Jehova forteller ’fra begynnelsen om enden’

«Den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort.» — JESAJA 46: 10.

1, 2. Hva er det som er spesielt med hendelsene rundt Babylons fall, og hva forteller dette om Jehova?

MIDT på natten tar fiendtlige soldater seg ubemerket fram langs Eufrats elveleie mot målet, den mektige byen Babylon. Idet de nærmer seg byporten, er det et utrolig syn som møter dem. De kolossale tofløyete dørene i Babylons mur står åpne! Soldatene klatrer opp fra elveleiet og går inn i byen. Snart er byen omstyrtet. Kyros, lederen, tar fort kontrollen over det erobrede landet og utsteder senere et dekret som løslater de israelittene som har vært i fangenskap der. Tusener av landflyktige vender tilbake til sitt hjemland for å gjenopprette tilbedelsen av Jehova i Jerusalem. — 2. Krønikebok 36: 22, 23; Esra 1: 1—4.

² Disse hendelsene, som fant sted i årene 539—537 fvt., er nå godt dokumentert av historikere. Bemerkelsesverdig nok var det 200 år tidligere kjent hva som skulle skje. Jehova hadde inspirert profeten Jesaja til å beskrive Babylons fall så lang tid i forveien. (Jesaja 44: 24 til 45: 7) Jehova hadde ikke bare åpenbart omstendighetene rundt Babylons fall, men til og med navnet på erobreren. * Jehova sa til israelittene, som var hans vitner på den tiden: «Husk de første ting fra fordums tid, at jeg er Den Guddommelige, og at det ikke er noen annen Gud, og at ingen er meg lik — den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort.» (Jesaja 46: 9, 10a) Jehova er virkelig en Gud som på forhånd kan vite hva som skal skje.

3. Hvilke spørsmål skal vi nå drøfte?

³ Hvor mye vet Jehova Gud om framtiden? Vet han på forhånd hva hver og én av oss kommer til å gjøre? Er vår framtid forutbestemt? Vi skal drøfte Bibelens svar på disse  og lignende spørsmål i denne og i den neste artikkelen.

Jehova — en Gud som profeterer

4. Hvem er det som står bak profetiene i Bibelen?

⁴ Ettersom Jehova har evnen til å forutse framtiden, inspirerte han sine tjenere i bibelsk tid til å skrive ned mange profetier. Disse gjør oss kjent med hva Jehova har til hensikt å gjøre. Jehova erklærer: «De første ting — se, de er kommet, men nye ting forkynner jeg nå. Før de begynner å spire fram, lar jeg dere høre om dem.» (Jesaja 42: 9) Guds folk er virkelig privilegert!

5. Hvilket ansvar medfører det å ha forhåndskunnskap om hva Jehova skal gjøre?

⁵ Profeten Amos forsikrer oss: «Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» Denne forhåndskunnskapen medførte ansvar. Legg merke til den kraftfulle illustrasjonen som Amos så bruker: «Det er en løve som har brølt! Hvem vil ikke da være redd?» Et løvebrøl får både mennesker og dyr i nærheten til straks å reagere, og på lignende måte gikk slike profeter som Amos straks i gang med å gjøre kjent Jehovas kunngjøringer. «Den Suverene Herre Jehova selv har talt! Hvem vil ikke da profetere?» — Amos 3: 7, 8.

Jehovas «ord» har «sikker framgang»

6. I hvilken forstand hadde Jehovas «råd» framgang i forbindelse med Babylons fall?

⁶ Gjennom profeten Jesaja sa Jehova: «Mitt råd skal stå fast, og alt som behager meg, skal jeg gjøre.» (Jesaja 46: 10b) Guds «råd», det vil si hans vilje eller hensikt med hensyn til Babylon, innbefattet å kalle Kyros fra Persia for å erobre Babylon og bevirke byens fall. Jehova kunngjorde den hensikten lang tid i forveien. Som allerede nevnt ble profetien oppfylt til punkt og prikke i år 539 fvt.

