Hvilke forberedelser kan du gjøre for å få overleve?
Hvilke forberedelser kan du gjøre for å få overleve?
«Gå inn i arken, du og hele din husstand, for jeg har sett at du er den som er rettferdig innfor meg i denne generasjon.» — 1. MOSEBOK 7: 1.
1. Hvordan sørget Jehova for at noen kunne overleve på Noahs tid?
JEHOVA «førte en vannflom over en verden av ugudelige» på Noahs tid, men sørget også for at noen kunne overleve. (2. Peter 2: 5) Den sanne Gud gav den rettferdige Noah klare retningslinjer for hvordan arken skulle bygges, slik at noen kunne bli bevart i live under den verdensomfattende flommen. (1. Mosebok 6: 14—16) Som vi ville vente av en samvittighetsfull tjener for Jehova, gikk «Noah . . . i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham». Ja, «akkurat slik gjorde han». Det er til dels på grunn av Noahs lydighet at vi er i live i dag. — 1. Mosebok 6: 22.
2, 3. a) Hvordan reagerte Noahs samtidige på det Noah holdt på med? b) Hva hadde Noah tillit til da han gikk inn i arken?
2 Å bygge arken var ingen liten oppgave. Mange ble sikkert imponert over det som Noah og hans familie utrettet. Men de var likevel ikke overbevist om at deres frelse avhang av at de gikk inn i arken. Til slutt ble grensen nådd for Guds tålmodighet med den daværende onde verden. — 1. Mosebok 6: 3; 1. Peter 3: 20.
3 Etter at Noah og hans familie hadde gjort en stor innsats gjennom flere tiår, sa Jehova til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand, for jeg har sett at du er den som er rettferdig innfor meg i denne generasjon.» I tro og med tillit til Jehovas ord «gikk Noah inn i arken, og sammen med ham hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer». Jehova lukket døren for å beskytte sine tilbedere. Da vannflommen kom over jorden, ble det tydelig at arken, som Jehova hadde sørget for var blitt bygd, virkelig var et trygt sted, der de kunne overleve. — 1. Mosebok 7: 1, 7, 10, 16.
Likhetstrekk mellom vår tid og Noahs tid
4, 5. a) Hva sammenlignet Jesus tiden for sitt nærvær med? b) Hvilke likhetstrekk er det mellom Noahs tid og vår tid?
4 «Akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være.» (Matteus 24: 37) Med disse ordene gjorde Jesus oppmerksom på at tiden for hans usynlige nærvær skulle ligne på Noahs tid, og det har virkelig vist seg å være tilfellet. Særlig siden 1919 er et advarselsbudskap som ligner på det som Noah kom med, blitt forkynt for folk av alle nasjoner. De har i alminnelighet reagert på samme måte som folk på Noahs tid.
5 Ved hjelp av vannflommen gikk Jehova til handling mot en verden som var «full av vold». (1. Mosebok 6: 13) Det at Noah og hans familie ikke tok del i volden, men fredsommelig fortsatte med å bygge arken, var tydelig for alle som så dem. Også dette er et likhetstrekk mellom Noahs tid og vår tid. Oppriktige mennesker kan nå «se forskjell på en rettferdig og en ond, på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham». (Malaki 3: 18) Den ærlighet, vennlighet, fredsommelighet og utholdenhet som Jehovas vitner legger for dagen, blir beundret av fordomsfrie utenforstående, og ved disse egenskapene skiller Guds folk seg ut fra verden i sin alminnelighet. Vitnene tar avstand fra alle former for vold og lar seg motivere av Jehovas ånd. Derfor rår det fred blant dem, og de går inn for å gjøre det som er rettferdig i Guds øyne. — Jesaja 60: 17.
6, 7. a) Hva var det folk på Noahs tid ikke erkjente, og hva er det folk i vår tid overser? b) Hvilke eksempler viser at Jehovas vitner i alminnelighet blir betraktet som annerledes?
6 Noahs samtidige erkjente ikke at Noah hadde Guds støtte og handlet på oppdrag fra Gud. Derfor tok de ikke alvorlig det advarselsbudskapet Noah forkynte, og handlet ikke i samsvar med det. Hvordan ser folk i vår tid på Guds folk og på det budskapet de forkynner? Mange sier riktignok at de beundrer Jehovas vitners arbeid og oppførsel, men de fleste tar ikke alvorlig det gode budskap og Bibelens advarsler. Naboer, arbeidsgivere og slektninger kan komme med rosende uttalelser om sanne kristnes gode egenskaper, for i neste øyeblikk å si: «Hadde de bare ikke vært Jehovas vitner!» De overser årsaken til at vitnene legger for dagen slike egenskaper som kjærlighet, fred, vennlighet, godhet, mildhet og selvkontroll — nemlig at vitnene lar seg lede av Guds hellige ånd. (Galaterne 5: 22—25) Det at vitnene har disse fine egenskapene, burde gjøre det lettere å tro på budskapet deres.
