’Gjør alt uten murring’
’Gjør alt uten murring’
«Fortsett å gjøre alt uten murring.» — FILIPPERNE 2: 14.
1, 2. Hvilken veiledning gav apostelen Paulus de kristne i Filippi og Korint, og hvorfor?
I DET brevet som apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å skrive til den kristne menigheten i Filippi i det første århundre, gav han mye ros. Han roste sine trosfeller der i byen for deres gavmildhet og nidkjærhet, og han uttrykte glede over deres gode gjerninger. Men samtidig formante han dem til å fortsette å «gjøre alt uten murring». (Filipperne 2: 14) Hvorfor kom apostelen med denne formaningen?
2 Paulus visste hva murring kan føre til. Noen år tidligere hadde han minnet menigheten i Korint om at det kan være farlig å murre. Paulus gjorde oppmerksom på at mens israelittene var i ødemarken, hadde de gang på gang vakt Jehovas vrede. Hvordan? Ved å begjære skadelige ting, ved å drive avgudsdyrkelse og utukt, ved å sette Jehova på prøve og ved å murre. Paulus oppfordret korinterne til å dra lærdom av disse eksemplene. Han skrev: «Dere skal heller ikke murre, slik som noen av dem murret, bare for å omkomme på grunn av ødeleggeren.» — 1. Korinter 10: 6—11.
3. Hvorfor er murring et aktuelt emne også for oss?
3 Det er tydelig at vi som tjener Jehova i dag, legger for dagen en holdning som ligner på den som menigheten i Filippi hadde. Vi er ivrige etter å gjøre gode gjerninger, og vi har innbyrdes kjærlighet. (Johannes 13: 34, 35) Men i betraktning av den skade som murring førte til blant Guds folk i fortiden, har også vi god grunn til å legge oss på hjertet rådet om å fortsette å «gjøre alt uten murring». Vi skal nå først se nærmere på noen tilfeller av murring som blir nevnt i Bibelen. Deretter skal vi drøfte hva vi kan gjøre for å hindre at murring fører til skade i vår tid.
En ond forsamling murrer mot Jehova
4. På hvilken måte murret israelittene i ødemarken?
4 I Bibelen blir det hebraiske ordet som betyr ’å murre, mukke, klage eller knurre’, brukt i forbindelse med hendelser som fant sted i løpet av de 40 årene da israelittene var i ødemarken. Fra tid til annen ble israelittene misfornøyd med sin situasjon og gav uttrykk for dette ved å murre. Bare noen uker etter at de var blitt utfridd av slaveriet i Egypt, var det slik at «hele forsamlingen av Israels sønner begynte å murre mot Moses og Aron». Israelittene klaget over maten og sa: «Om vi bare hadde dødd for Jehovas hånd i Egypts land mens vi satt ved kjøttgrytene, mens vi spiste oss mette på brød, for dere har ført oss ut i denne ødemarken for å la hele denne menighet dø av sult.» — 2. Mosebok 16: 1—3.
5. Hvem var det israelittene egentlig murret mot?
5 I virkeligheten sørget Jehova for at israelittene fikk det de trengte i ødemarken; i sin kjærlighet skaffet han dem mat og vann. Det var aldri noen fare for at de kom til å dø av sult i ødemarken. Men misnøye fikk dem til å overdrive da de snakket om den situasjonen de var i, og de begynte å murre. Selv om klagene deres var rettet til Moses og Aron, betraktet Jehova det slik at det i bunn og grunn var ham misnøyen var rettet mot. Moses sa til israelittene: «Jehova har hørt deres murring, at dere murrer mot ham. Og hva er vi? Deres murring er ikke rettet mot oss, men mot Jehova.» — 2. Mosebok 16: 4—8.
6, 7. Hvordan hadde israelittenes holdning forandret seg, slik det framgår av 4. Mosebok 14: 1—3?
