Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

De som vandrer ulastelig, har mange gleder

De som vandrer ulastelig, har mange gleder

De som vandrer ulastelig, har mange gleder

«Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — ORDSPRÅKENE 10: 22.

1, 2. Hvorfor må vi passe på at vi ikke blir overdrevent opptatt av framtiden?

«VI ER så opptatt av framtiden at det . . . hindrer oss i å se nåtiden slik den er.» Denne uttalelsen fra en amerikansk filosof er treffende når det gjelder mange barn, for en del er så opptatt av voksenlivets privilegier at de ikke ser fordelene ved barndommen før lenge etter at de er blitt voksne.

2 Selv voksne tjenere for Jehova kan få et slikt tankemønster. Tenk på hva som kan skje. Vi lengter etter at Guds løfte om å gjøre jorden til et paradis skal bli oppfylt. Vi venter ivrig på å få leve et liv uten sykdom, alderdomssvekkelse, smerte og lidelse. Det er passende å ha slike forventninger, men hva om vi blir så opptatt av de fysiske velsignelsene vi er blitt lovt i framtiden, at vi overser de åndelige velsignelsene vi har i dag? Det ville virkelig være beklagelig. Vi kunne lett bli motløse og føle oss ’syke i hjertet fordi våre forventninger er blitt mer langvarige’ enn vi hadde regnet med. (Ordspråkene 13: 12) Livets problemer kunne få oss til å synke hen i fortvilelse eller selvmedlidenhet. I stedet for å mestre vanskelige situasjoner kunne vi komme til å utvikle en klagende holdning. Alt dette kan unngås hvis vi mediterer over det vi har å være glad og takknemlig for her og nå.

3. Hva skal vi se nærmere på i denne artikkelen?

3 «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den,» står det i Ordspråkene 10: 22. Den åndelige velstand som Jehovas tjenere har i vår tid, er virkelig noe vi kan glede oss over. La oss se nærmere på noen sider ved vår åndelige velstand og på hva de innebærer for oss personlig. Hvis vi tar oss tid til å reflektere over de gaver som Jehova i rikt mål har gitt ’den rettferdige som vandrer i sin ulastelighet’, vil dette helt sikkert styrke vår beslutning om å fortsette å tjene vår himmelske Far med glede. — Ordspråkene 20: 7.

Velsignelser som gjør oss rike’ allerede nå

4, 5. Hvilke trekk ved Bibelens lære verdsetter du personlig, og hvorfor?

4 Vi har nøyaktig kunnskap om hva Bibelen lærer. Kristenhetens trossamfunn hevder i alminnelighet at de tror på Bibelen. Men de er ikke enige om hva den lærer. Selv medlemmer av samme trossamfunn har ofte ulikt syn på hva Bibelen egentlig lærer. En slik uenighet finner man ikke blant Jehovas tjenere. Uansett hvilken nasjonal, kulturell eller etnisk bakgrunn vi har, tilber vi den Gud vi kjenner ved navn. Han er ikke en mystisk treenig Gud. (5. Mosebok 6: 4; Salme 83: 18; Markus 12: 29) Vi vet dessuten at det altoverskyggende stridsspørsmålet om Guds universelle overherredømme snart vil bli avgjort, og at hver enkelt av oss er personlig involvert i spørsmålet om hvorvidt vi vil forbli ulastelig mot ham. Vi kjenner sannheten om de døde og lever ikke i sykelig frykt for en Gud som mange mener piner mennesker i et brennende helvete eller sender dem til en skjærsild. — Forkynneren 9: 5, 10.

5 Det er også en glede å vite at vi ikke er et tilfeldig resultat av evolusjon, av blinde krefters spill. Vi er tvert imot blitt skapt av Gud og blitt dannet i hans eget bilde. (1. Mosebok 1: 26; Malaki 2: 10) Salmisten sang i en sang til sin Gud: «Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel.» — Salme 139: 14.

6, 7. Hvilke forandringer i livsstilen vet du har vært bra for deg eller andre?

