Har religion noen verdi?

«JEG kan da være et godt menneske uten å være religiøs!» Dette er en utbredt holdning. Mange mennesker er både ærlige, omtenksomme og ansvarsbevisste selv om de ikke er interessert i religion. De fleste vesteuropeere sier riktignok at de tror på Gud eller en høyere makt, men det er få av dem som er flittige kirkegjengere. * Selv i Latin-Amerika er det bare 15—20 prosent av katolikkene som går regelmessig i kirken.

Kanskje du i likhet med mange andre føler at religion ikke kan hjelpe deg til å få et bedre liv. Men du er sikkert klar over at de fleste for bare noen tiår siden — kanskje på dine besteforeldres tid — var mye mer religiøse enn folk er i dag. Hvorfor appellerer ikke religion til folk flest lenger? Kan man være et godt menneske uten å være religiøs? Finnes det en religion som du kan ha gagn av?

Hvorfor mange har vendt religion ryggen

I mange hundre år trodde de fleste av dem som regnet seg som kristne, at Gud krever lydighet. De gikk i kirken for å oppnå Guds gunst, enten ved ritualer som ble utført av en prest, eller ved den veiledning som ble gitt av en predikant. Mange var naturligvis klar over hykleriet blant de religiøse. Både den rolle religion spilte i krig, og den moralsk fordervede måten noen religiøse ledere opptrådte på, var velkjent. Men de fleste følte at religion i seg selv var noe godt. Andre likte mystikken, tradisjonene og musikken, og noen så til og med noe positivt i trusselen om evig fortapelse i et helvete — en lære som ikke finnes i Bibelen. Senere forandret mange syn på kirkesamfunnene som følge av den utvikling som fant sted på flere områder.

Evolusjonsteorien fikk stor utbredelse, og noen ble overbevist om at livet oppstod ved en tilfeldighet — uten at Gud stod bak. De fleste religionssamfunn unnlot å komme med overbevisende vitnesbyrd om at det er Gud som er livets Kilde. (Salme 36: 9) Og etter hvert som teknologien gikk framover, ble det gjort store framskritt innen medisin, transport og kommunikasjon, noe som gav folk det inntrykk at vitenskapen kunne løse ethvert problem. Dessuten følte folk at samfunnsforskere og psykologer gav dem bedre veiledning enn det kirken gjorde. Kirkene på sin side var ikke i stand til å overbevise folk om at det å leve etter Guds lov, er den beste måten å leve på. — Jakob 1: 25.

Som følge av det forandret mange kirkesamfunn sitt budskap. Prester og predikanter gav opp å lære folk at Gud krever lydighet. Mange lærte i stedet at den enkelte selv måtte finne ut hva som er rett, og hva som er galt. I et forsøk på å oppnå popularitet påstod noen religiøse ledere at Gud godtar deg uansett  hvordan du lever. Dette får oss til å tenke på noe som er forutsagt i Bibelen: «Det skal komme en tidsperiode da de ikke skal tåle den sunne lære, men i samsvar med sine egne ønsker skal de samle seg en mengde lærere for å få sine ører klødd.» — 2. Timoteus 4: 3.

En slik lære appellerte ikke til folk. Den virket frastøtende på dem. Mange tenkte kanskje: Hvilket gagn har jeg av å gå i en kirke som tviler på Guds makt til å skape og på visdommen i Guds lover? Hvorfor skulle jeg bry meg med å gi barna mine religiøs opplæring? Personer som bare prøvde å leve et anstendig liv, begynte å se på religion som irrelevant. De forlot kirkene, og religion var ikke lenger viktig for dem. Hvorfor snudde de ryggen til noe som skulle være rett og riktig? Bibelen gir en fornuftig forklaring på dette.

Religion brukt i ond hensikt

Apostelen Paulus advarte de første kristne om at noen ville komme til å bruke kristendommen i ond hensikt. Han sa: «Undertrykkende ulver [skal] komme inn blant dere, og de skal ikke behandle hjorden med skånsomhet, og blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) En som talte «forvrengte ting», var den romersk-katolske teologen Augustin. Jesus hadde lært sine etterfølgere at de skulle overbevise andre ved å resonnere med dem ut fra Skriftene. Men Augustin forvrengte betydningen av det Jesus sa i Lukas 14: 23: «Nød dem til å komme inn», ved å gi inntrykk av at det var helt i orden å bruke makt i arbeidet med å omvende folk. (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 28: 23, 24) Augustin gjorde bruk av religion for å få kontroll over mennesker.

