Rett oppmerksomheten mot alt det gode i Jehovas organisasjon

«Vi skal visselig mettes med det gode i ditt hus.» — SALME 65: 4.

1, 2. a) Hva ville tempelordningen komme til å bety for Guds folk? b) Hvordan støttet David byggingen av templet?

DAVID i det gamle Israel er en av de mest fremtredende personene som blir omtalt i De hebraiske skrifter. Denne gjeteren, musikeren, profeten og kongen hadde ubetinget tillit til Jehova Gud. Davids nære personlige forhold til Jehova vakte et ønske hos ham om å bygge et hus for Jehova. Et slikt hus, et tempel, skulle bli sentret for den sanne tilbedelse i Israel. David visste at tempelordningen ville bli til glede og velsignelse for Guds folk. David sang derfor: «Lykkelig er den som du [Jehova] utvelger og lar komme nær, så han kan bo i dine forgårder. Vi skal visselig mettes med det gode i ditt hus, ditt tempels hellige sted.» — Salme 65: 4.

² David fikk ikke lov til å lede byggingen av Jehovas hus. Dette privilegium ble forbeholdt hans sønn Salomo. David murret ikke fordi en annen fikk det privilegium han selv så gjerne ville ha hatt. Det viktigste for ham var at templet ble bygd. Han støttet helhjertet prosjektet ved å gi Salomo den byggeplanen han hadde mottatt fra Jehova. David sørget dessuten for at tusener av levitter, som skulle tjene ved templet, ble inndelt i avdelinger, og han gav et stort beløp i gull og sølv til byggingen av templet. — 1. Krønikebok 17: 1, 4, 11, 12; 23: 3—6; 28: 11, 12; 29: 1—5.

3. Hvilken holdning har Guds tjenere til ordningen for den sanne tilbedelse?

³ Trofaste israelitter støttet ordningen for den sanne tilbedelse ved Guds hus. Vi som tjener Jehova i dag, støtter på lignende måte hans ordning for tilbedelse innenfor den jordiske delen av hans organisasjon. Dermed viser vi at vi har samme holdning som David. Vi har altså ikke en klagende  holdning. Nei, vi retter i stedet oppmerksomheten mot alt det gode i Guds organisasjon. Har du tenkt over de mange godene som vi har, og som i høy grad gir oss grunn til å være takknemlig? La oss se nærmere på noen av dem.

Takknemlig for dem som tar ledelsen

4, 5. a) Hvordan utfører «den tro og kloke slave» sitt oppdrag? b) Hva har noen av våre trosfeller sagt i forbindelse med den åndelige føden de får del i?

⁴ Vi har god grunn til å være takknemlig for «den tro og kloke slave», som Jesus Kristus har satt over alt det han eier på jorden. Slaveklassen av åndssalvede kristne tar ledelsen i forkynnelsen av det gode budskap, tilrettelegger kristne møter og sørger for at det blir trykt bibelsk litteratur på over 400 språk. Millioner av mennesker verden over tar takknemlig til seg denne åndelige «mat i rette tid». (Matteus 24: 45—47) Det er absolutt ingen grunn til murring i den forbindelse.

⁵ En eldre søster som heter Elfi, har gjennom mange år erfart at det er til stor hjelp å følge den bibelske veiledning som blir gitt i slaveklassens publikasjoner. For ikke så lenge siden fikk Elfis dype verdsettelse henne til å skrive: «Hva skulle jeg ha gjort uten Jehovas organisasjon?» Og en søster som heter Irmgard, og som sammen med sin mann, Peter, har tjent Jehova i flere tiår, uttrykker takknemlighet for alle publikasjonene fra «Jehovas kjærlige og omsorgsfulle organisasjon». Noen av disse publikasjonene er utarbeidet med tanke på dem som har spesielle behov, for eksempel de som har svekket syn eller hørsel.

6, 7. a) Hvordan blir det ført tilsyn med virksomheten til menighetene jorden over? b) Hva har noen sagt om den jordiske delen av Jehovas organisasjon?

