Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Menneskers søken etter opplysning

Menneskers søken etter opplysning

Menneskers søken etter opplysning

«UVITENHET er aldri bedre enn kunnskap,» sa Laura Fermi, som var gift med den kjente fysikeren Enrico Fermi. Noen er kanskje ikke enige i denne uttalelsen og innvender at det man ikke vet, har man ikke vondt av. Men de fleste mener at Fermis uttalelse stemmer, ikke bare når det gjelder vitenskapelig forskning, men også når det gjelder andre områder i livet. Uvitenhet, i den betydning at man ikke har kjennskap til det som er sant, har ført til at mennesker i flere hundre år har famlet omkring i et intellektuelt, moralsk og åndelig mørke. — Efeserne 4: 18.

Det er derfor tenkende mennesker søker etter opplysning. De ønsker å vite hvorfor vi er her, og hva framtiden vil bringe. Deres søken har ført dem inn på mange forskjellige veier. La oss kort se på noen av dem.

Opplysning ved hjelp av religion?

Ifølge buddhistisk tradisjon var Siddhartha Gautama, buddhismens grunnlegger, svært urolig på grunn av menneskenes lidelser og døden. Han spurte hinduiske religiøse lærere om hjelp til å finne «sannhetens vei». Noen av dem anbefalte yoga og ekstrem selvfornektelse. Gautama valgte til slutt å benytte seg av intens personlig meditasjon for å finne sann opplysning.

Andre har brukt hallusinogene stoffer i sin søken etter opplysning. Medlemmer av Native American Church omtaler peyote — en kaktus som inneholder et hallusinogen — som en «åpenbarer av skjult kunnskap».

Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau, som levde på 1700-tallet, mente at enhver som spør i oppriktighet, kan få en personlig, åndelig åpenbaring fra Gud. Hvordan? Ved å lytte til «det Gud sier til hjertet». Dermed vil det du føler om forskjellige ting — det dine følelser og din samvittighet sier deg — bli «en sikrere fører i den umåtelige labyrint av menneskelige meninger,» sa Rousseau. — History of Western Philosophy.

Opplysning ved hjelp av fornuft?

Mange av Rousseaus samtidige var sterkt uenige i en slik religiøs måte å søke opplysning på. En annen franskmann, Voltaire, mente for eksempel at religion langt fra opplyste mennesker, men at det tvert imot var religion som hadde vært det som i første rekke hadde ført til at Europa i århundrer var preget av uvitenhet, overtro og intoleranse i den perioden som noen historikere kaller den mørke middelalder.

Voltaire var en fremtredende representant for den intellektuelle bevegelsen i Europa som går under samlebetegnelsen «opplysningstiden», og som fremmet fornuften som rettesnor. Dens tilhengere vendte tilbake til de gamle grekernes oppfatning — at menneskelig fornuft og vitenskapelige undersøkelser er nøklene til sann opplysning. Bernard le Bovier de Fontenelle, et annet medlem av denne bevegelsen, mente at menneskelig fornuft i seg selv ville føre menneskene til «et århundre som vil bli mer og mer opplyst for hver dag, slik at alle tidligere århundrer vil bli borte i mørket ved sammenligning». — Encyclopædia Britannica.

Dette er bare noen få av de mange motstridende oppfatningene om hvordan man kan oppnå opplysning. Finnes det virkelig en ’sikker fører’ som vi kan vende oss til i vår søken etter sannhet? Tenk over hva den neste artikkelen har å si om en pålitelig kilde til opplysning.

[Bilder på side 3]

Gautama (Buddha), Rousseau og Voltaire gikk hver sin vei i sin søken etter opplysning