Frodig vekst på en vakker øy

DE SOM besøker Taiwan, kan ikke unngå å bli imponert over all den grønne tropevegetasjonen som dekker øya. De vakre, grønne risplantene blir gylne etter hvert som de modnes og skal høstes inn. Det frodige landskapet med de grønne åkrene og den tette skogen som dekker fjellsidene, utgjør en forfriskende kontrast til de overfylte byene. Det var dette som fikk den første europeeren som så øya, til å velge navnet Ilha Formosa, som betyr «den vakre øya».

Taiwan er virkelig en vakker, men liten øy — bare 39 mil lang og cirka 16 mil på det bredeste. Høye fjell dekker det meste av øya. Fjellet Yü Shan er høyere enn Fujiyama i Japan og Mount Cook på New Zealand. Smale kystsletter omgir de sentrale fjellene og når ned til havet. Der myldrer Taiwans travle befolkning, som nå teller godt over 22 millioner.

En annen slags vekst

Det er en annen slags vekst som nå blir mer og mer tydelig på Taiwan — en åndelig vekst. Dette gir seg utslag i den begeistringen som både unge og eldre viser når de lærer den sanne Gud, Jehova, å kjenne. Det er virkelig en imponerende økning i antallet av dem som ivrig arbeider for å hjelpe andre til å lære om Jehova og hans hensikter.

Økning gjør det nødvendig med utvidelser. I desember 1990 ble det kjøpt en eiendom med tanke på å få et større avdelingskontor for Jehovas vitner. Det eksisterende avdelingskontoret, som lå i Taipei, var blitt for lite til å føre tilsyn med virksomheten til de 1777 forkynnerne av Riket som da fantes på Taiwan. Etter flere år med iherdig arbeid som ble utført av internasjonale frivillige og frivillige fra Taiwan i alle aldere, var det fine, nye avdelingskontoret i Hsinwu klart til å bli tatt i bruk i august 1994. Det var da  2515 forkynnere av det gode budskap fra Guds Ord, Bibelen. Nå, over ti år senere, er dette antallet blitt fordoblet — det er over 5500 forkynnere. Hver måned er dessuten omtrent en fjerdedel av disse med på å forkynne på heltid. Særlig verdt å legge merke til er de unge menn og kvinner som er som morgenens forfriskende «duggdråper». — Salme 110: 3.

Åndelig vekst blant de unge

Mange av dem som ivrig forkynner det gode budskap, er barn og unge — noen av dem går fortsatt på barneskolen. I en by nord på Taiwan var det for eksempel et ektepar som ble invitert til å komme på den teokratiske tjenesteskolen, der Jehovas vitner lærer hvordan de kan undervise i Bibelens sannheter. Dette ekteparet ble forbløffet over å se en liten gutt, Weijun, lese bedre fra Bibelen enn mange voksne gjør. Senere kom de på andre møter også, og det har gjort dypt inntrykk på dem å høre barn under skolealderen komme med fornuftige svar. Dette ekteparet har kommentert hvor fint de små barna i Rikets sal oppfører seg.

Dette landet er jo hovedsakelig buddhistisk og taoistisk, så hvorfor er disse barna så engasjert i bibelsk undervisning? Fordi deres kristne foreldre har levd etter bibelske prinsipper og har oppnådd et lykkelig familieliv der forholdet til Jehova står helt sentralt. Foreldrene til Weijun går inn for å gjøre familiens bibelstudium og felttjenesten til noe hyggelig, så denne lille guttens eldre bror og søster er allerede døpte Jehovas vitner. Da Weijun for ikke så lenge siden spurte om han kunne få delta i den offentlige forkynnelsen, kommenterte moren at gutten allerede hadde levert flere blad den måneden enn resten av familien til sammen. Det er tydelig at Weijun liker å snakke om sannheten, å kommentere på møtene og å fortelle andre om det han har lært.

