TV-en — en god barnevakt?

NOEN ganger synes du kanskje det virker veldig fristende å la barna bli underholdt av TV-en mens du får gjort andre ting. Men hvilken virkning kan det ha på barna dine?

«Selv helt små barn kan bli påvirket av TV-bilder som formidler følelser,» melder avisen The New York Times. I en studie for ikke så lenge siden ble ettåringer vist korte filmklipp der en skuespiller viste forskjellige reaksjoner overfor en leke. «Når skuespilleren viste redsel overfor en leke,» sier avisen, «unngikk barna å leke med den leken og hadde lettere for å gråte og virke urolige, morske eller sinte. Når hun viste begeistring for en leke, var barna mer tilbøyelige til å leke med den leken.»

Det er tydelig at det som vises på TV, kan påvirke små barn. Hva slags virkning kan det ha på barna over tid? Dr. Naoki Kataoka, professor i pediatri ved Kawasaki medisinske fakultet i Kurashiki i Japan, har observert mange barn som er svært stille og har et nesten uttrykksløst ansikt. Alle disse barna har sett på TV eller video i en lengre tidsperiode. En gutt på to år som ikke kunne delta i en samtale og hadde et begrenset ordforråd i forhold til alderen, hadde sett på videofilmer fra morgen til kveld hver dag siden han var ett år. Men så begynte moren hans å følge dr. Kataokas råd. Hun sluttet å la ham få se på videofilmer og begynte å ha fysisk kontakt med ham ved å leke med ham, og da begynte guttens ordforråd gradvis å øke. Ja, foreldre må gjøre ting sammen med barna for å gi dem den ønskede påvirkning.

Jehova Gud, han som har innstiftet familieordningen, understreket viktigheten av den beste påvirkning. For lang tid siden sa han til sitt folk: «Du skal innprente [Guds ord] i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 7) Foreldrene, ikke TV-en, kan undervise barna på den beste måten ved det de sier, og ved det de gjør, ’i samsvar med den vei barna skal gå’. — Ordspråkene 22: 6.