Det er Satan Djevelen, en opprørsk engel, som er årsaken til at religion ble misbrukt og forvrengt. Han fikk religiøse menn i det første århundre til å prøve å forderve kristne menigheter. Bibelen sier om disse mennene: «Slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gjør seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel. Det er derfor ikke noe stort om også hans tjenere stadig gjør seg om til rettferdighets tjenere.» — 2. Korinter 11: 13—15.

Satan gjør fortsatt bruk av religion som blir sett på som kristen, moralsk og opplysende, for å få folk til å følge hans normer i stedet for Guds. (Lukas 4: 5—7) Du har sikkert lagt merke til at mange religiøse ledere i dag gjør bruk av religion for å opphøye seg selv ved å smykke seg med prangende titler og for å skaffe seg penger fra hjordene sine. Styresmakter har også brukt religion som et middel til å overtale borgere til å ofre seg selv i krig.

Djevelen benytter seg av religion i større grad enn de fleste er klar over. Du tenker kanskje at det bare er religiøse ekstremister som tjener Satans interesser. Men ifølge Bibelen villeder «han som kalles Djevelen og Satan, . . . hele den bebodde jord». Bibelen sier også: «Hele verden  ligger i den ondes makt.» (Åpenbaringen 12: 9; 1. Johannes 5: 19) Hva mener Gud om religion som blir brukt av ledere som bare er interessert i å få folk til å følge dem?

’Jeg bryr meg ikke om dem’

Hvis du er rystet over kristenhetens kirkesamfunn og den måten noen av dem har opptrådt på, skal du vite at Den Allmektige Gud misliker dem sterkt. Kristenheten hevder å ha inngått en pakt med Gud, og nasjonen Israel i gammel tid hevdet noe lignende. Nasjonen Israel var troløs, og kristenheten har også vist seg å være troløs. Jehovas fordømmelse av Israel kan derfor anvendes på kristenheten i dag. Jehova sa: «De lyttet ikke til mine ord og ringeaktet min lov. Hva skal jeg med røkelse fra Saba? . . . slaktofrene bryr jeg meg ikke om.» (Jeremia 6: 19, 20, NO 1978/85) Gud godtok ikke tilbedelseshandlinger som ble utført av hyklere. Han var ikke interessert i verken ritualene eller bønnene deres. Han sa til israelittene: «Deres nymåner og deres festtider har min sjel hatet. For meg er de blitt en byrde; jeg er blitt trett av å bære dem. Og når dere brer hendene ut, lukker jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke.» — Jesaja 1: 14, 15.

Liker Jehova høytider som kirkesamfunnene framstiller som kristne, men som opprinnelig ble feiret til ære for falske guder? Hører han på bønnene til religiøse ledere som forderver Kristi lære? Godtar Gud en religion som forkaster hans lov? Du kan være sikker på at han reagerer på kirkelige seremonier i dag på akkurat samme måte som han reagerte på israelittenes ofre i gammel tid: «Slaktofrene bryr jeg meg ikke om.»

Men det Jehova Gud virkelig bryr seg om, er en tilbedelse som blir utøvd i sannhet, av oppriktige mennesker. Gud gleder seg når enkeltindivider viser at de setter pris på alt det de får av ham. (Malaki 3: 16, 17) Kan du da være et godt menneske i Guds øyne uten å tilbe ham? En som ikke gjør noe for sine kjærlige foreldre, kan vel neppe se på seg selv som et spesielt godt menneske, kan han vel? Kan en som ikke gjør noe for Gud, være et godt menneske? Det er bare rett og rimelig at vi gjør noe aktivt for å vise at vi er interessert i den sanne Gud, han som har frambrakt alt liv. I den neste artikkelen skal vi se hvordan den sanne tilbedelse både er til ære for Gud og til gagn for oss.

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Har kirkesamfunnene kommet med vitnesbyrd om at Gud har skapt alle ting?

[Bilde på sidene 4 og 5]

Hører en Guds representant hjemme her?

[Bilde på side 5]

Hvordan ser Gud på et slikt opptog?

[Rettigheter]

AP Photo/Georgy Abdaladze