Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Frykt Jehova — vær lykkelig!

Frykt Jehova — vær lykkelig!

Frykt Jehova — vær lykkelig!

«Lykkelig er den mann som frykter Jehova.» — SALME 112: 1.

1, 2. Hva kan frykt for Jehova føre til?

LYKKE er ikke noe som kommer av seg selv. Sann lykke avhenger av at vi treffer de riktige valgene, gjør det som er rett, og tar avstand fra det som er galt. Vår Skaper, Jehova, har gitt oss sitt Ord, Bibelen, for å lære oss hva som er den aller beste måten å leve på. Når vi søker Jehovas ledelse og følger den, og på den måten legger gudsfrykt for dagen, oppnår vi virkelig lykke og tilfredshet. — Salme 23: 1; Ordspråkene 14: 26.

2 I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen eksempler både fra bibelsk tid og fra vår egen tid som viser hvordan sann gudsfrykt setter oss i stand til å motstå press til å gjøre det som er galt, og gir oss mot til å gjøre det som er rett. Vi skal se at gudsfrykten gjør oss lykkelige fordi den får oss til å rette på en gal handlemåte, slik som kong David måtte gjøre. Vi skal også se at frykt for Jehova virkelig er en verdifull arv som foreldre kan gi videre til sine barn. Ja, Guds Ord kommer med denne forsikringen: «Lykkelig er den mann som frykter Jehova.» — Salme 112: 1.

Hvordan gjenvinne gleden

3. Hva var det som hjalp David til å komme seg på fote igjen etter at han hadde syndet?

3 Som vi så i den forrige artikkelen, unnlot David ved spesielt tre anledninger å vise sunn gudsfrykt, og det førte til at han syndet. Men den måten han reagerte på da Jehova tuktet ham, viste at han egentlig var en gudfryktig person. Den ærbødighet og respekt han hadde for Gud, fikk ham til å innrømme sin skyld, korrigere sin kurs og gjenopprette et godt forhold til Jehova. Selv om de feilene han hadde gjort, fikk smertelige følger for ham selv og andre, førte hans oppriktige anger til at han gjenvant Jehovas støtte og godkjennelse. Davids eksempel kan utvilsomt få kristne i vår tid som kanskje begår en alvorlig synd, til å fatte nytt mot.

4. Hvordan kan gudsfrykt hjelpe en person til å gjenvinne gleden?

4 Tenk for eksempel på Sonja *. Hun tjente som heltidsforkynner, men havnet likevel i dårlig selskap. Hun gjorde seg skyldig i ukristen oppførsel og måtte utelukkes fra den kristne menighet. Sonja kom imidlertid til fornuft, gjorde alt som var nødvendig for å komme i et godt forhold til Jehova igjen, og ble etter hvert gjenopptatt i menigheten. Gjennom alt dette gav hun aldri opp sitt ønske om å tjene Jehova. Med tiden begynte hun i heltidstjenesten som pioner igjen, og senere giftet hun seg med en kristen eldste. Hun finner nå glede i sin tjeneste i menigheten sammen med sin mann. Selv om Sonja er svært lei for at hun midlertidig vek av fra den kristne vei, er hun glad for at hennes gudsfrykt hjalp henne til å vende tilbake til Jehova.

Det er bedre å lide urett enn å synde

5, 6. Forklar hvordan og hvorfor David sparte Sauls liv to ganger.

5 Det er naturligvis å foretrekke at frykten for Gud hjelper oss til ikke å begå alvorlige synder i det hele tatt. Det var noe David erfarte. En gang han ble forfulgt av Saul og 3000 soldater, kom Saul inn i akkurat den hulen hvor David og hans menn skjulte seg. Davids menn oppfordret David til å drepe Saul. Hadde ikke Jehova gitt Davids verste fiende i hans hånd? David listet seg bort til Saul og skar i stillhet av fliken på overkledningen hans. Fordi David fryktet Gud, var til og med denne forholdsvis harmløse handlingen noe som plaget hans samvittighet. David spredte sine opprørte menn med disse ordene: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Jehovas salvede.» * — 1. Samuelsbok 24: 1—7.