6 Vi slipper å være slave av skadelige vaner. Mediene flommer over av advarsler om farene ved å røyke, drikke for mye og ha løse seksuelle forbindelser. Folk flest bryr seg ikke om disse advarslene. Men hva skjer når en oppriktig person lærer at den sanne Gud fordømmer slike handlinger, og at de som begår dem, bedrøver Ham? Da føler vedkommende seg tilskyndt til å legge av slike vaner! (Jesaja 63: 10; 1. Korinter 6: 9, 10; 2. Korinter 7: 1; Efeserne 4: 30) Det gjør han riktignok først og fremst for å behage Jehova Gud og få et godt forhold til ham, men det fører også til andre goder — bedre helse og fred i sinnet.

7 Mange synes det er svært vanskelig å legge av dårlige vaner. Likevel er det hvert år titusener som gjør det. De innvier seg til Jehova Gud og lar seg døpe i vann, og dermed gjør de det offentlig kjent at de har lagt av vaner som mishager ham. Dette er virkelig oppmuntrende for oss alle! Det styrker vår beslutning om aldri igjen å bli slave av syndige og skadelige vaner.

8. Hvilken veiledning har hjulpet mange til å få et lykkelig familieliv?

8 Vi kan ha et lykkelig familieliv. I mange land står det dårlig til med familielivet. Mange ektepar blir skilt, noe som ofte påfører barna deres følelsesmessige sår. I noen europeiske land utgjør aleneforelderfamilier nesten 20 prosent av husstandene. Hvordan har Jehova hjulpet oss til å vandre ulastelig når det gjelder forholdet til familien? Les Efeserne 5: 22 til 6: 4 og merk deg den fine veiledningen som blir gitt til ektemenn, hustruer og barn. Det å leve etter det som står der og andre steder i Bibelen, vil avgjort kunne bidra til at familielivet blir lykkelig — det styrker båndet mellom ektefellene og hjelper foreldrene til å oppdra barna på en god måte. Er ikke dette noe å glede seg over?

9, 10. Hvordan er vårt syn på framtiden annerledes enn verdens syn?

9 Vi vet at verdensproblemene snart vil bli løst. Til tross for all vitenskapelig og teknisk ekspertise og til tross for de oppriktige bestrebelsene som noen ledere har gjort seg, forblir alvorlige problemer i dagens verden uløste. Klaus Schwab, stifteren av Verdens økonomiske forum, skrev for ikke så lenge siden at «listen over utfordringer som verden står overfor, blir stadig lengre, og den tiden man har til å gjøre noe med dem, blir kortere». Han nevnte «farer som truer alle land — slike farer som terrorisme, miljøødeleggelser og økonomisk ustabilitet». Han trakk denne konklusjonen: «Verden står nå overfor realiteter som gjør det mer påkrevd enn noen gang at man går samlet og besluttsomt til handling.» Ja, selv nå i det 21. århundre er menneskehetens framtidsutsikter gjennomgående nokså dystre.

10 Så godt det er å vite at Jehova har opprettet sitt rike, det messianske rike, og at det er i stand til å løse alle menneskehetens problemer! Ved hjelp av Riket skal den sanne Gud ’få kriger til å opphøre’ og innføre «fred i overflod». (Salme 46: 9; 72: 7) Den salvede Konge, Jesus Kristus, ’skal utfri den fattige, den nødstilte og den ringe fra undertrykkelse og fra vold’. (Salme 72: 12—14) Under Rikets styre kommer det ikke til å være matmangel noe sted. (Salme 72: 16) Jehova «skal tørke bort hver tåre fra [våre] øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». (Åpenbaringen 21: 4) Riket er allerede blitt opprettet i himmelen og skal om kort tid iverksette de tiltak som trengs for å få løst alle problemer på jorden. — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 11: 15.

11, 12. a) Fører det å trakte etter nytelser og fornøyelser til varig lykke? Begrunn svaret. b) Hva er det som gir sann lykke?

11 Vi vet hva som gir sann lykke. Hva er det som gir sann lykke? En psykolog sa for ikke så lenge siden at lykke er sammensatt av tre elementer — nytelse, engasjement (for eksempel i et arbeid og i ens familie) og meningsfullhet (når en arbeider for noe som er større enn en selv). Han betegnet nytelse som det minst viktige og sa: «Dette er verdt å merke seg, siden mange lar livet dreie seg om nytelser.» Hva sier Bibelen i den forbindelse?