7 I en by i Russland holdt Jehovas vitner på med å bygge en Rikets sal da en forbipasserende mann stoppet opp for å snakke med en av byggearbeiderne og sa: «Dette var da en uvanlig byggeplass — her er det ingen som røyker eller banner, og alle er edrue! Du er vel ikke tilfeldigvis et av Jehovas vitner?» Byggearbeideren spurte ham: «Ville du tro meg hvis jeg sa nei?» Mannen svarte kjapt: «Nei, i grunnen ikke.» I en annen russisk by ble borgermesteren mektig imponert da han så vitnene bygge en ny Rikets sal. Han sa at selv om han tidligere hadde ment at alle religiøse grupper var like, så gjorde han ikke lenger det etter at han hadde sett at Jehovas vitner viste oppriktig uselviskhet i praksis. Dette er bare to eksempler som viser at Jehovas folk skiller seg ut fra dem som ikke følger Bibelens normer.
8. Hva må vi gjøre for å få overleve enden for denne onde verden?
8 I den siste tiden for den ’gamle verden’ som gikk til grunne i vannflommen, var Noah en trofast «rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) I de siste dager for den nåværende tingenes ordning gjør Jehovas folk kjent hans rettferdige normer og forkynner et godt budskap om at det er mulig å få overleve og komme inn i den nye verden. (2. Peter 3: 9—13) Akkurat som Noah og hans gudfryktige familie ble bevart i arken, vil enkeltpersoner i vår tid kunne få overleve dersom de viser tro og lojalt samarbeider med den jordiske delen av Jehovas universelle organisasjon.
Tro er nødvendig for å få overleve
9, 10. Hvorfor må vi ha tro hvis vi skal kunne overleve enden for Satans tingenes ordning?
9 Hva må en gjøre for å få overleve den nær forestående ødeleggelsen av denne verden, som ’ligger i Satans makt’? (1. Johannes 5: 19) Først må en forstå at det er nødvendig å søke beskyttelse. Og så må en gjøre det. Folk på Noahs tid fortsatte med sine daglige gjøremål på vanlig måte og så ikke behov for å søke beskyttelse mot den katastrofen som nærmet seg. Og de viste ikke tro på Gud.
10 Noah og hans familie, derimot, forstod at det var nødvendig å søke beskyttelse og redning. Og de viste tro på universets Overherre, Jehova Gud. Som apostelen Paulus skrev: «Uten tro er det umulig å behage [Jehova], for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham. Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark til redning for sin husstand; og ved denne tro fordømte han verden, og han ble arving til den rettferdighet som er i samsvar med tro.» — Hebreerne 11: 6, 7.
11. Hva kan vi lære av den måten Jehova sørget for beskyttelse på i tidligere tider?
11 For å få overleve enden for den nåværende, onde tingenes ordning må vi gjøre mer enn bare å tro at den kommer til å bli ødelagt. Vi må vise tro, ved å dra full nytte av de tiltak Gud har truffet for at vi skal kunne overleve. Det innebærer naturligvis at vi må vise tro på Guds Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. (Johannes 3: 16, 36) Det er verdt å merke seg at det bare var de som faktisk var inne i Noahs ark, som overlevde vannflommen. På lignende måte var ordningen med tilfluktsbyer i det gamle Israel til beskyttelse for en uforsettlig drapsmann bare hvis han først flyktet til en slik by og deretter holdt seg inne i den inntil øverstepresten døde. (4. Mosebok 35: 11—32) Da den tiende plagen rammet Egypt på Moses’ tid, ble egypternes førstefødte drept, men israelittenes førstefødte ble spart. Hvorfor? Jehova hadde sagt til Moses hva israelittene skulle gjøre: «De skal ta noe av blodet [av påskelammet] og stenke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de skal spise [lammet]. . . . og ingen av dere må gå ut av inngangen til sitt hus før om morgenen.» (2. Mosebok 12: 7, 22) Hvem av israelittenes førstefødte ville ha våget å ignorere Guds befaling om ikke å gå utenfor et hus som hadde fått stenket blod på dørstolpene og dørbjelken?
12. Hvilket spørsmål bør vi hver især stille oss selv, og hvorfor?
12 Vi bør altså tenke grundig over hvilken situasjon vi personlig er i. Befinner vi oss virkelig innenfor den ordning Jehova har skaffet til veie til åndelig beskyttelse for oss? Når den store trengsel bryter løs, kommer de som har søkt beskyttelse der, til å felle tårer av glede og takknemlighet. Andre kommer også til å felle tårer, men bare av sorg og beklagelse.
Gradvise justeringer gjør oss forberedt
13. a) Hva har vært hensikten med de organisasjonsmessige justeringene som er blitt foretatt? b) Nevn noen av de gradvise justeringene.