6 Det gikk ikke lang tid før israelittene murret igjen. Moses sendte ut tolv menn som skulle utspeide det lovte land. Da de kom tilbake, avla ti av dem en nedslående rapport. Hva førte dette til? «Alle Israels sønner begynte å murre mot Moses og Aron, og hele forsamlingen begynte å si til dem: ’Om vi bare hadde dødd i Egypts land, eller om vi bare hadde dødd i denne ødemarken! Og hvorfor fører Jehova oss til dette landet [Kanaan] for at vi skal falle for sverdet? Våre hustruer og våre små barn kommer til å bli til rov. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?’» — 4. Mosebok 14: 1—3.
7 Israelittene hadde sannelig forandret holdning! Til å begynne med hadde de vært takknemlig for at de var blitt utfridd av Egypt og blitt ført gjennom Rødehavet, og dette hadde fått dem til å synge lovsanger for Jehova. (2. Mosebok 15: 1—21) Men mangelen på bekvemmeligheter i ødemarken og deres frykt for kanaaneerne fikk dem til å slutte å være takknemlige og i stedet bli misfornøyde. I stedet for å takke Jehova for sin frihet gav de ham skylden for det de med urette betraktet som nød. Murringen var derfor et uttrykk for at de ikke hadde den rette verdsettelse av det Jehova skaffet til veie. Det var ikke rart at han sa: «Hvor lenge skal denne onde forsamling fortsette med denne murringen mot meg?» — 4. Mosebok 14: 27; 21: 5.
Murring i det første århundre
8, 9. Kan du nevne eksempler fra De kristne greske skrifter på noen som murret?
8 I de ovennevnte tilfellene kom murringen fra en gruppe mennesker som øyensynlig gav høylytt uttrykk for sin misnøye. Men da Jesus Kristus var i Jerusalem for å feire løvhyttehøytiden i år 32, sies det at «det var mye lavmælt snakk om ham blant folkeskarene». (Johannes 7: 12, 13, 32) De hvisket og tisket om ham; noen sa at han var en god mann, og andre at han ikke var det.
9 Et annet tilfelle av murring fant sted en gang Jesus og hans disipler var gjester hos Levi, eller Matteus, skatteoppkreveren. «Da begynte fariseerne og deres skriftlærde å murre mot hans disipler og sa: ’Hvorfor spiser og drikker dere sammen med skatteoppkrevere og syndere?’» (Lukas 5: 27—30) En tid senere, i Galilea, «begynte jødene å murre mot [Jesus], fordi han sa: ’Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen’». Selv noen av Jesu disipler tok anstøt av det han sa, og begynte å murre. — Johannes 6: 41, 60, 61.
10, 11. Hvorfor murret de gresktalende jøder, og hva kan kristne eldste lære av den måten klagen ble behandlet på?
10 Kort tid etter pinsedagen i år 33 var det også noen som murret, men da ble utfallet mer positivt. Mange nyomvendte disipler fra områder utenfor Israel ble da vist gjestfrihet av trosfeller i Judea, men det oppstod problemer da de skulle dele på det de hadde. Ifølge beretningen «oppstod det murring blant de gresktalende jøder mot de hebraisktalende jøder, fordi deres enker ble oversett ved den daglige utdelingen». — Apostlenes gjerninger 6: 1.
11 De som nå murret, var ikke som israelittene i ødemarken. De gresktalende jøder var ikke selviske og gav ikke uttrykk for misnøye med sin egen situasjon. De gjorde oppmerksom på at det var noen av enkene man hadde unnlatt å sørge for. Og de som murret, oppførte seg ikke som urostiftere og tok ikke til orde mot Jehova. De rettet sin klage til apostlene, som sørget for at nødvendige tiltak straks ble satt i verk, ettersom klagen var berettiget. Apostlene er virkelig gode eksempler for kristne eldste i vår tid! Disse åndelige hyrdene passer på at de ikke «lukker sitt øre for den ringes klagerop». — Ordspråkene 21: 13; Apostlenes gjerninger 6: 2—6.
Vær på vakt mot murringens nedbrytende virkning
12, 13. a) Illustrer den virkning som murring kan ha. b) Hva kan få noen til å murre?