7. Hvorfor kan vi ha tillit til at Jehovas «ord» alltid har framgang?

⁷ Nesten 400 år før Kyros erobret Babylon, stod Juda-kongen Jehosjafat overfor de forente styrkene til Ammon og Moab. Han bad tillitsfullt: «Jehova, våre forfedres Gud, er ikke du Gud i himlene, og hersker ikke du over alle nasjonenes riker, og er det ikke kraft og velde i din hånd, så ingen kan holde stand mot deg?» (2. Krønikebok 20: 6) Jesaja gav uttrykk for en lignende tillit da han sa: «Det er hærstyrkenes Jehova som har truffet en beslutning, og hvem kan gjøre den til intet? Og det er hans hånd som er rakt ut, og hvem kan vende den bort?» (Jesaja 14: 27) Senere, da kong Nebukadnesar hadde fått sin forstand tilbake etter å ha vært sinnssyk i en periode, erkjente han ydmykt: «Det finnes ingen som kan holde [Guds] hånd tilbake, eller som kan si til ham: ’Hva har du gjort?’» (Daniel 4: 35) Ja, Jehova forsikrer sitt folk: «Mitt ord . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» (Jesaja 55: 11) Vi kan ha full tillit til at  Jehovas «ord» alltid blir oppfylt. Hans hensikt slår aldri feil.

Guds «evige hensikt»

8. Hva er Guds «evige hensikt»?

⁸ I sitt brev til de kristne i Efesos skriver apostelen Paulus om Guds «evige hensikt». (Efeserne 3: 11) Dette er ikke en ren handlingsplan, som om Gud skulle ha vært nødt til å planlegge den måten han ville gjøre ting på. Den er isteden knyttet til Jehovas beslutning om å gjennomføre det som var hans opprinnelige hensikt med menneskene og jorden. (1. Mosebok 1: 28) Ved å se nærmere på den første profetien som er nedskrevet i Bibelen, vil vi lettere kunne forstå at Jehovas hensikt er ufeilbarlig.

9. Hvordan er 1. Mosebok 3: 15 knyttet til Guds hensikt?

⁹ Løftet i 1. Mosebok 3: 15 tyder på at Jehova rett etter at Adam og Eva hadde syndet, besluttet at hans symbolske kvinne skulle frambringe en ætt, en sønn. Jehova forutså også resultatet av det fiendskapet som skulle eksistere mellom hans kvinne og Satan og mellom deres motstridende ætter. Jehova ville riktignok tillate at hans kvinnes Ætt skulle få sin hæl knust, men til Guds fastsatte tid skulle Ætten knuse hodet til slangen, Satan Djevelen. I mellomtiden fortsatte Jehova på en ufeilbarlig måte å gjennomføre sin hensikt gjennom den utvalgte slektslinjen, helt til Jesus stod fram som den lovte Messias. — Lukas 3: 15, 23—38; Galaterne 4: 4.

Hva Jehova forutbestemmer

10. Hadde Jehova forutbestemt at Adam og Eva skulle synde? Forklar.

¹⁰ Apostelen Paulus skrev om Jesu rolle i Guds hensikt: «Visst var han [Jesus] forut kjent før verdens grunnleggelse, men han ble tilkjennegitt ved tidenes ende for deres skyld.» (1. Peter 1: 20) Hadde Jehova helt fra begynnelsen forutbestemt at Adam og Eva skulle synde, og at Jesu Kristi gjenløsningsoffer skulle bli nødvendig? Nei. Uttrykket «grunnleggelse» er en gjengivelse av et gresk ord som bokstavelig betyr «nedkasting (nedlegging) av sæd». Hadde det funnet sted en «nedkasting (nedlegging) av sæd», en unnfangelse av en menneskelig etterkommer, før Adam og Eva syndet? Nei. Adam og Eva fikk ikke barn før etter at de hadde vært ulydige. (1. Mosebok 4: 1) Det må derfor ha vært etter at Adam og Eva gjorde opprør, men før de unnfanget barn, at Jehova forutbestemte at denne ’ætten’ skulle stå fram. Ved Jesu død og oppstandelse ble gjenløsningen skaffet til veie, og ved den skal arvesynden og alle Satans verk bli gjort til intet. — Matteus 20: 28; Hebreerne 2: 14; 1. Johannes 3: 8.

