Respekt for menneskeverdet — oppnåelig for alle

«Vi må bygge en ny verden — en mye bedre verden — en verden der menneskeverdet blir respektert for alltid.» — USAs PRESIDENT HARRY TRUMAN, SAN FRANCISCO, CALIFORNIA, 25. APRIL 1945.

I LIKHET med mange andre i årene etter den annen verdenskrig trodde president Truman at menneskene kunne lære av sine tidligere feil og opprette «en ny verden», hvor menneskeverdet ville bli respektert. Den nyere tids historie har dessverre vist at det ikke har vært tilfellet. Menneskeverdet blir stadig krenket, for roten til problemet ligger ikke hos mennesker, men hos menneskenes største fiende.

Roten til problemet

Bibelen forteller at denne fienden er Satan Djevelen, en ond åndeskapning som helt fra begynnelsen av menneskenes historie har utfordret Guds rett til å herske. Helt siden Satan kommuniserte med Eva i Edens hage, har hans mål vært å trekke mennesker bort fra å tjene Skaperen. (1. Mosebok 3: 1—5) Det fikk katastrofale følger for Adam og Eva at de lot seg overtale av Djevelen. Den umiddelbare følgen av at de var ulydige mot Guds lov om den forbudte frukt, var at de begge «gjemte seg for Jehova Guds ansikt». Hvorfor? Adam innrømmet: «Jeg var redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.» (1. Mosebok 3: 8—10) Adams forhold til sin himmelske Far og  hans syn på seg selv hadde forandret seg. Han var skamfull og følte seg ikke lenger vel når han talte med Jehova.

Hvorfor skulle Satan Djevelen ønske å se Adams selvrespekt bli svekket? Mennesket er jo skapt i Guds bilde, og Satan gleder seg når mennesker handler på en måte som hindrer dem i å reflektere Guds herlighet. (1. Mosebok 1: 27; Romerne 3: 23) Dette hjelper oss til å forstå hvorfor menneskene opp gjennom historien har ydmyket og fornedret hverandre. Som «denne tingenes ordnings gud» har Satan fremmet en slik ånd «i løpet av den tid da menneske har hersket over menneske til skade for ham». (2. Korinter 4: 4; Forkynneren 8: 9; 1. Johannes 5: 19) Betyr dette at respekten for menneskeverdet er gått tapt for alltid?

Jehova tar hensyn til sine skapningers verdighet

Tenk igjen over hvordan forholdene var i Edens hage før Adam og Eva syndet. De hadde rikelig med mat og et givende arbeid, og de og deres etterkommere hadde utsikter til å leve evig og ha god helse. (1. Mosebok 1: 28) Alle sider ved deres tilværelse understreket Guds kjærlige og opphøyde hensikt med menneskene.

Forandret Jehova sitt syn på menneskeverdet da Adam og Eva syndet? Nei. Han tok hensyn til den skammen de nå følte fordi de var nakne. I kjærlighet skaffet Gud til veie «lange klær av skinn» til dem, som skulle erstatte de lendekleder av fikenblad som de hadde sydd sammen til seg selv. (1. Mosebok 3: 7, 21) Gud lot dem ikke fortsette å føle seg skamfulle, men tok hensyn til deres verdighet.

Da Jehova Gud senere handlet med nasjonen Israel, viste han omtanke for foreldreløse, enker og fastboende utlendinger — de i samfunnet som er mest utsatt for å bli dårlig behandlet. (Salme 72: 13) Når israelittene for eksempel høstet inn sine avlinger på åkrene, på oliventrærne og i vingårdene, skulle de ikke etterpå dra tilbake for å samle inn det som var blitt igjen. Gud sa at de isteden skulle la disse restene «være igjen til den fastboende utlendingen, til den farløse gutten og til enken». (5. Mosebok 24: 19—21) Når disse lovene ble fulgt, var det ikke nødvendig for noen å tigge, og selv de fattigste i samfunnet kunne utføre respektabelt arbeid.

Jesus tok hensyn til andres verdighet

Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var på jorden, viste han at han var interessert i andres verdighet. En gang han var i Galilea, kom det en mann bort til ham som hadde langt fremskreden spedalskhet. For å unngå å smitte andre måtte en som var spedalsk, ifølge Moseloven rope: «Uren, uren!» (3. Mosebok 13: 45) Men denne mannen lot være å rope en advarsel da han kom bort til Jesus. Isteden falt han på sitt  ansikt og bad Jesus: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» (Lukas 5: 12) Hvordan reagerte Jesus? Jesus refset ikke mannen for å ha brutt Loven, og han ignorerte eller unngikk ham heller ikke. Han tok isteden hensyn til den spedalskes verdighet ved å røre ved ham og si: «Jeg vil. Bli ren.» — Lukas 5: 13.

