Tilfredshet ved å følge Bibelens prinsipper

DU HAR sikkert sett en katt som har lagt seg godt til rette og maler så det durer — et tydelig tegn på at den er tilfreds. Tenk om vi alle kunne oppleve en lignende tilfredshet! Mange synes imidlertid det er sjelden de føler seg virkelig tilfredse, og ofte går følelsen av tilfredshet nokså fort over. Hvorfor er det slik?

Fordi vi er ufullkomne, gjør vi ofte feil selv, og vi må finne oss i at andre også gjør feil. Dessuten lever vi i den tiden som Bibelen kaller «de siste dager», da det skulle komme «kritiske tider» som ville være «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1—5) Selv om vi har gode minner om en barndom uten sorger og bekymringer, erfarer nå de fleste av oss virkningene av disse «kritiske tider». Er det mulig å oppnå tilfredshet i våre dager?

Legg merke til at Bibelen sier at disse kritiske tidene skulle være vanskelige å mestre, ikke umulige å mestre. Vi kan mestre dem ved å følge Bibelens prinsipper. Selv om vi kanskje ikke alltid klarer å løse våre problemer, kan vi oppnå en viss grad av tilfredshet. La oss se på tre slike bibelske prinsipper.

Bevar et realistisk syn

For at vi skal kunne oppnå tilfredshet, må vi ha et realistisk syn på våre egne og andres begrensninger. I sitt brev til romerne skriver apostelen Paulus: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Mange sider ved Jehovas herlighet ligger langt over vår fatteevne. Ett eksempel er det enkle faktum som framgår av 1. Mosebok 1: 31: «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.» Uansett når Jehova måtte velge å se tilbake på det han har gjort, vil han alltid kunne si at «det var meget godt». Ikke noe menneske vil alltid kunne si det samme. For at vi skal kunne oppnå tilfredshet, må vi derfor først innse våre begrensninger. Men det er mer som skal til. Vi må også forstå og godta Jehovas syn på saken.

Det greske ordet som er oversatt med «synd», kommer fra en rot som betyr «forfeile målet», eller «bomme på målet». (Romerne 3: 9, NW, fotnoten) La oss ta et eksempel: Se for deg en som prøver å treffe blink med en pil i håp om å vinne en premie. Han får tre forsøk. Ved første forsøk bommer han med en meter. Han treffer bedre ved andre forsøk, men bommer fortsatt med 30 centimeter. Ved siste forsøk er han dypt konsentrert og bommer bare med et par centimeter. Han treffer nesten blink, men bom er bom.

Vi er som den skuffede bueskytteren. Noen ganger virker det som om vi treffer nokså langt fra blinken. Andre ganger er vi nær ved å treffe, men bommer likevel. Vi blir frustrert fordi vi har gjort vårt ytterste, og så er det likevel ikke godt nok. La oss nå gå tilbake til bueskytteren.

 Han begynner langsomt å gå sin vei. Han er nedslått, for han hadde virkelig håpet å vinne den premien. Plutselig roper arrangøren ham tilbake og overrekker ham en premie. Han sier: «Jeg har lyst til å gi deg denne fordi jeg liker deg, og jeg så at du gjorde ditt ytterste.» Bueskytteren blir jublende glad!

Jublende glad! Alle de som får evig liv i fullkommenhet i «gave», kommer til å føle det slik. (Romerne 6: 23) Etter at de har fått denne gaven, kommer alt det de gjør, til å være godt — de kommer aldri til å «bomme på målet» igjen. De vil være fullt ut tilfredse. Når vi husker på dette, kan vi fram til da få det bedre både med oss selv og med dem vi har rundt oss.

Innse at ting tar tid

Det er en kjensgjerning at alt tar tid. Men har du lagt merke til hvor vanskelig det er å fortsette å være tilfreds når noe du venter på, synes å ta lengre tid enn forventet, eller når en ubehagelig situasjon ser ut til å vare lenger enn du hadde regnet med? Noen har faktisk klart å bevare følelsen av tilfredshet også i slike situasjoner. Tenk for eksempel på Jesus.