11. Hvilken utvikling forutbestemte Jehova med hensyn til gjennomføringen av sin hensikt?

 ¹¹ Gud forutbestemte en annen utvikling i gjennomføringen av sin hensikt. Det framgår av noe Paulus skrev til efeserne, nemlig at Gud skal «samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden». Så forklarte Paulus angående «det i himlene», det vil si de som er utvalgt til å være Kristi medarvinger: «Vi ble forutbestemt i samsvar med den hensikt han har som virker alle ting i samsvar med den måten hans vilje tilråder.» (Efeserne 1: 10, 11) Ja, Jehova forutbestemte at et begrenset antall mennesker skulle utgjøre en sekundær del av Guds kvinnes ætt, og at disse skulle formidle godene av gjenløsningsofferet sammen med Kristus. (Romerne 8: 28—30) Apostelen Peter omtaler disse som «en hellig nasjon». (1. Peter 2: 9) I et syn fikk apostelen Johannes det privilegium å få vite antallet av dem som skulle bli Kristi medarvinger — 144 000. (Åpenbaringen 7: 4—8; 14: 1, 3) Forent med Kristus som Konge tjener de «til pris for [Guds] herlighet». — Efeserne 1: 12—14.

12. Hvordan vet vi at det ikke er forutbestemt hvilke enkeltpersoner som kommer til å utgjøre de 144 000?

¹² Forutbestemmelsen angående de 144 000 betyr ikke at enkeltpersoner er forutbestemt til å tjene Gud trofast. Formaningene i De kristne greske skrifter ble først og fremst skrevet for å rettlede de salvede og styrke dem til å bevare sin ulastelighet og forbli verdige til sitt himmelske kall. (Filipperne 2: 12; 2. Tessaloniker 1: 5, 11; 2. Peter 1: 10, 11) Jehova vet på forhånd at 144 000 enkeltpersoner vil være kvalifisert til å tjene hans hensikt. Hvem disse vil vise seg å være, kommer an på hvordan hver og én av de innbudte velger å leve sitt liv, en avgjørelse som hver enkelt av dem selv må ta. — Matteus 24: 13.

Hva Jehova vet på forhånd

13, 14. Hva er den måten Jehova bruker sin forutviten på, i harmoni med, og hvorfor?

¹³ Jehova er jo en Gud som profeterer, og som har en hensikt. Så vi kan spørre: Hvordan bruker han sin forutviten? Én faktor å ta i betraktning er forsikringene om at alle Guds veier er sanne, rettferdige og kjærlige. Da apostelen Paulus skrev til de kristne hebreerne i det første århundre, bekreftet han at Guds ed og hans løfte er «to uforanderlige ting hvori det er umulig for Gud å lyve». (Hebreerne 6: 17, 18) Paulus uttrykte også denne tanken i brevet til disippelen Titus da han skrev at Gud «ikke kan lyve». — Titus 1: 2.

¹⁴ En annen faktor er denne: Selv om Jehova har ubegrenset makt, handler han aldri urettferdig. Moses beskrev Jehova som «en trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han». (5. Mosebok 32: 4) Alt Jehova gjør, er i harmoni med hans enestående personlighet. Hans handlinger bærer alltid preg av fullkommen likevekt mellom hans viktigste egenskaper — kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt.

15, 16. Hvilke utsikter la Jehova fram for Adam i Edens hage?