Etter hvert som de blir eldre

Hvordan går det med disse barna etter hvert som de blir eldre? De fleste fortsetter å vise oppriktig kjærlighet til Jehova og til tjenesten. Et eksempel er Huiping, som fortsatt går på skolen. En dag sa læreren hennes at de som tilhører et bestemt religionssamfunn, ikke vil ta imot blod, men han visste ikke hvilket religionssamfunn det var. Etter timen fortalte denne kristne ungdommen læreren at det er Jehovas vitner som ikke vil ta imot blod, og hun forklarte hvorfor de inntar et slikt standpunkt.

En annen lærer viste en video om seksuelt overførte sykdommer. Videoen nevnte 1. Korinter 6: 9, men læreren hevdet at Bibelen ikke fordømmer homoseksuelle handlinger. Igjen fikk Huiping anledning til å fortelle en lærer om Guds syn på saken.

Da en klassekamerat, Shuxia, arbeidet med en rapport om vold i familien, gav Huiping henne Våkn opp! for 8. november 2001, som hadde forsidetittelen «Hjelp til mishandlede kvinner». Hun forklarte at bladet inneholdt mye informasjon om emnet basert på Bibelen. Shuxia ble med tiden udøpt forkynner. Hun og Huiping gjør nå andre kjent med det gode budskap.

Mange kristne som går på skolen, opplever at det ikke er lett å være kjent for å leve etter Bibelens prinsipper. Det er særlig tilfellet i småbyer på landsbygda. Zhihao ble utsatt for gruppepress på grunn av sin tro og forkynnervirksomhet. Han sier: «Jeg var så redd for å møte noen i klassen når jeg var ute i felttjenesten. Noen ganger kunne det være ti om gangen som gjorde narr av meg!» En dag gav læreren Zhihao i oppgave å holde et foredrag om sin religion for klassen. «Jeg bestemte meg for å begynne talen  med 1. Mosebok, kapittel 1, og så drøfte slike spørsmål som: Hvem var det som skapte jorden og alt på den? Og hvordan ble mennesket til? Med én gang jeg leste fra Bibelen, var det noen som begynte å le av meg og si at jeg var overtroisk. Men jeg fortsatte å snakke og fullførte presentasjonen. Etterpå fikk jeg anledning til å snakke med noen av klassekameratene på tomannshånd om vårt arbeid og vår tro. Når de ser meg på feltet nå, ler de ikke av meg lenger!»

Zhihao sier videre: «Foreldrene mine er Jehovas vitner, så vi drøfter dagsteksten hver morgen. Vi studerer også Bibelen og går på møter regelmessig. Derfor kan jeg takle det hvis noen fortsatt vil erte meg når jeg prøver å gjøre andre kjent med Bibelens oppmuntrende sannheter.»

Tingmei går på en yrkesskole for jenter. En gang ble hun spurt om hun ville være med på en utflukt sammen med noen i klassen og med noen gutter fra en gutteskole. Hun kunne se de moralske farene ved slik omgang, så hun takket nei til å bli med. Hun ble spurt flere ganger, enda hun snakket med klassekameratene sine om fine punkter fra boken De unge spør — tilfredsstillende svar. * Jentene lo av henne og sa at hun var gammeldags. Men det viste seg snart at det var klokt å følge Bibelens prinsipper — en av jentene ble gravid og tok abort. Tingmei sier: «Å gjøre som Jehova sier, har gitt meg en ren samvittighet. Som følge av det har jeg en indre glede og en følelse av dyp tilfredshet.»

Hindringer for vekst overvinnes

En av Tingmeis nærmeste venner er Ruiwen. Da Ruiwen var yngre, syntes hun at det var kjedelig å gå på kristne møter og på feltet. Men etter hvert som hun så kontrasten mellom den ekte kjærligheten i menigheten og det overfladiske vennskapet i klassen, ble hun overbevist om at hun måtte gjøre noen forandringer i livet. Ruiwen begynte å forkynne for skolekameratene sine og skjønte snart hva hun skulle gjøre. Hun begynte først som hjelpepioner, noe som innebar at hun brukte over 50 timer i måneden på å forkynne. Så begynte hun som alminnelig pioner — hun bruker over 70 timer i måneden i tjenesten. Ruiwen sier:  «Jeg er så takknemlig mot Jehova. Han har aldri gitt meg opp. Selv om jeg har gjort ting som skuffet ham, har han fortsatt å være glad i meg. Moren min og de andre i menigheten har vist samme kjærlige holdning. Nå leder jeg fem bibelstudier og føler at jeg er med på det aller mest givende arbeidet som finnes.»