⁶ Den ’tro slave’ er representert ved Jehovas vitners styrende råd, en liten gruppe åndssalvede menn som tjener ved Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn i New York. Det styrende råd utnevner erfarne tjenere for Jehova til å tjene ved avdelingskontorer som fører tilsyn med virksomheten til over 98 000 menigheter jorden over. Menn som oppfyller de bibelske kravene, blir utnevnt som eldste og menighetstjenere i disse menighetene. (1. Timoteus 3: 1—9, 12, 13) De eldste tar ledelsen og er kjærlige «hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt». Så godt det er å være en del av denne hjorden og erfare den kjærlighet og enhet som finnes innen «hele samfunnet av brødre»! — 1. Peter 2: 17; 5: 2, 3.

 ⁷ En av de mange som ikke har for vane å klage, men som tvert imot gir uttrykk for takknemlighet for den kjærlige åndelige hjelp de får av de eldste, er en gift søster i 30-årene som heter Birgit. Da hun var i tenårene, havnet hun i dårlig selskap og holdt på å begå en alvorlig overtredelse. Men den klare bibelske veiledningen hun fikk av de eldste, og den støtten hun også fikk av andre trosfeller, hjalp henne til å komme seg ut av en situasjon som kunne ha påført henne skade. Hvordan ser Birgit på dette nå? Hun sier: «Jeg er dypt takknemlig for at jeg fortsatt tilhører Jehovas enestående organisasjon.» En 17-åring som heter Andreas, sier: «Dette er virkelig Jehovas organisasjon, den beste organisasjonen i verden.» Har ikke vi også grunn til å være takknemlig for alt det gode i den jordiske delen av Jehovas organisasjon?

De som tar ledelsen, er ufullkomne

8, 9. Hva gjorde noen av dem som levde samtidig med David, og hvordan reagerte han på dette?

⁸ De som er utnevnt til å ta ledelsen i den sanne tilbedelse, er naturligvis ufullkomne. De begår alle sammen feil, og noen har inngrodde svakheter, som de anstrenger seg for å overvinne. Trenger vi å bli oppbrakt på grunn av andres ufullkommenheter? Nei. I det gamle Israel var det slik at selv noen som hadde fått store ansvarsoppgaver, begikk alvorlige feil. Da David var ung, ble han tilkalt for å spille musikk som kunne berolige kong Saul, som følte seg urolig, men senere forsøkte Saul å drepe David, som til slutt måtte flykte for livet. — 1. Samuelsbok 16: 14—23; 18: 10—12; 19: 18; 20: 32, 33; 22: 1—5.

⁹ Andre israelitter drev med forræderi og svik. Davids hærfører Joab myrdet Sauls slektning Abner. Davids sønn Absalom fikk i stand en sammensvergelse mot David for å få kongedømmet. David ble også sviktet av sin betrodde rådgiver Akitofel. (2. Samuelsbok 3: 22—30; 15: 1—17, 31; 16: 15, 21) David ble likevel ikke bitter; han beklaget seg ikke, og han forlot ikke den sanne tilbedelse. Tvert imot! Den motgang David opplevde, fikk ham til å holde fast ved tilbedelsen av Jehova og til å bevare den fine holdningen han hadde da han flyktet på grunn av Saul. Den gangen sang David: «Vis meg din gunst, Gud, vis meg din gunst, for til deg har min sjel tatt sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg tilflukt inntil ulykkene er forbi.» — Salme 57: 1.

10, 11. Hva ble Gertrud utsatt for som ung, og hva sa hun om sine trosfellers feil?

¹⁰ Vi har ingen grunn til å klage over forræderi og svik innenfor Guds organisasjon i dag. Verken Jehova, hans engler eller de åndelige hyrdene tolererer forrædere og onde mennesker i den kristne menighet. Men alle Jehovas tjenere på jorden blir konfrontert med menneskelige ufullkommenheter — både sine egne og hverandres.