12 Kong Salomo i det gamle Israel skrev: «Jeg, ja jeg, sa i mitt hjerte: ’Kom nå! La meg prøve deg med glede. Ja, se det som godt er.’ Og se, også dette var tomhet. Jeg sa til latteren: ’Vanvidd!’ og til gleden: ’Hva utretter den?’» (Forkynneren 2: 1, 2) Bibelen viser at den lykke som nytelser og fornøyelser kan gi, i beste fall er midlertidig. Hva med det å være engasjert i et arbeid? Vi har det mest meningsfylte arbeidet vi kan engasjere oss i — det arbeid som går ut på å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Ved å gjøre andre kjent med Bibelens budskap om frelse engasjerer vi oss i et arbeid som kan føre til at både vi selv og de som hører på oss, oppnår frelse. (1. Timoteus 4: 16) Som «Guds medarbeidere» erfarer vi at «det er større lykke ved å gi enn ved å få». (1. Korinter 3: 9; Apostlenes gjerninger 20: 35) Dette arbeidet gjør livet vårt meningsfylt og bidrar til at Skaperen kan svare den som håner ham, nemlig Satan Djevelen. (Ordspråkene 27: 11) Jehova har gjort det klart for oss at gudhengivenhet fører til sann og varig lykke. — 1. Timoteus 4: 8.

13. a) Hvorfor kan vi være glad for at vi har den teokratiske tjenesteskolen? b) Hvilken nytte har du hatt av den teokratiske tjenesteskolen?

13 Vi nyter godt av et viktig og nyttig opplæringsprogram. En som heter Gerhard og tjener som eldste i en av Jehovas vitners menigheter, forteller: «Da jeg var ung, hadde jeg store problemer med å snakke. Når jeg var anspent, klarte jeg nesten ikke å uttale ordene, og jeg begynte å stamme. Jeg utviklet et mindreverdighetskompleks. Foreldrene mine sørget for at jeg fikk timer hos en logoped, men bestrebelsene deres lyktes ikke. Problemet mitt var av psykologisk, ikke fysisk, art. Men den teokratiske tjenesteskolen er virkelig en flott gave fra Jehova, og da jeg hadde meldt meg inn på denne skolen, fattet jeg nytt mot. Jeg gjorde mitt beste for å praktisere det jeg lærte. Og det hjalp! Jeg begynte å snakke mer flytende, ble kvitt komplekset mitt og ble mer frimodig i forkynnelsen. Nå holder jeg til og med offentlige foredrag. Jeg er dypt takknemlig mot Jehova, som gav meg et nytt liv ved hjelp av denne skolen.» Ja, den opplæring Jehova gir oss, slik at vi kan gjøre hans gjerning, er virkelig noe å være glad for!

14, 15. Fra hvilke hold kan vi få hjelp når vi har det vanskelig? Belys ved hjelp av et eksempel.

14 Vi har et personlig forhold til Jehova og får støtte fra vårt forente internasjonale brorskap. Katrin, som bor i Tyskland, ble svært bekymret da hun hørte meldinger om et stort jordskjelv som resulterte i en tsunami i Sørøst-Asia. Datteren hennes var i Thailand da katastrofen inntraff. I 32 timer visste Katrin ikke om datteren var i live, eller om hun var blant de omkomne, som det ble flere og flere av for hver time som gikk. Så lettet Katrin ble da hun endelig fikk en telefonoppringning med en forsikring om at det stod bra til med datteren!

15 Hva var det som hjalp Katrin i disse timene da hun var så bekymret? Hun skriver: «Jeg bad nesten hele tiden til Jehova. Gang på gang merket jeg at dette gav meg stor styrke og stor fred i sinnet. Og kjærlige åndelige brødre besøkte meg og støttet meg.» (Filipperne 4: 6, 7) Så mye verre situasjonen hennes kunne ha vært hvis hun i disse nervepirrende timene ikke hadde kunnet vende seg til Jehova i bønn og ikke hadde fått støtte av kjærlige åndelige brødre! Det at vi har et nært forhold til Jehova og hans Sønn og et nært fellesskap med våre kristne brødre, er et enestående og dyrebart privilegium, som vi ikke bør ta for gitt.

