Stolthet kontra ydmykhet

EN EPISODE i kong Davids liv understreker forskjellen mellom ekte ydmykhet og en urett form for stolthet. Episoden inntraff etter at David hadde erobret Jerusalem og gjort byen til sin hovedstad. David betraktet Jehova som Israels egentlige Konge, så han ordnet det slik at paktens ark, som symboliserte Guds nærvær, ble brakt inn i byen. Denne begivenheten var så viktig for David at han åpenlyst viste sin glede da han fulgte etter prestene som bar Arken. Jerusalems innbyggere fikk se sin konge «springe omkring» og ’danse av all sin kraft’. — 1. Krønikebok 15: 15, 16, 29; 2. Samuelsbok 6: 11—16.

Men Davids kone, Mikal, deltok ikke i det gledefylte opptoget. Hun betraktet det fra et vindu, og i stedet for å beundre Davids måte å lovprise Jehova på begynte hun «å forakte ham i sitt hjerte». (2. Samuelsbok 6: 16) Hvorfor følte Mikal det på denne måten? Hun la tydeligvis for stor vekt på det at hun var datter av Israels første konge, Saul, og at hun nå var gift med Israels andre konge. Det kan være at hun mente at hennes mann, kongen, ikke skulle ha nedverdiget seg til å feire sammen med alminnelige mennesker. Den måten hun hilste David på da han kom hjem, avslørte at hun hadde slike hovmodige følelser. Hun sa sarkastisk: «Så ærefullt Israels konge oppførte seg i dag, da han i dag blottet seg for øynene på sine tjeneres slavekvinner, som når en av de tomhjernete menn blotter seg fullstendig!» — 2. Samuelsbok 6: 20.

Hvordan reagerte David på denne kritikken? Han gav Mikal en skarp irettesettelse ved at han sa at Jehova hadde forkastet hennes far, Saul, til fordel for ham. Og han tilføyde: «Jeg vil gjøre meg enda mindre ansett enn dette, og jeg vil bli lav i mine øyne; og sammen med de slavekvinnene som du nevnte, sammen med dem akter jeg å vinne meg ære.» — 2. Samuelsbok 6: 21, 22.

Ja, David var fast bestemt på å fortsette å tjene Jehova med ydmykhet. Det at han hadde denne holdningen, hjelper oss til å forstå hvorfor Jehova omtalte ham som «en mann etter sitt hjerte». (Apostlenes gjerninger 13: 22; 1. Samuelsbok 13: 14) David fulgte faktisk det beste eksempel når det gjelder ydmykhet — Jehova Gud selv. Det er interessant å merke seg at det uttrykket David brukte da han sa til Mikal «jeg vil bli lav», er fra en hebraisk verbalrot som også blir brukt for å beskrive Guds eget syn på menneskene. Selv om Jehova er Den høyeste i universet, beskriver Salme 113: 6, 7 ham slik: «Han bøyer seg ned for å se på himmel og jord; fra støvet reiser han den ringe opp; fra askegropen opphøyer han den fattige.» Jehova «bøyer seg ned» når han har med oss små mennesker å gjøre. Han viser med andre ord ydmykhet.

Siden Jehova er ydmyk, er det ikke noe rart at han hater de stoltes «overlegne øyne». (Ordspråkene 6: 16, 17) Fordi Mikal la for dagen denne dårlige egenskapen og ikke hadde respekt for den som Gud hadde utvalgt til konge, ble hun nektet det privilegium å føde David en sønn. Hun døde barnløs. Vi kan virkelig lære noe viktig av dette! Alle som ønsker å ha Guds godkjennelse, må følge disse ordene: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» — 1. Peter 5: 5.