¹¹ Gertrud, en søster som tjente Jehova i mange år, ble som ung falskelig anklaget for å være en bedrager; det ble sagt at hun bare gav seg ut for å være heltidsforkynner. Hvordan reagerte hun på dette? Murret hun? Nei. Da Gertrud, kort tid før hun døde i 2003 i en alder av 91 år, så tilbake på det hun hadde vært igjennom, sa hun: «Av alle disse og senere erfaringer lærte jeg at Jehova til tross for enkeltpersoners feil leder sitt store arbeid, der han bruker oss ufullkomne mennesker.» Når Gertrud ble personlig berørt av ufullkommenhetene til andre tjenere for Jehova, vendte hun seg til ham i inderlig bønn.

12. a) Hvordan var enkelte kristne i det første århundre et dårlig eksempel? b) Hva er det vi bør dvele ved?

¹² Selv de mest lojale og trofaste kristne er ufullkomne, så når en utnevnt tjener begår  en feil, bør vi fortsette å «gjøre alt uten murring». (Filipperne 2: 14) Så trist det ville være hvis vi fulgte det dårlige eksemplet til enkelte i den kristne menighet i det første århundre! Ifølge disippelen Judas fantes det den gangen falske lærere, som ’ringeaktet herredømme og spottet slike som er herlige’. Og disse overtrederne ’murret, de klaget over sin lodd i livet’. (Judas 8, 16) La oss aldri etterligne dem som har murret og klaget. La oss i stedet dvele ved de goder vi får gjennom den ’tro slave’. Ja, la oss verdsette alt det gode i Jehovas organisasjon og fortsette å «gjøre alt uten murring».

«Denne tale er sjokkerende»

13. Hvordan reagerte noen på visse ting som Jesus Kristus lærte dem?

¹³ Noen i det første århundre murret mot utnevnte tjenere, og andre murret mot Jesu lære. Som det framgår av Johannes 6: 48—69, sa Jesus: «Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv.» Men «mange av hans disipler sa . . . da de hørte dette: ’Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?’» Jesus var klar over at «hans disipler murret over dette». Det han hadde sagt, førte dessuten til at mange av dem «gikk . . . av sted til de ting som lå bak dem»; de «ville ikke lenger gå sammen med ham». Men det var ikke alle disiplene som murret. Legg merke til det som skjedde da Jesus spurte de tolv apostler: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Apostelen Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord; og vi har trodd og fått vite at du er Guds Hellige.»

14, 15. a) Hvorfor er det enkelte som blir misfornøyd med visse trekk ved den kristne lære? b) Hva kan vi lære av tilfellet med Emanuel?

¹⁴ I moderne tid er enkelte blant Guds folk blitt misfornøyd med visse trekk ved den kristne lære og har murret mot den jordiske delen av hans organisasjon. Hvorfor skjer dette? Når noen murrer, er det ofte fordi de ikke forstår Guds måte å gjøre tingene på. Skaperen gjør gradvis sitt folk kjent med sannheten. Derfor må vår forståelse av Bibelen justeres fra tid til annen. De aller fleste blant Jehovas folk gleder seg over slike justeringer. Men enkelte blir ’altfor rettferdige’ og reagerer negativt på forandringene. (Forkynneren 7: 16) Dette kan ha sammenheng med stolthet, og noen går i den fellen at de gir etter for en uavhengig tankegang. Uansett hva som er grunnen, er denne formen for murring farlig, for den kan føre til at vi blir dratt tilbake til verden og dens veier.

¹⁵ En bror som heter Emanuel, stilte seg kritisk til noe av det han leste i publikasjonene fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Han sluttet å lese vår litteratur, og etter en stund sa han til de eldste i menigheten at han ikke lenger ville være et av Jehovas vitner. Men etter kort tid gikk det opp for Emanuel at det Jehovas organisasjon lærte, virkelig var rett. Han tok kontakt med de eldste, erkjente sitt feilgrep og ble igjen et vitne for Jehova. Dette førte til at han gjenvant den gleden han tidligere hadde hatt.

