: Hvor stor vekt legger jeg egentlig på hjemmet mitt og innredningen av det? Hvordan ser jeg på det å ta mer utdannelse i den hensikt å nå lenger i min yrkeskarriere til tross for at det kan ta mye tid i mange år og medføre at jeg forsømmer viktige sider ved mitt åndelige liv? — Lukas 12: 20, 21; 1. Timoteus 6: 17—19.
15 Det vi leser i Haggai 1: 6, bør få oss til å forstå at vi har behov for Guds velsignelse i vårt liv. Jødene i gammel tid manglet det, til skade for dem selv. Hvis vi ikke får Jehovas velsignelse, vil det være til skade for oss åndelig sett, enten vi er materielt rike eller ikke. (Matteus 25: 34—40; 2. Korinter 9: 8—12) Men hvordan kan vi få hans velsignelse?
Jehova hjelper ved sin ånd
16—18. Hva betydde Sakarja 4: 6 for jødene i gammel tid?
16 Sakarja, som profeterte samtidig med Haggai, ble tilskyndt til å vise hvordan Jehova motiverte og velsignet de trofaste jødene den gangen. Det viser også hvordan han vil velsigne deg. Vi leser: «’Ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (Sakarja 4: 6) Du har kanskje hørt dette verset mange ganger, men hva betydde det for jødene på Haggais og Sakarjas tid, og hva kan det bety for deg?
17 Husk at de inspirerte ordene som Haggai og Sakarja kom med, hadde en enestående virkning den gangen. Det disse to profetene sa, gav de trofaste jødene ny styrke. Haggai begynte å profetere i den sjette måneden i år 520 fvt. Sakarja begynte å profetere i den åttende måneden i det samme året. (Sakarja 1: 1) Som Haggai 2: 18 viser, fortsatte arbeidet på grunnvollen for alvor i den niende måneden. Så jødene ble ansporet til å gå til handling, og de adlød Jehova i tillit til at han ville støtte dem. Ordene i Sakarja 4: 6 har forbindelse med Guds støtte.
18 Da jødene vendte tilbake til sitt hjemland i 537 fvt., hadde de ikke noen militær styrke. Det var Jehova som beskyttet dem og ledet dem på reisen fra Babylon. Og han ledet tingene ved sin ånd da de kort tid etter tok fatt på arbeidet med å gjenoppbygge templet. Han lovte at han skulle støtte dem ved hjelp av sin hellige ånd så snart de helhjertet fortsatte arbeidet igjen.
19. Hvilken sterk innflytelse ble overvunnet ved Guds ånd?
19 Gjennom åtte syn ble Sakarja forsikret om at Jehova skulle være med sitt folk, som trofast skulle fullføre arbeidet på templet. Det fjerde synet, som er gjengitt i kapittel 3, viser at Satan gjorde aktiv motstand mot jødenes bestrebelser for å fullføre byggingen av templet. (Sakarja 3: 1) Satan var naturligvis ikke interessert i at øverstepresten Josva skulle utføre tjeneste på vegne av folket i et nytt tempel. Selv om Satan arbeidet aktivt for å hindre jødene i å bygge på templet, skulle Jehovas ånd komme til å spille en nøkkelrolle når det gjaldt å fjerne hindringer og å gi jødene styrke til å fortsette byggearbeidet helt til templet var fullført.
20. Hvordan hjalp den hellige ånd jødene til å fullføre templet?
20 Det så ut til å være en uoverstigelig hindring i form av motstand fra myndighetspersoner som hadde fått nedlagt forbud mot arbeidet. Men Jehova lovte at det som så ut som et «fjell», skulle fjernes og bli til «sletteland». (Sakarja 4: 7) Og slik gikk det! Kong Dareios I iverksatte en undersøkelse og fant Kyros’ originale memorandum som hadde gitt jødene bemyndigelse til å gjenoppbygge templet. Dareios I opphevet så forbudet og utstedte en befaling om at det skulle tas penger fra det kongelige skattkammer og gis til jødene for å hjelpe dem til å betale omkostningene i forbindelse med arbeidet. Saken tok virkelig en overraskende vending! Spilte den hellige ånd en rolle i denne forbindelse? Ja, så avgjort. Templet ble fullført i 515 fvt., i det sjette året av kong Dareios Is regjering. — Esra 6: 1, 15.
21. a) Hvordan ’rystet Gud alle nasjonene’ i gammel tid, og hvordan kom de «attråverdige ting» ut? b) Hvordan er dette blitt oppfylt i vår tid?
21 I Haggai 2: 5 minnet profeten jødene om den pakten som Jehova Gud hadde inngått med dem ved Sinai-fjellet, da «hele fjellet skalv kraftig». (2. Mosebok 19: 18) På Haggais og Sakarjas tid skulle Jehova forårsake en annen rystelse, slik det i symbolske vendinger blir beskrevet i versene 6 og 7. I det persiske verdensrike skulle det bli uroligheter, men arbeidet på templet skulle gå framover og bli fullført. Ikke-jøder, «alle nasjonenes attråverdige ting», skulle til slutt herliggjøre Gud sammen med jødene på dette sted for tilbedelse. I vår tid har Gud ’rystet nasjonene’ på en storslått måte ved hjelp av vår kristne forkynnelse, og «alle nasjonenes attråverdige ting» er kommet inn for å tilbe Gud sammen med den salvede rest. De salvede og de andre sauer fyller nå virkelig Jehovas hus med herlighet. Slike sanne tilbedere venter i tro på den tiden da Jehova skal ’ryste himlene og jorden’ i en annen forstand. Det vil bli for å ’omstyrte og tilintetgjøre nasjonenes rikers styrke’. — Haggai 2: 22.
22. Hvordan blir nasjonene ’rystet’, hva blir resultatet, og hva ligger foran oss?
22 Vi blir minnet om den rystelse som har funnet sted i forskjellige elementer, og som blir billedlig framstilt ved «himlene og jorden og havet og det tørre land». Satan Djevelen og hans demoner er for eksempel blitt kastet ned til jordens nærhet. (Åpenbaringen 12: 7—12) Og det forkynnelsesarbeid som Guds salvede tjenere har tatt ledelsen i, har så avgjort rystet de jordiske elementene i denne tingenes ordning. (Åpenbaringen 11: 18) «En stor skare» av alle nasjonenes attråverdige ting har likevel sluttet seg til det åndelige Israel i tjenesten for Jehova. (Åpenbaringen 7: 9, 10) Den store skare samarbeider med de salvede kristne i forkynnelsen av det gode budskap om at Gud snart skal ryste nasjonene i Harmageddon. Den begivenheten kommer til å bane veien for at den sanne tilbedelse blir utøvd på en fullkommen måte verden over.
Husker du dette?
• Når og under hvilke forhold tjente Haggai og Sakarja?
• Hvordan kan du anvende det budskapet som Haggai og Sakarja kom med?
• Hvorfor synes du at Sakarja 4: 6 er oppmuntrende?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 20]
Haggais og Sakarjas profetier utgjør en forsikring om at Gud vil støtte oss
[Bilde på side 23]
«Er det tid for dere selv til å bo i deres panelte hus, mens dette hus ligger øde?»
[Bilde på side 24]
Jehovas folk er med på å samle inn «nasjonenes attråverdige ting»