På en skole på landsbygda ble to barn av Jehovas vitner plukket ut til å representere skolen i en folkedanskonkurranse. Da disse ungdommene fikk vite mer om konkurransen, følte de at det ville krenke deres kristne samvittighet å delta i den. De prøvde å forklare for lærerne hvordan de så på saken, og bad om å bli fritatt, men fikk nei. Lærerne sa isteden til dem at de var nødt til å være med, siden de var blitt valgt ut. De unge vitnene ville ikke inngå kompromiss, så de gikk inn på nettsidene til utdanningsdepartementet og sendte et brev der de forklarte problemet. Ungdommene fikk riktignok ikke et personlig svar, men snart mottok skolen direktiver som gikk ut på at ingen skulle tvinges til å være med på en slik konkurranse. Så glade disse to ungdommene var for å oppdage at den bibelske opplæringen de hadde fått, ikke bare hadde formet deres samvittighet, men at den også hadde gitt dem styrke til å ta standpunkt for det som er rett!

Også de som har fysiske begrensninger, gleder seg over å gjøre andre kjent med sitt bibelske håp. Minyu har vært lam siden fødselen og kan derfor ikke bruke hendene sine, så hun bruker tungen til å bla i Bibelen og finne det skriftstedet som hun vil lese. Når hun har elevoppdrag på den teokratiske tjenesteskolen i Rikets sal, ligger hun på en lav benk, og den som spiller beboer, sitter på en lav krakk og holder mikrofonen for henne. Det er virkelig hjertevarmende å se de store anstrengelsene Minyu gjør seg for å holde disse talene.

Da Minyu hadde lyst til å bli forkynner av Riket, var det noen søstre i menigheten som lærte seg å forkynne pr. telefon for å hjelpe Minyu. Hun trykker på tastene med tungen mens søstrene hjelper henne med å føre notater over hvem hun ringer til. Hun liker dette arbeidet så godt at hun har begynt som hjelpepioner og bruker 50—60 timer hver måned på å snakke med andre på telefonen om Guds rike. Noen tar imot bibelsk litteratur og lar henne foreta gjenbesøk. Minyu leder nå tre bibelstudier med personer som hun har tatt kontakt med på denne måten.

Ja, de unge mennene og kvinnene i de 78 menighetene av Jehovas vitner på Taiwan er som forfriskende duggdråper. Villig og ivrig utbrer de det livgivende budskapet om Riket til de mange millionene som bor på denne tett befolkede øya. Dette er bare en liten del av den verdensomfattende oppfyllelsen av den bibelske profetien: «Ditt folk skal møte villig fram på din militære styrkes dag. I hellighets prakt, fra daggryets skjød, har du ditt unge mannskap som duggdråper.» (Salme 110: 3) Disse unge er virkelig til stor oppmuntring for dem av deres medarbeidere som er eldre, og framfor alt bringer de stor glede til sin himmelske Far, Jehova Gud! — Ordspråkene 27: 11.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 10]

BEHOV FOR FLERE RIKETS SALER

Det er blitt en stor utfordring å dekke behovet for Rikets saler på Taiwan etter hvert som forkynnerantallet har økt. Hvorfor? Bortsett fra i noen landlige områder finnes det praktisk talt ikke tomter som er egnet til bygging av Rikets saler. Dessuten er tomteprisene urimelig høye, og det er strenge reguleringsbestemmelser. I større byer er det eneste alternativet å kjøpe kontorbygg og bygge dem om til Rikets saler. Men i de fleste kontorbygg er det veldig lavt under taket, høye avgifter til vedlikehold og begrenset adgang, og det er også andre faktorer som gjør at de er uegnet til å bli brukt som Rikets saler.

I de senere år har Jehovas vitner på Taiwan likevel klart å skaffe flere nye Rikets saler. Vitnene fortsetter å være på utkikk etter nye eiendommer, og de er villige til å påta seg de økonomiske forpliktelsene som følger med, og å lære seg nødvendige ferdigheter innen bygging.