Spørsmål fra leserne

Hvorfor var det ifølge Moseloven visse normale kroppslige funksjoner som ble ansett for å gjøre en person «uren»?

Gud skapte menneskene med seksualdrift og forplantningsevne, både for at menneskene skulle formere seg, og for at ektepar skulle glede seg over seksuell omgang. (1. Mosebok 1: 28; Ordspråkene 5: 15—18) I kapitlene 12 og 15 i 3. Mosebok finner vi ikke desto mindre detaljerte lover om urenhet som tilskrives sæduttømming, menstruasjon og barnefødsel. (3. Mosebok 12: 1—6; 15: 16—24) Slike lover som var gitt til det gamle Israel, fremmet en sunn livsstil, opprettholdt høye moralnormer og understreket blodets hellighet og behovet for soning for synder.

Moselovens krav når det gjaldt disse kroppslige funksjonene, fremmet blant annet israelittenes generelle helse. Boken The Bible and Modern Medicine sier: «Det at man fulgte den loven som forbød seksuell omgang under menstruasjon, viste seg i høy grad å virke forebyggende mot visse seksuelt overførte sykdommer . . . og forebygde avgjort også dannelse og utvikling av livmorhalskreft.» Slike lover beskyttet Guds folk mot sykdommer som kan ha vært ukjente for dem, eller som de ikke kunne oppdage. God seksualhygiene økte fruktbarheten i en nasjon som var blitt velsignet av Gud med et løfte om vekst og framgang. (1. Mosebok 15: 5; 22: 17) Guds folks følelsesmessige helse var også inne i bildet. Ved å adlyde disse lovene lærte ektemenn og hustruer å ha kontroll over sine seksuelle lyster.

Men den viktigste grunnen til at man ble betraktet som uren, var i noen av disse tilfellene blødningen. Jehovas lov med hensyn til blodet innprentet israelittene ikke bare blodets hellighet, men også den spesielle rolle blodet spiller i tilbedelsen av Jehova, nemlig i forbindelse med offer og soning for synder. — 3. Mosebok 17: 11; 5. Mosebok 12: 23, 24, 27.

Lovens detaljerte krav i denne henseende er derfor nær knyttet til menneskenes ufullkommenhet. Israelittene visste at Adam og Eva — etter at de hadde syndet — ikke kunne frambringe fullkomne barn. Alle deres etterkommere ville lide under virkningene av arvesynden — ufullkommenhet og død. (Romerne 5: 12) På grunn av dette kunne foreldre bare overføre ufullkomment og syndig liv, enda forplantningsorganene opprinnelig ble skapt med tanke på at de skulle bringe videre fullkomment liv gjennom ekteskapsordningen.

Lovens krav om renselse ville dermed minne israelittene både om deres nedarvede synd og om behovet for et gjenløsningsoffer som kunne dekke over synder og gjøre det mulig for menneskene å bli fullkomne. De dyreofrene israelittene frambar, kunne selvfølgelig ikke utrette dette. (Hebreerne 10: 3, 4) Hensikten med Moseloven var at den skulle lede dem til Kristus og hjelpe dem til å forstå at det bare var Jesu fullkomne offer som kunne gjøre det mulig å oppnå virkelig tilgivelse og åpne veien til evig liv for de troende. — Galaterne 3: 24; Hebreerne 9: 13, 14.