Spørsmål fra leserne

Hva mente Jesus da han sa til Nikodemus: «Ingen [er] steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen»? — Johannes 3: 13.

Da Jesus sa dette, var han fortsatt på jorden og hadde ennå ikke steget opp til, eller vendt tilbake til, himmelen. Men det vi vet om Jesus, og også den sammenhengen disse ordene står i, kan hjelpe oss til å forstå hva han mente.

Når det står at Jesus «steg ned fra himmelen», siktes det til at han tidligere hadde levd i åndeverdenen sammen med sin Far, men at hans liv var blitt overført til Marias morsliv til fastsatt tid, noe som førte til at han var blitt født som menneske. (Lukas 1: 30—35; Galaterne 4: 4; Hebreerne 2: 9, 14, 17) Etter sin død skulle han bli oppreist som en åndeskapning og vende tilbake til himmelen for å være sammen med Jehova. Derfor kunne Jesus like før han ble drept, be: «Herliggjør du meg, Far, ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.» — Johannes 17: 5; Romerne 6: 4, 9; Hebreerne 9: 24; 1. Peter 3: 18.

Da Jesus snakket med Nikodemus, en fariseer og lærer i Israel som var en av jødenes styresmenn, hadde ikke Jesus vendt tilbake til himmelen ennå. Det var selvfølgelig heller ikke noe annet menneske som hadde dødd og steget opp til åndeverdenen, til himmelen. Jesus selv sa at døperen Johannes var uten like som en Guds profet, men likevel var ’en av de mindre i himlenes rike større enn han’. (Matteus 11: 11) Og apostelen Peter forklarte at selv den trofaste kong David hadde dødd og fortsatt lå i sin grav; David hadde ikke steget opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 2: 29, 34) Det var en grunn til at de som døde før Jesus, slike som David, døperen Johannes og andre troens menn, ikke kom til himmelen. De døde før Jesus åpnet veien, eller muligheten, for at mennesker kunne bli oppreist til himmelsk liv. Apostelen Paulus skrev at Jesus, som en «forløper», «innviet . . . en ny og levende vei» inn til himmelen. — Hebreerne 6: 19, 20; 9: 24; 10: 19, 20.

Siden Jesus ennå ikke hadde dødd og var blitt oppreist, blir altså spørsmålet: Hva mente Jesus da han sa til Nikodemus: «Ingen [er] steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen»? (Johannes 3: 13) Se på den sammenhengen som dette står i. Hva var det Jesus drøftet med Nikodemus?

Da Nikodemus kom til Jesus i ly av mørket, sa Jesus til ham: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Johannes 3: 3) Nikodemus spurte ham da: ’Hvordan kan det skje? Hvordan kan en mann bli født for annen gang?’ Han forstod ikke denne læren om det å være i Guds rike. Var det noen måte han kunne lære om dette på? Ikke basert på menneskelig erfaring; ikke noe menneske kunne lære ham om dette, for ingen hadde vært i himmelen og kunne forklare noe om det å komme inn i Riket. Jesus var det eneste unntaket. Han kunne undervise Nikodemus og andre fordi han hadde steget ned fra himmelen og dermed var skikket til å undervise mennesker om slike ting.

Spørsmålet om dette verset illustrerer et viktig punkt når det gjelder det å studere Guds Ord. Det er ikke fornuftig å reagere negativt på noe som står i et skriftsted, bare fordi det virker vanskelig å forstå det. Det som Bibelen sier ett sted, må ses i lys av det den sier andre steder, og være i samsvar med det. Og ofte kan sammenhengen — hvilken situasjon det ble sagt i, eller hva som ble drøftet — hjelpe oss til å finne den fornuftige og logiske meningen i en vanskelig tekst.