 ¹⁵ Tenk over hvordan alt dette har sammenheng med det som skjedde i Edens hage. Som den kjærlige Far han er, skaffet Jehova til veie alt det menneskene trengte. Han gav Adam evnen til å tenke, til å resonnere over en sak og til å trekke en konklusjon. Til forskjell fra dyrene, som for en stor del er styrt av instinkt, hadde Adam muligheten til å treffe valg. Resultatet av dette var at Gud fra sin himmelske trone så «på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt». — 1. Mosebok 1: 26—31; 2. Peter 2: 12.

¹⁶ Da Jehova valgte å gi Adam befalingen om ikke å spise av «treet til kunnskap om godt og ondt», gav han Adam tilstrekkelig rettledning til at han kunne bestemme seg for hva han skulle gjøre. Jehova tillot Adam å spise av «hvert tre i hagen» bortsett fra ett, og han advarte ham om de ulykkelige følgene det ville få å spise av frukten på det forbudte treet. (1. Mosebok 2: 16, 17) Han forklarte for Adam hvilke konsekvenser hans handlinger kom til å få. Hva ville Adam gjøre?

17. Hvorfor kan vi si at Jehova bruker sin forutviten på en selektiv måte?

¹⁷ Jehova valgte tydeligvis å ikke forutse hva Adam — og Eva — kom til å gjøre, selv om Han har muligheten til å vite alt på forhånd. Det er derfor ikke et spørsmål om Jehova kan forutse framtiden, men om han velger å gjøre det. Vi kan dessuten trekke den konklusjon at Jehova, som er en kjærlighetens Gud, ikke overlagt og ondskapsfullt ville forutbestemme at dette opprøret — med alle dets triste konsekvenser — skulle finne sted. (Matteus 7: 11; 1. Johannes 4: 8) Jehova bruker altså sin forutviten på en selektiv måte.

18. Hvorfor er Jehovas selektive måte å bruke sin forutviten på, ikke et tegn på at han er ufullkommen?

¹⁸ Betyr det at Jehova bruker sin forutviten på en selektiv måte, at han har noen mangler, at det er noe ufullkomment ved ham? Nei. Moses beskrev Jehova som «Klippen» og sa videre: «Fullkomment er hans verk.» Jehova har ikke skylden for følgene av menneskenes synd. De katastrofale virkningene som vi alle i dag erfarer, skriver seg fra Adams ulydighetshandling. Apostelen Paulus sa klart og tydelig at «synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden», og at «døden således spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet». — 5. Mosebok 32: 4, 5; Romerne 5: 12; Jeremia 10: 23.

19. Hvilke spørsmål blir drøftet i den neste artikkelen?

¹⁹ Så langt i drøftelsen har vi sett at det ikke er urettferdighet hos Jehova. (Salme 33: 5) Jehova bruker tvert imot sine evner, sine moralske egenskaper og sine normer i samsvar med sin hensikt. (Romerne 8: 28) Som den Gud som profeterer, forteller Jehova «fra begynnelsen . . . om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort». (Jesaja 46: 9, 10) Vi har også sett at Jehova bruker sin forutviten på en selektiv måte. Hvordan berører så dette oss? Hvordan kan vi forsikre oss om at våre avgjørelser harmonerer med Guds kjærlige hensikt? Og hvilke velsignelser vil det bringe oss? Den neste artikkelen drøfter disse spørsmålene.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvilke eksempler fra gammel tid viser at Guds «ord» alltid har «sikker framgang»?

• Hva har Jehova forutbestemt i forbindelse med sin «evige hensikt»?

• Hvordan bruker Jehova sin forutviten?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 22]

Jehosjafat hadde tillit til Jehova

[Bilde på side 23]

Gud forutsa Jesu død og oppstandelse

[Bilde på side 24]

Hadde Jehova forutbestemt hva Adam og Eva kom til å gjøre?