6 Senere, en gang da Saul hadde slått leir for natten og «en dyp søvn fra Jehova» hadde falt over ham og mennene hans, snek David og hans modige nevø Abisjai seg inn i selve leiren, hvor de stilte seg rett ved Saul mens han sov. Abisjai ville drepe ham og bli kvitt ham én gang for alle. David fikk hindret Abisjai i å gjøre det og spurte: «Hvem har rakt sin hånd ut mot Jehovas salvede og er forblitt uskyldig?» — 1. Samuelsbok 26: 9, 12.

7. Hva var det som avholdt David fra å synde?

7 Hvorfor slo ikke David Saul i hjel når han to ganger hadde muligheten til det? Fordi han hadde større frykt for Jehova enn for Saul. En sunn frykt for Gud gjorde at David var innstilt på å lide urett, om nødvendig, framfor å synde. (Hebreerne 11: 25) Han hadde full tillit til at Jehova hadde omsorg både for sitt folk og for ham. David visste at han ved å adlyde Gud og stole på ham ville bli lykkelig og få mange velsignelser, men at han ved å ignorere Gud ville pådra seg Guds mishag. (Salme 65: 4) David visste også at Gud ville oppfylle sitt løfte om å gjøre ham til konge, og at han ville fjerne Saul til sin fastsatte tid og på sin måte. — 1. Samuelsbok 26: 10.

Gudsfrykt bringer lykke

8. Hva kan vi lære av den måten David handlet på når han ble utsatt for press?

8 Som kristne kan vi regne med å bli latterliggjort, forfulgt og utsatt for andre prøvelser. (Matteus 24: 9; 2. Peter 3: 3) Noen ganger kan det til og med oppstå vanskeligheter som har med våre trosfeller å gjøre. Men vi vet at Jehova ser alt, han hører våre bønner, og han vil ordne opp i ting i samsvar med sin vilje når tiden er inne til det. (Romerne 12: 17—21; Hebreerne 4: 16) Så istedenfor å frykte våre motstandere frykter vi Gud og stoler på at han skal utfri oss. I likhet med David tar vi ikke hevn selv, og vi går heller ikke på akkord med rettferdige prinsipper for å unngå lidelser. Dette kan til sjuende og sist gjøre oss lykkelige. Hvordan?

9. Nevn et eksempel som viser at gudsfrykt kan gjøre oss lykkelige trass i forfølgelse.

9 «Jeg husker spesielt en mor og hennes tenåringsdatter som nektet å kjøpe politiske partikort på grunn av sin kristne nøytralitet,» forteller en som har vært misjonær i Afrika i mange år. «De ble brutalt overfalt av en gruppe menn og deretter bedt om å gå hjem. Mens de gikk hjemover, prøvde moren å trøste sin gråtende datter, som hadde problemer med å forstå hvorfor dette hadde hendt. Akkurat da var de ikke særlig lykkelige, men de hadde ren samvittighet. Senere var de veldig glad for at de hadde adlydt Gud. Hvis de hadde kjøpt partikortene, ville folkemengden ha vært begeistret. Mennene ville ha gitt dem flasker med mineralvann og danset omkring dem hele veien hjem. Men jenta og moren hennes ville ha vært svært ulykkelige, for de ville ha visst med seg selv at de hadde gått på akkord.» Deres gudsfrykt sparte dem for en slik følelse.

10, 11. Hvilke gode resultater førte det til for en kvinne at hun fryktet Gud?

10 Gudsfrykt gjør oss også lykkelige når vi blir utsatt for prøvelser som har med respekt for livets hellighet å gjøre. Da Mary ventet sitt tredje barn, prøvde legen å overtale henne til å ta abort. «Tilstanden din er alvorlig,» sa han. «Det kan når som helst oppstå komplikasjoner, og du kan dø innen 24 timer. Da kommer barnet også til å dø. Vi har i alle fall ingen garanti for at barnet kommer til å bli normalt.» Mary hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, men var ikke blitt døpt ennå. «Jeg hadde imidlertid bestemt meg for å tjene Jehova og var fast besluttet på å forbli lydig mot ham, uansett hva som skjedde,» sier Mary. — 2. Mosebok 21: 22, 23.