12 De fleste av de bibelske eksemplene vi har sett på, viser at murring gjorde stor skade blant Guds folk i fortiden. Vi bør derfor tenke alvorlig over at murring kan ha en nedbrytende virkning også i vår tid. Her er en illustrasjon som kan hjelpe oss til å forstå dette: Mange metaller har en naturlig tendens til å ruste, og hvis de første tegnene på rust blir oversett, kan metallet ruste så mye at det blir ubrukelig. Utallige biler er blitt skrotet, ikke fordi de har mekaniske feil, men fordi metalldelene er blitt så rustne at det ikke er trygt å kjøre med bilene. Hvordan kan vi bruke denne illustrasjonen på det å murre?
13 Akkurat som visse metaller har en tendens til å ruste, har ufullkomne mennesker en tendens til å klage. Vi bør være på vakt og merke oss ethvert tegn på dette. Liksom fuktig og salt luft påskynder rusting, kan motgang gjøre oss mer tilbøyelige til å murre. Stress kan gjøre et lite irritasjonsmoment til et alvorlig klagepunkt. Etter hvert som forholdene blir stadig verre i de siste dager for den nåværende ordning, vil det sannsynligvis bli stadig flere mulige grunner til å klage. (2. Timoteus 3: 1—5) Én tjener for Jehova kan derfor begynne å murre mot en annen. Det kan begynne med en liten sak, som kanskje dreier seg om misnøye med en eller annens svakheter, ferdigheter eller tjenesteprivilegier.
14, 15. Hvorfor bør vi være på vakt mot tendensen til å klage?
14 Uansett hva som er årsaken til vår misnøye, er det slik at hvis vi ikke holder tendensen til å klage under kontroll, kan vi komme til å føle oss konstant utilfreds og få for vane å murre. Den åndelig nedbrytende virkning som murringen har, kan gjøre oss fullstendig fordervet. Da israelittene klaget over livet i ødemarken, gikk de så langt som til å kritisere Jehova. (2. Mosebok 16: 8) Måtte vi aldri gjøre det!
15 Tendensen til å ruste, som visse metaller har, kan reduseres ved å gi metallet et strøk rusthemmende maling og ved å være rask til å behandle spredte rustflekker. Og i tråd med dette er det slik at hvis vi oppdager at vi selv har en tendens til å klage, kan vi holde denne tendensen under kontroll hvis vi straks går inn for å motstå den og ofte nevner den i våre bønner. Hva mer kan vi konkret gjøre?
Se tingene fra Jehovas synsvinkel
16. Hvordan kan vi bekjempe tendensen til å klage?
16 Når vi murrer, retter vi oppmerksomheten mot oss selv og våre vanskeligheter, mens de mange velsignelsene vi har som vitner for Jehova, blir skjøvet i bakgrunnen. For å bekjempe tendensen til å klage må vi stadig minne oss selv om disse velsignelsene. Hver enkelt av oss har for eksempel det store privilegium å bære Jehovas navn. (Jesaja 43: 10) Vi kan bygge opp et nært forhold til Jehova, han «som hører bønner», og vi har til enhver tid mulighet til å vende oss til ham. (Salme 65: 2; Jakob 4: 8) Vårt liv har fått virkelig mening fordi vi forstår stridsspørsmålet om det universelle overherredømme og vet at vi har det privilegium å kunne glede Jehovas hjerte ved å forbli ulastelig overfor ham. (Ordspråkene 27: 11) Vi kan delta regelmessig i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. (Matteus 24: 14) Vår tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer gjør det mulig for oss å ha en ren samvittighet. (Johannes 3: 16) Dette er velsignelser som vi har uansett hva vi må utholde.
17. Hvorfor bør vi forsøke å se tingene fra Jehovas synsvinkel selv om vi har en berettiget grunn til å klage?
17 La oss forsøke å se tingene fra Jehovas synsvinkel, ikke bare fra vår egen. «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier,» sang salmisten David. (Salme 25: 4) Hvis vi har en berettiget grunn til å klage, har dette ikke unngått Jehovas oppmerksomhet. Han kunne gjøre noe med saken med én gang. Så hvorfor tillater han i noen tilfeller at vanskeligheter får fortsette? Det gjør han kanskje for å hjelpe oss til å utvikle slike fine egenskaper som tålmodighet, utholdenhet, tro og langmodighet. — Jakob 1: 2—4.