16. Hva kan hjelpe oss til å overvinne tvil med hensyn til visse punkter i den kristne lære?

¹⁶ Hva om vi finner det fristende å murre fordi vi nærer tvil med hensyn til visse ting som Jehovas organisasjon lærer? Da bør vi være tålmodig. Det kan være at den ’tro slave’ med tiden trykker en artikkel som besvarer våre spørsmål og gjør at den tvilen vi har, blir ryddet av veien. Det er klokt å søke hjelp hos kristne eldste. (Judas 22, 23) Bønn, personlig studium og samvær med åndeligsinnete trosfeller kan også bidra til å fjerne tvil og kan øke vår verdsettelse av de trosstyrkende bibelske sannhetene som vi har lært gjennom Jehovas kanal for meddelelse.

 Bevar en positiv innstilling

17, 18. Hva bør vi gjøre i stedet for å murre, og hvorfor?

¹⁷ Det er nok så at ufullkomne mennesker har en nedarvet tilbøyelighet til å synde, og noen kan ha en sterk tendens til å komme med uberettigede klager. (1. Mosebok 8: 21; Romerne 5: 12) Men hvis vi skulle få for vane å murre, ville vi sette vårt forhold til Jehova Gud i fare. Vi må derfor undertrykke enhver tilbøyelighet til å murre.

¹⁸ I stedet for å murre over noe i menigheten gjør vi klokt i å bevare en positiv innstilling. Gode vaner vil hjelpe oss til alltid å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning» og å være «sunne i troen» og ’ærbødige i vår oppførsel’ og til å bevare gleden og likevekten. (1. Korinter 15: 58; Titus 2: 1—5) Jehova Gud har full kontroll over alt i sin organisasjon, og Jesus Kristus er klar over hva som skjer i hver menighet, akkurat som han var i det første århundre. (Åpenbaringen 1: 10, 11) Vent tålmodig på Gud og på Kristus, menighetens Hode. Ansvarsbevisste hyrder kan bli brukt for å rette på det som det måtte være nødvendig å rette på. — Salme 43: 5; Kolosserne 1: 18; Titus 1: 5.

19. Hva bør vi rette oppmerksomheten mot fram til Riket tar full kontroll over det som skjer på jorden?

¹⁹ Den nåværende onde ordning skal snart ende, og det messianske rike vil ta full kontroll over det som skjer på jorden. Fram til da er det svært viktig at hver enkelt av oss bevarer en positiv innstilling. Det vil hjelpe oss til å se og verdsette våre trosfellers gode egenskaper i stedet for å dvele ved deres feil. Når vi retter oppmerksomheten mot de gode sidene ved deres personlighet, vil det ha en oppmuntrende virkning på oss. Ja, i stedet for å bli følelsesmessig utmattet av å murre vil vi da bli åndelig stimulert og oppbygd.

20. Hvordan vil det være til hjelp for oss å ha en positiv innstilling?

²⁰ En positiv innstilling vil også hjelpe oss til å ha i tankene de mange velsignelsene vi får del i fordi vi er tilknyttet den jordiske delen av Jehovas organisasjon. Den er den eneste organisasjonen i verden som er lojal mot universets Overherre. Har du dette faktum helt klart for deg? Og verdsetter du det privilegium det er å få delta i tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova? Måtte du ha samme holdning som David, som sang: «Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme. Lykkelig er den som du utvelger og lar komme nær, så han kan bo i dine forgårder. Vi skal visselig mettes med det gode i ditt hus.» — Salme 65: 2, 4.

Husker du dette?

• Hvorfor bør vi være takknemlig for dem som tar ledelsen i menigheten?

• Hvordan bør vi reagere når ansvarlige brødre begår feil?

• Hvordan bør vi se på det at det fra tid til annen blir foretatt justeringer i forståelsen av Bibelen?

• Hva kan hjelpe en kristen til å overvinne tvil?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 20]

David gav Salomo byggeplanen for templet og støttet helhjertet den sanne tilbedelse

[Bilde på side 23]

Kristne eldste vil med glede yte åndelig hjelp