11 Under hele svangerskapet fortsatte Mary å studere Bibelen og ta seg av familien sin. Til slutt fødte hun barnet. «Fødselen var litt hardere enn de to første, men det oppstod ingen alvorlige komplikasjoner,» forteller Mary. Gudsfrykt hadde hjulpet Mary til å bevare en god samvittighet, og hun ble snart døpt. Etter hvert som sønnen hennes vokste til, lærte også han å frykte Jehova, og han tjener nå ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer.

’Styrk deg hos Jehova’

12. Hva satte Davids gudsfrykt ham i stand til å gjøre?

12 Davids frykt for Jehova hjalp ham ikke bare til å avholde seg fra å gjøre urette handlinger. Den styrket ham også og satte ham i stand til å handle besluttsomt og legge visdom for dagen under vanskelige forhold. I ett år og fire måneder skjulte David og hans menn seg for Saul i Siklag på filisternes landsbygd. (1. Samuelsbok 27: 5—7) En gang mennene var borte, satte en amalekittisk røverflokk byen i brann og bortførte mennenes koner, barn og hjorder. David og mennene hans gråt da de kom tilbake og så hva som hadde skjedd. Sorgen gikk snart over til bitterhet, og Davids menn snakket om at de ville steine ham. Selv om David var bekymret, mistet han ikke motet. (Ordspråkene 24: 10) Hans frykt for Gud fikk ham til å vende seg til Jehova, og han ’begynte å styrke seg hos Jehova’. Med Guds hjelp innhentet David og mennene hans amalekittene og tok tilbake alt det de hadde tatt. — 1. Samuelsbok 30: 1—20.

13, 14. Hvordan hjalp gudsfrykt en kristen kvinne til å treffe gode avgjørelser?

13 Guds tjenere i vår tid kommer også opp i situasjoner som krever tillit til Jehova og mot til å handle besluttsomt. La oss ta Kristina som et eksempel. Som barn studerte hun Bibelen sammen med Jehovas vitner. Men hun ville bli konsertpianist, og med det for øye gikk hun inn for å perfeksjonere seg. Hun syntes dessuten at det var flaut å forkynne og var redd for å påta seg det ansvar som følger med det å bli døpt. Kristina fortsatte imidlertid å studere Guds Ord og begynte å merke hvilken kraft det har. Hun lærte å frykte Jehova, og hun forstod at Jehova forventer av sine tjenere at de skal elske ham av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke. (Markus 12: 30) Dette fikk henne til å innvie seg til Jehova og bli døpt.

14 Kristina bad til Jehova om hjelp til å gjøre åndelige framskritt. «Jeg visste at det å leve som konsertpianist innebar at jeg måtte reise hele tiden og forplikte meg til å spille opptil 400 konserter i året,» forteller Kristina. «Derfor bestemte jeg meg for å begynne å undervise isteden, for da kunne jeg forsørge meg selv og samtidig være heltidsforkynner.» Den gangen var det allerede blitt bestemt at Kristina skulle holde sin debutkonsert i landets mest anerkjente konsertsal. «Min debutkonsert ble min avskjedskonsert,» sier hun. Kristina har siden giftet seg med en kristen eldste. Sammen tjener de nå ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer. Hun er glad for at Jehova gav henne styrke til å treffe rette avgjørelser, og for at hun nå kan bruke sin tid og sine krefter i tjenesten for ham.

En verdifull arv

15. Hva ønsket David å gi videre til sine barn, og hvordan gjorde han det?

15 «Kom, dere sønner, hør på meg,» skrev David. «Det er Jehovas frykt jeg skal lære dere.» (Salme 34: 11) Som far ønsket David å gi sine barn en verdifull arv — en sann, likevektig og sunn frykt for Jehova. Både i ord og handling framstilte David Jehova som en kjærlig, omsorgsfull og tilgivende Far for sine jordiske barn — ikke som en krevende og skremmende Gud som er parat til å slå ned på ethvert brudd på hans lover. «Hvem merker vel alle sine feiltrinn?» spurte David. For å vise hvor stor tillit han hadde til at Jehova ikke stadig gransker våre feil, sa han videre: «Tilgi meg hver ubevisst synd!» David var sikker på at hans ord og tanker ville være antagelige for Jehova hvis han gjorde sitt beste. — Salme 19: 13, Norsk Bibel.

16, 17. Hvordan kan foreldre lære barna sine å frykte Jehova?