Andre ganger viste Jesus at han kunne helbrede uten fysisk kontakt — noen ganger på avstand. Men i dette tilfellet valgte han å røre ved mannen. (Matteus 15: 21—28; Markus 10: 51, 52; Lukas 7: 1—10) Ettersom mannen var «full av spedalskhet», var det utvilsomt flere år siden sist han hadde hatt noe fysisk kontakt med et annet menneske. Så godt det må ha føltes at en annen rørte ved ham igjen! Denne mannen hadde helt sikkert ikke håpet på noe mer enn å bli helbredet for sin spedalskhet. Men den måten som Jesus helbredet ham på, bidrog sikkert til å gi ham tilbake noe annet også, nemlig hans verdighet. Er det realistisk å tro at en slik omtanke for andres verdighet kan eksistere i dagens samfunn? Og hvordan vil den i så fall komme til uttrykk?

Den regelen som tar hensyn til andres verdighet

Jesus uttalte det som mange betrakter som den mest berømte veiledningen som gjelder mellommenneskelige forhold: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Denne gylne regel, som den ofte blir kalt, får en til å respektere sine medmennesker, i håp om å bli vist den samme respekt.

Som historien viser, faller det ikke alltid naturlig å følge denne regelen — ofte er det snarere det motsatte som er tilfellet. «Før likte jeg faktisk å ydmyke andre,» sier en mann som vi kan kalle Harold. «Med bare noen ord kunne  jeg gjøre folk nervøse og flaue og noen ganger få dem til å begynne å gråte.» Men så skjedde det noe som fikk Harold til å forandre sin måte å behandle andre på. «Flere Jehovas vitner begynte å besøke meg. Når jeg tenker tilbake, skammer jeg meg over enkelte ting jeg sa til dem, og den måten jeg av og til behandlet dem på. Men de gav aldri opp, og litt etter litt nådde Bibelens sannhet hjertet mitt og fikk meg til å forandre meg.» I dag tjener Harold som eldste i den kristne menighet.

Harold er et levende bevis på at «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter». (Hebreerne 4: 12) Guds Ord har kraft til å nå en persons hjerte og forandre hans tankegang og oppførsel. Dette er nøkkelen til å vise respekt for menneskeverdet — at man har et oppriktig ønske om å hjelpe andre istedenfor å såre dem, om å vise andre ære istedenfor å ydmyke dem. — Apostlenes gjerninger 20: 35; Romerne 12: 10.

Ekte verdighet gjenopprettet

Det er dette ønsket som får Jehovas vitner til å snakke med andre om det fantastiske håpet Bibelen inneholder. (Apostlenes gjerninger 5: 42) Det beste man kan gjøre for å vise andre respekt og ta hensyn til deres verdighet, er å gjøre dem kjent med et «godt budskap om noe bedre». (Jesaja 52: 7) «Noe bedre» innbefatter det å ta på «den nye personlighet», som vil ’døde’ et «skadelig begjær» etter å ydmyke andre. (Kolosserne 3: 5—10) Det innbefatter også Jehovas hensikt, som går ut på at han snart skal fjerne de forholdene og holdningene som berøver mennesker deres verdighet. Også Satan Djevelen, som er opphavsmannen til dette, skal bli fjernet. (Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 20: 1, 2, 10) Først da, når jorden er «fylt med kunnskapen om Jehova», vil menneskeverdet fullt ut bli respektert. — Jesaja 11: 9.

Vi oppfordrer deg til å lære mer om dette storslagne håpet. Ved å komme sammen med Jehovas vitner vil du selv se at det å leve etter Bibelens prinsipper fører til at en viser respekt for andres verdighet. Og du vil få vite hvordan Guds rike snart skal innføre ’en ny og mye bedre verden’, «en verden der menneskeverdet blir respektert for alltid». Dette kommer til å bli en realitet, og menneskeverdet vil aldri igjen bli krenket.

[Ramme/bilde på side 6]

De beholdt sin verdighet ved å være kompromissløse

Under den annen verdenskrig ble over 2000 Jehovas vitner sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer på grunn av sin tro. I sin bok My Story kommenterer Gemma La Guardia Gluck, som var fange i Ravensbrück, den bemerkelsesverdige måten disse bevarte sin integritet på: «En gang hadde Gestapo kunngjort at enhver bibelstudent som fornektet sin tro og undertegnet en erklæring som viste at han gjorde det, ville få friheten tilbake og ikke bli forfulgt lenger.» Om dem som nektet å undertegne en slik erklæring, skriver hun: «De ville heller fortsette å lide og tålmodig vente på frigjøringsdagen.» Hvorfor inntok de et slikt standpunkt? Magdalena, som nå er i 80-årene, og som ble sitert innledningsvis i forrige artikkel, sier: «Det var viktigere å forbli trofast mot Jehova enn å forbli i live for enhver pris. For å beholde vår verdighet måtte vi bevare vår integritet.» *

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Jesus tok hensyn til verdigheten til dem han helbredet

[Bilde på side 7]

Jehovas vitner respekterer andres verdighet ved å gjøre dem kjent med et «godt budskap om noe bedre»