16. Illustrer ved hjelp av et eksempel hvor verdifullt oppstandelseshåpet er.

16 Vi har håp om å få treffe igjen våre kjære som er døde. (Johannes 5: 28, 29) En ung mann som heter Matthias, hadde vokst opp som et av Jehovas vitner. Men han satte ikke pris på hvor godt han hadde det, så da han var i tenårene, drev han bort fra den kristne menighet. Nå skriver han: «Jeg hadde egentlig aldri noen dyptgående samtaler med faren min. I årenes løp kranglet vi en del. Men far ønsket meg alltid det beste. Han var veldig glad i meg, men det skjønte jeg ikke den gangen. I 1996 satt jeg ved sengen hans, holdt ham i hånden, gråt sårt og fortalte ham at jeg var så lei meg for alt det jeg hadde gjort, og at jeg var så glad i ham. Men da kunne han ikke høre meg, og han døde etter kort tids sykeleie. Hvis jeg får leve, slik at jeg får treffe far i oppstandelsen, skal vi ta igjen det forsømte. Og han kommer helt sikkert til å bli lykkelig over å få vite at jeg nå tjener som eldste, og at min kone og jeg har det privilegium å være pionerer.» Ja, oppstandelseshåpet gir oss stor glede!

Jehova «føyer ingen smerte til» sin velsignelse

17. Hvordan er det til hjelp for oss å meditere over det Jehova har gjort for oss?

17 Jesus Kristus sa om sin himmelske Far: «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matteus 5: 45) Når Jehova gir gode gaver selv til de urettferdige og de onde, er det klart at han i enda større grad velsigner dem som vandrer ulastelig. «Jehova skal ikke holde noe godt tilbake fra dem som vandrer uklanderlig,» sies det i Salme 84: 11. Når vi mediterer over den særlige omtanke og omsorg han har vist dem som elsker ham, blir vi fylt av dyp takknemlighet og glede.

18. a) Hvorfor kan det sies at Jehova ikke føyer noen smerte til sin velsignelse? b) Hva er årsakene til at mange av Guds lojale tjenere har det vondt og vanskelig?

18 «Jehovas velsignelse» — det er den som har gitt hans folk åndelig velstand. Og vi blir forsikret om at han ikke føyer noen smerte til den. (Ordspråkene 10: 22) Hvordan kan det da ha seg at mange av Guds lojale tjenere blir utsatt for prøvelser, som påfører dem mye smerte og lidelse? Det er tre hovedgrunner til at vi kan ha det vondt og vanskelig: (1) Våre egne syndige tilbøyeligheter. (1. Mosebok 6: 5; 8: 21; Jakob 1: 14, 15) (2) Satan og hans demoner. (Efeserne 6: 11, 12) (3) Den onde verden. (Johannes 15: 19) Jehova tillater at vi blir utsatt for vanskeligheter, men det er ikke han som er opphav til dem. Nei, det er tvert imot slik at «enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, for den kommer ned fra himmellysenes Far». (Jakob 1: 17) Jehovas velsignelser fører ikke til smerte.

19. Hva har de som vandrer ulastelig, i vente?

19 Åndelig velstand har alltid sammenheng med et nært forhold til Gud. Når vi utvikler et nært forhold til ham, ’legger vi oss i sikkerhet opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at vi skal få et fast grep om det virkelige liv’ — det evige liv. (1. Timoteus 6: 12, 17—19) I Guds kommende, nye verden vil vi få erfare både åndelige og fysiske velsignelser. Alle som ’fortsetter å lytte til Jehovas røst’, vil da få del i «det virkelige liv». (5. Mosebok 28: 2) La oss derfor være fast besluttet på å vandre ulastelig og fortsette å tjene Jehova med glede.

Hva har du lært?

• Hvorfor er det uklokt å være overdrevent opptatt av framtiden?

• Hvilke velsignelser kan vi glede oss over allerede nå?

• Hva er årsakene til at mange av Guds trofaste tjenere har det vondt og vanskelig?

[Studiespørsmål]