16 David framstår som et eksempel for foreldre i vår tid. «Foreldrene våre oppdrog oss på en måte som gjorde at vi syntes det var fint å være i sannheten,» sier Ralph, som tjener ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer sammen med broren sin. «Da vi var små, trakk de oss med i sine samtaler som hadde med menighetens virksomhet å gjøre, og vi ble like begeistret for sannheten som dem. Vi ble oppdratt til å tenke at vi kunne gjøre noe nyttig i tjenesten for Jehova. Familien vår bodde for eksempel i mange år i et land hvor det var stort behov for Rikets forkynnere, og vi hjalp til med å opprette nye menigheter der.

17 Det var ikke en samling strenge regler som hjalp oss til å holde oss på den rette sti, men det at Jehova var virkelig for foreldrene våre, og at de betraktet ham som en snill og god person. De gikk inn for å bli bedre kjent med Jehova og å behage ham, og ved sitt eksempel lærte de oss å vise sann frykt for Gud og kjærlighet til ham. Selv når vi hadde gjort noe galt, fikk foreldrene våre oss aldri til å føle at Jehova ikke lenger var glad i oss, og de påla oss heller aldri vilkårlige restriksjoner i sinne. For å nå hjertet vårt satte de seg som oftest ned og snakket med oss — mamma noen ganger med tårer i øynene. Og det virket. Det foreldrene våre sa og gjorde, lærte oss at å frykte Jehova er noe vakkert, og at det å få være et av hans vitner er en glede, ikke en byrde.» — 1. Johannes 5: 3.

18. Hva kan vi oppnå ved å frykte den sanne Gud?

18 Noen av «Davids siste ord» lyder: «Når en som hersker over mennesker, er rettferdig, idet han hersker i frykt for Gud, da er det som morgenens lys, når solen stråler fram.» (2. Samuelsbok 23: 1, 3, 4) Salomo, Davids sønn og etterfølger, hadde tydeligvis skjønt dette, for han bad om at Jehova måtte gi ham «et lydig hjerte» og evnen «til å skjelne mellom godt og ondt». (1. Kongebok 3: 9) Salomo var klar over at det å frykte Jehova fører til visdom og lykke. Senere sammenfattet han Forkynnerens bok med disse ordene: «Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har. For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.» (Forkynneren 12: 13, 14) Hvis vi følger dette rådet, vil vi virkelig få erfare at «følgen av ydmykhet og frykt for Jehova» ikke bare er visdom og lykke, men også «rikdom og ære og liv». — Ordspråkene 22: 4.

19. Hva vil hjelpe oss til å forstå «frykten for Jehova»?

19 På bakgrunn av bibelske eksempler og opplevelser fra nyere tid forstår vi at den rette frykt for Gud spiller en positiv rolle i Jehovas sanne tjeneres liv. En slik frykt hjelper oss ikke bare til å unngå å gjøre noe som mishager vår himmelske Far, men gir oss også mot og styrke når vi står overfor motstandere, og setter oss i stand til å holde ut når vi blir utsatt for prøvelser og vanskeligheter. La oss derfor, både unge og gamle, gå inn for å studere Guds Ord, meditere over det vi lærer, og regelmessig nærme oss Jehova i oppriktig bønn. Når vi gjør dette, vil vi ikke bare finne «kunnskap om Gud», men vi vil også forstå «frykten for Jehova». — Ordspråkene 2: 1—5.

[Fotnoter]

^ avsn. 4 Navnene på eksempler fra vår tid er forandret.

^ avsn. 5 Dette kan ha vært en av de hendelsene som fikk David til å skrive Salme 57 og Salme 142.

Kan du forklare dette?

Hvordan kan gudsfrykt

• hjelpe en til å komme seg på fote igjen hvis en har begått en alvorlig synd?

• hjelpe en til å bevare gleden når en blir utsatt for prøvelser og forfølgelse?

• gi oss styrke til å gjøre Guds vilje?

• bli en verdifull arv som foreldre kan gi videre til sine barn?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 26]

Frykt for Jehova fikk David til å avholde seg fra å slå kong Saul i hjel

[Bilder på side 29]

Gudsfrykt er en verdifull arv som foreldre kan gi videre til sine barn