Mens Jesus var i himmelen, før han kom til jorden, var han et enestående eksempel på en som viste lydighet. Men det var her på jorden han ’lærte lydighet’. Hvordan? «Av de ting han led.» Tidligere hadde han nok sett lidelser, men han hadde aldri gjennomgått lidelser selv. Da han var på jorden, spesielt fra da han ble døpt i Jordan, til han døde på Golgata, ble han utsatt for mange prøvelser. Vi kjenner ikke til alle detaljer med hensyn til hvordan Jesus ble «gjort fullkommen» i denne henseende, men vi vet at læreprosessen tok tid. — Hebreerne 5: 8, 9.

Jesus lyktes fordi han mediterte over «den glede som var holdt fram for ham», belønningen for hans trofasthet. (Hebreerne 12: 2) Likevel hendte det at han «med sterke rop og tårer» frambar «påkallelser og også anmodninger». (Hebreerne 5: 7) Noen ganger ber kanskje vi også på en slik måte. Hvordan ser Jehova på det? Det samme verset viser at Jehova hørte Jesus med «velvilje». Det vil han også gjøre når det gjelder oss. Hvorfor?

Fordi Jehova kjenner våre begrensninger og kan hjelpe oss. Det er en grense for hva den enkelte kan tåle. I Benin har de et ordtak som sier: «Selv froskene drukner til slutt når det blir for mye vann.» Jehova vet bedre enn oss når vi er i ferd med å nå grensen for det vi kan klare. I sin kjærlighet viser han oss «barmhjertighet og . . . ufortjent godhet til hjelp i rette tid». (Hebreerne 4: 16) Det viste han Jesus, og det har han vist utallige andre.

Monika er et eksempel på en som har erfart dette. I oppveksten var hun en sorgløs, livlig jente med godt humør. I 1968, mens hun bare var i begynnelsen av 20-årene, fikk hun til sin forferdelse vite at hun hadde multippel sklerose, en sykdom som vanligvis fører til delvis lammelse. Dette forandret livet hennes totalt. Hun var heltidstjener, og dette innebar at hun måtte gjøre store forandringer i den  måten hun utførte denne tjenesten på. Monika forstod at sykdommen sakte, men sikkert kom til å utvikle seg. Seksten år senere sa hun: «Sykdommen min er fortsatt uhelbredelig, og det kan godt hende at den kommer til å være det helt til Guds nye tingenes ordning gjør alle ting nye.» Hun innrømmet at det ikke hadde vært enkelt: «Vennene mine sier riktignok at jeg har bevart mitt gode humør, og at jeg er like munter som jeg alltid har vært, men . . . mine aller nærmeste venner vet at jeg av og til gråter så tårene strømmer.»

Hun sa imidlertid: «Jeg har lært å være tålmodig og glede meg over de minste tegn på framgang. Mitt personlige forhold til Jehova er blitt styrket ved at jeg har sett hvor hjelpeløse vi mennesker er i kampen mot sykdom. Bare Jehova kan sørge for fullstendig helbredelse.» Med Jehovas hjelp har Monika bevart tilfredsheten og kan nå se tilbake på over 40 år i heltidstjenesten.

Det er riktignok ikke enkelt å være i en slik situasjon som den Monika er i. Men én ting er sikkert: Du blir mer tilfreds hvis du innser at enkelte ting kanskje tar lengre tid enn det du regner med. I likhet med Monika kan du også være forvisset om at Jehova gir «hjelp i rette tid».

Ikke foreta sammenligninger — sett deg rimelige mål

Du er unik. Det finnes ingen som er helt lik deg. Et ordspråk på det afrikanske språket gun uttrykker det slik: «Fingrene våre er ikke like lange.» Du ville ikke finne på å sammenligne én finger med en annen. Og du ville sikkert ikke like at Jehova sammenlignet deg med en annen. Det vil han heller aldri gjøre. Men vi mennesker har en sterk tilbøyelighet til å foreta sammenligninger, og det er noe som kan gjøre oss mindre tilfredse. Legg merke til hvor godt Jesus illustrerte dette i Matteus 20: 1—16.