18, 19. Forklar ved hjelp av et eksempel hva det kan føre til når vi utholder vanskeligheter uten å klage.
18 Når vi utholder vanskeligheter uten å klage, vil det ikke bare hjelpe oss til å forbedre vår personlighet, men kan også gjøre inntrykk på dem som ser hvordan vi oppfører oss. I 2003 reiste en gruppe Jehovas vitner med buss fra Tyskland for å overvære et områdestevne i Ungarn. Bussjåføren var ikke et vitne, og han var ikke særlig glad for å måtte være sammen med vitnene i ti dager. Men da turen var slutt, så han helt annerledes på saken. Hvorfor det?
19 I løpet av turen var det en hel del som gikk galt. Men vitnene klaget aldri. Sjåføren sa at de var de beste passasjerene han noen gang hadde hatt! Han lovte faktisk at neste gang det kom noen vitner på døren hans hjemme, ville han invitere dem inn og høre hva de hadde å si. Passasjerene hadde tydeligvis gjort et svært godt inntrykk ved å «gjøre alt uten murring».
En tilgivende holdning fremmer enhet
20. Hvorfor bør vi tilgi hverandre?
20 Hva om vi har et klagemål mot en trosfelle? Hvis saken er av alvorlig art, bør vi følge de prinsippene som Jesus nevnte ifølge Matteus 18: 15—17. Men dette er ikke alltid nødvendig, for de fleste klagene dreier seg om mindre alvorlige ting. Hvorfor ikke betrakte situasjonen som en mulighet til å tilgi? Paulus skrev: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre. Men foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (Kolosserne 3: 13, 14) Er vi villig til å tilgi? Har ikke Jehova grunn til å beklage seg over oss? Likevel er det slik at han gang på gang viser oss barmhjertighet og tilgir oss.
21. Hvordan kan det virke på andre når noen murrer eller knurrer?
21 Uansett hva klagen gjelder, blir saken ikke løst ved å murre. Som nevnt kan det hebraiske ordet for ’murre’ også bety ’knurre’. Vi synes sikkert ikke det er hyggelig å være sammen med en som alltid murrer eller knurrer; en slik person forsøker vi kanskje å unngå. Og hvis vi selv murret eller knurret, ville det neppe være hyggelig for dem som hørte oss. De ville kanskje synes at det var så ubehagelig at de ikke hadde lyst til å være sammen med oss. Knurring kan nok vekke oppmerksomhet hos noen, men vil ikke gi en nære venner.
22. Hva skrev en ung jente om Jehovas vitner?
22 En tilgivende holdning fremmer enhet, og enhet er noe Jehovas folk verner om og setter høyt. (Salme 133: 1—3) Et av våre avdelingskontorer her i Europa fikk for ikke så lenge siden et brev fra en katolsk jente på 17 år som uttrykte beundring for Jehovas vitner. Hun skrev: «Det er den eneste organisasjonen jeg vet om der medlemmene ikke er splittet på grunn av hat, griskhet, intoleranse, egeninteresse eller uenighet.»
23. Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
23 Vår verdsettelse av alle de åndelige velsignelsene vi får del i som tilbedere av den sanne Gud, Jehova, vil hjelpe oss til å fremme enheten og la være å murre mot andre når det gjelder ting som er en privatsak. Den neste artikkelen viser hvordan de egenskapene som Jehova lærer oss å legge for dagen, vil hindre oss i å begynne med en enda farligere form for murring, nemlig murring mot den jordiske delen av hans organisasjon.
Husker du dette?
• Hva innebærer det å murre?
• Hvordan kan vi illustrere virkningene av murring?
• Hva kan hjelpe oss til å bekjempe tendensen til å murre?
• Hvordan kan det at vi er villig til å tilgi, være til hjelp?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 14]
Israelittene murret i virkeligheten
mot Jehova!
[Bilde på side 17]
Forsøker du å se tingene slik Jehova ser dem?
[Bilder på side 18]
En tilgivende holdning fremmer kristen enhet