13 Jehova har gradvis foretatt justeringer i den jordiske delen av sin organisasjon. Dette er blitt gjort for å forskjønne, stabilisere og styrke den ordning han har skaffet til veie til åndelig beskyttelse for oss. Fra 1870-årene og fram til 1932 ble eldste og diakoner valgt ved avstemning blant menighetens medlemmer. I 1932 ble de valgte eldste erstattet av et arbeidsutvalg som ble valgt av menigheten for at det skulle bistå en utnevnt arbeidsdirektør. Fra 1938 ble alle tjenere i menigheten utnevnt på teokratisk vis. Siden 1972 har det vært slik at brødre blir anbefalt, og hvis anbefalingene blir godkjent, får menighetene brev der tilsynsmenn og menighetstjenere blir teokratisk utnevnt under ledelse av det styrende råd. I årenes løp er det styrende råds ansvarsbyrde blitt stadig større, og det er blitt gjort forandringer for å lette rådets arbeid.
14. Hvilket undervisningsprogram begynte i 1959?
14 I 1950 førte et grundig studium av Salme 45: 16 til at man satte i gang et undervisningsprogram som fortsatt pågår. Skriftstedet lyder: «I dine forfedres sted skal dine sønner vise seg å være; dem skal du sette til fyrster på hele jorden.» De eldste som tar ledelsen i menigheten nå for tiden, får undervisning med tanke på oppgaver både nå og etter Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16) I 1959 begynte man med Kurs i Rikets tjeneste. Den gang varte kurset en måned og var i første rekke for menighetstjenere, som de presiderende tilsynsmennene ble kalt da. Nå gjennomgår alle tilsynsmenn og menighetstjenere Kurs i Rikets tjeneste. Og disse brødrene tar i sin tur ledelsen i å gi undervisning til de enkelte vitner for Jehova i sine respektive menigheter. På den måten får alle åndelig veiledning og blir hjulpet til å forkynne det gode budskap om Riket på en virkningsfull måte. — Markus 13: 10.
15. Nevn to ting som bidrar til å holde den kristne menighet ren.
15 De som ønsker å slutte seg til den kristne menighet, må oppfylle visse krav. Spottere kan selvsagt ikke bli en del av menigheten, akkurat som spottere heller ikke fikk komme inn i Noahs ark. (2. Peter 3: 3—7) Og særlig siden 1952 har Jehovas vitner vært nøye med å støtte opp om en ordning som går ut på at overtredere som ikke angrer, blir ekskludert — en ordning som er til beskyttelse for menigheten. Overtredere som viser ekte anger, får naturligvis kjærlig hjelp til å ’gjøre rette stier for sine føtter’. — Hebreerne 12: 12, 13; Ordspråkene 28: 13; Galaterne 6: 1.
16. Hva kan sies om den åndelige velstand som rår blant Jehovas folk?
16 Den åndelige velstand som rår blant Jehovas folk, kommer ikke som noen overraskelse og er heller ikke en tilfeldighet. Gjennom profeten Jesaja sa Jehova: «Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal fryde seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand, men dere skal skrike på grunn av hjertets smerte, og dere skal hyle på grunn av åndens sammenbrudd.» (Jesaja 65: 13, 14) Jehova gir oss til stadighet en overflod av betimelig og sunn åndelig føde, som holder oss åndelig sterke. — Matteus 24: 45.
Forberedelser du må gjøre for å få overleve
17. Hvilke forberedelser vil kunne hjelpe oss til å få overleve?
17 Det er nå viktigere enn noen gang å «tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre». (Hebreerne 10: 23—25) Det at vi holder oss nær til en av Jehovas vitners over 98 000 menigheter og samarbeider aktivt med den, er blant de forberedelser som vil kunne hjelpe oss til å få overleve. Våre trosfeller vil støtte oss i våre helhjertete bestrebelser på å la «den nye personlighet» komme til uttrykk og i våre bestrebelser på å lære andre om Jehovas foranstaltning for frelse. — Efeserne 4: 22—24; Kolosserne 3: 9, 10; 1. Timoteus 4: 16.
18. Hvorfor er du fast besluttet på å holde deg nær til den kristne menighet?
18 Satan og hans onde verden er oppsatt på å lokke oss bort fra den kristne menighet. Men vi kan forbli i menigheten og kan overleve enden for den nåværende onde tingenes ordning. Måtte vår kjærlighet til Jehova og vår takknemlighet for det som han i sin kjærlighet har gjort for oss, få oss til å være fastere besluttet enn noen gang på å motstå Satans forsøk. Vi vil bli styrket i vår beslutning om dette ved å meditere over de velsignelser vi erfarer allerede nå. Noen av disse velsignelsene skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
• Hvordan ligner vår tid på Noahs tid?
• Hvilken egenskap er nødvendig for å få overleve?
• Hvilke gradvise justeringer har styrket den ordning Jehova har skaffet til veie til beskyttelse for oss?
• Hvilke forberedelser kan vi personlig gjøre for å få overleve?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 22]
Noahs samtidige tok ikke Noah alvorlig
[Bilde på side 23]
Det er verdt å ta Guds advarselsbudskaper alvorlig
[Bilde på side 24]
Hva er formålet med Kurs i Rikets tjeneste?
[Bilde på side 25]
Det er nå viktigere enn noen gang at vi holder oss nær til den kristne menighet