Jesus snakket der om en «herre» som trengte arbeidere til vingården sin. Han fant noen arbeidsledige menn som han leide «tidlig om morgenen», sannsynligvis klokken seks. De ble enige med ham om at han skulle betale dem det som var den vanlige daglønnen på den tiden, en denar for en tolvtimers arbeidsdag. Mennene var uten tvil glad for at de hadde fått seg arbeid, og at de skulle få vanlig daglønn. Senere fant herren andre grupper av arbeidsledige som han satte i arbeid etter hvert — klokken ni, klokken tolv, klokken tre og faktisk så sent som klokken fem om ettermiddagen. Ingen av disse arbeidet en hel arbeidsdag. Som lønn lovte herren å gi dem «det som er rett», og det godtok de.

På slutten av dagen bad herren sin betrodde mann om å betale arbeiderne den lønnen de skulle ha. Herren bad ham om å kalle på arbeiderne og først betale dem som var blitt leid inn sist. De hadde bare utført én times arbeid, men fikk overraskende nok en hel daglønn. Tenk for en heftig diskusjon dette utløste. De som hadde arbeidet i samfulle tolv timer, trakk den slutning at de ville tjene tilsvarende mer. Men de fikk også en denar.

Hvordan reagerte de? «Da de fikk den, begynte de å murre mot husbonden og sa: ’Disse siste har utført én times arbeid; likevel har du stilt dem likt med oss som har båret dagens byrde og den brennende hete!’»

Herren så imidlertid annerledes på saken. Han påpekte at de hadde fått det de var blitt enige om, verken mer eller mindre. Han hadde bestemt seg for å gi en hel daglønn til de andre også. Det var utvilsomt mer enn de hadde forventet. Det var faktisk ikke noen av dem som hadde fått mindre enn de var blitt enige om; mange hadde til og med fått mer enn de hadde gjort regning med. Så til slutt spurte herren: «Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil, med mine egne ting?»

Tenk nå om de opprinnelige arbeiderne hadde fått sin lønn først og hadde gått med  det samme. Da ville de ha vært fornøyd. Det var først da de så at de andre hadde fått samme lønn for mindre arbeid, at de ble misfornøyd. Dette gjorde dem sinte, ja i den grad at de begynte å murre mot herren, han som de først hadde vært så takknemlig mot, siden han hadde leid dem.

Dette illustrerer godt hva som skjer når vi foretar sammenligninger. Hvis du mediterer over ditt personlige forhold til Jehova og er takknemlig for at han velsigner deg, vil du bli tilfreds. Ikke sammenlign din situasjon med andres. Hvis det virker som om Jehova har bestemt seg for å gjøre noe ekstra for andre, så vær glad på deres vegne og gled deg sammen med dem.

Men Jehova forventer også noe av deg. Hva er det? Galaterne 6: 4 sier: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene.» Med andre ord: Sett deg rimelige mål. Legg realistiske planer, og følg dem. Hvis du har satt deg et rimelig mål og du når det, vil du «ha grunn til å juble». Du blir tilfreds.

Du vil bli belønnet

De tre prinsippene vi nå har drøftet, viser at vi ved å anvende Bibelens prinsipper kan oppnå tilfredshet, selv nå i de siste dager og til tross for vår ufullkommenhet. Kanskje du i forbindelse med din daglige bibellesning kan være på utkikk etter slike prinsipper, enten de er direkte uttrykt eller er underforstått i beretninger og illustrasjoner?

Hvis du føler at du er i ferd med å bli mindre tilfreds, så prøv å finne ut hva som er den egentlige årsaken til det. Vær på utkikk etter prinsipper som du kan anvende for å rette på situasjonen. Du kan for eksempel lese sidene 110 og 111 i boken «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig». * På disse sidene, som omhandler Ordspråksboken, finner du mange prinsipper og råd som er oppført under tolv forskjellige overskrifter. Indeks til Vakttårnets publikasjoner * og Watchtower Library på CD-ROM * er flotte informasjonskilder. Når du bruker dem ofte, blir du flink til å finne fram til nyttige prinsipper.

Den tid kommer da Jehova skal gi dem som fortjener det, evig liv i fullkommenhet på en paradisisk jord. Da vil de oppleve fullkommen tilfredshet.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 12]

«Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» — Romerne 3: 23

[Uthevet tekst på side 13]

Jesus ’lærte lydighet av de ting han led’. — Hebreerne 5: 8, 9

[Uthevet tekst på side 15]

«Han [skal] ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.» — Galaterne 6: 4