Hvordan vi bør nærme oss ’ham som hører bønner’
Hvordan vi bør nærme oss ’ham som hører bønner’
«Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme.» — SALME 65: 2.
1. Hvordan er vi mennesker annerledes enn andre skapninger på jorden, og hvilken mulighet gir dette oss?
AV ALLE jordens tusener av levende skapninger er det bare menneskene som er i stand til å tilbe Skaperen. Det er bare vi mennesker som har et åndelig behov, og som er klar over dette behovet og føler trang til å få dekket det. Dette gir oss en enestående mulighet til å få et nært, personlig forhold til vår himmelske Far.
2. Hvilken negativ virkning fikk synden på menneskenes forhold til Skaperen?
2 Jehova Gud skapte mennesket med evnen til å kommunisere med sin Skaper. Adam og Eva ble skapt syndfrie. De kunne derfor henvende seg til Gud like fritt som et barn snakker med sin far. Men da de syndet, mistet de dette store privilegiet. De var ulydige mot Gud og mistet det nære forholdet de hadde hatt til ham. (1. Mosebok 3: 8—13, 17—24) Betyr dette at Adams ufullkomne etterkommere ikke lenger kan kommunisere med Gud? Nei, Gud lar dem fortsatt få nærme seg ham, men bare hvis de oppfyller visse krav. Hva går disse kravene ut på?
Krav som må oppfylles for å få nærme seg Gud
3. Hva måtte syndige mennesker gjøre for å nærme seg Gud, og hvilket eksempel belyser dette?
3 Noe som hendte med to av Adams sønner, Kain og Abel, hjelper oss til å forstå hva Gud krever av ufullkomne mennesker som ønsker å nærme seg ham. Begge forsøkte å nærme seg Gud ved å frambære ofre til ham. Gud godtok Abels offer, men ikke Kains. (1. Mosebok 4: 3—5) Hva var grunnen til denne forskjellen? I Hebreerne 11: 4 sies det: «Ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain, og ved denne tro fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig.» Det er tydelig at tro er en nødvendig forutsetning for å kunne nærme seg Gud. En annen forutsetning framgår av Jehovas ord til Kain: «Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse?» Ja, hvis Kain hadde begynt å «gjøre det gode», ville Gud ha sett med velvilje på at han trådte fram for ham. Men Kain ville ikke følge Guds veiledning. Han drepte Abel og endte som en fredløs. (1. Mosebok 4: 7—12) Allerede tidlig i menneskenes historie ble det altså klart at det er viktig å nærme seg Gud i tro og ved gode gjerninger.
4. Hva er det nødvendig å erkjenne hvis vi ønsker å nærme oss Gud?
4 Hvis vi ønsker å nærme oss Gud, er det helt nødvendig å erkjenne at vi er syndere. Alle mennesker er syndere, og synd hindrer oss i å nærme oss Gud. Profeten Jeremia skrev i forbindelse med Israels folk: «Vi har begått overtredelser . . . Du har sperret adgangen til deg selv med en skymasse, for at ingen bønn skal trenge igjennom.» (Klagesangene 3: 42, 44) Opp gjennom historien har Gud imidlertid vist seg villig til å høre de bønnene som er blitt bedt av dem som har nærmet seg ham i tro og med den rette hjertetilstand, og som har rettet seg etter hans bud. (Salme 119: 145) Hvem var noen av disse personene, og hva kan vi lære av bønnene deres?
5, 6. Hva kan vi lære av den måten Abraham nærmet seg Gud på?
5 En av disse personene var Abraham. Det er tydelig at Gud så med velvilje på Abrahams bestrebelser på å nærme seg ham, for Gud omtalte Abraham med ordene «min venn». (Jesaja 41: 8) Hva kan vi lære av den måten Abraham nærmet seg Gud på? Denne trofaste patriarken, som var barnløs, bad til Gud og sa: «Hva kommer du til å gi meg? Jeg går jo barnløs bort.» (1. Mosebok 15: 2, 3; 17: 18) Ved en annen anledning uttrykte han bekymring for om noen ville bli spart når Gud fullbyrdet sin dom over de onde i Sodoma og Gomorra. (1. Mosebok 18: 23—33) Abraham frambar også påkallelser for andre. (1. Mosebok 20: 7, 17) Og i likhet med Abel frambar han fra tid til annen et offer når han trådte fram for Gud. — 1. Mosebok 22: 9—14.
6 Ved alle disse anledningene følte Abraham seg fri til å tale til Jehova. Men samtidig med at han var frimodig i tale, hadde han et ydmykt syn på sin stilling innfor sin Skaper. Legg merke til hans respektfulle ord som er gjengitt i 1. Mosebok 18: 27: «Jeg ber deg, se, jeg har dristet meg til å tale til Jehova, enda jeg er støv og aske.» Denne fine holdningen bør vi etterligne.
7. Hvilke saker la patriarkene fram for Jehova i bønn?
7 Patriarkene nevnte en rekke forskjellige emner i sine bønner, og de ble hørt med velvilje av Jehova. Jakob avla et løfte i en bønn. Etter å ha bedt Jehova om hans støtte avla han dette høytidelige løftet: «Av alt du gir meg, skal jeg ubetinget gi en tiendedel til deg.» (1. Mosebok 28: 20—22) Senere, rett før Jakob skulle møte sin bror, bønnfalt han Jehova om beskyttelse og sa: «Utfri meg av min brors hånd, av Esaus hånd, for jeg er redd for ham.» (1. Mosebok 32: 9—12) Patriarken Job bad til Jehova for sin familie og frambar ofre i den forbindelse. Da Jobs tre venner hadde syndet ved det de sa, bad Job for dem, og ’Jehova tok imot Jobs ansikt’. (Job 1: 5; 42: 7—9) Disse beretningene hjelper oss til å forstå hva slags saker vi kan legge fram for Jehova i bønn. Vi ser også at Jehova er villig til å høre de bønnene som blir bedt av dem som nærmer seg ham på rette måte.
Under lovpakten
8. Hvordan ble saker lagt fram for Jehova på vegne av israelittene mens de var underlagt lovpakten?
8 Etter at Jehova hadde utfridd israelittene av Egypt, gav han dem lovpakten. Loven beskrev den ordning Jehova hadde truffet for at mennesker skulle kunne nærme seg ham gjennom et innsatt presteskap. Noen levitter fikk i oppdrag å tjene som prester på vegne av folket. Når det oppstod saker av nasjonal betydning, var det slik at en representant for folket — i noen tilfeller en konge eller en profet — la saken fram for Jehova i bønn. (1. Samuelsbok 8: 21, 22; 14: 36—41; Jeremia 42: 1—3) Kong Salomo, for eksempel, trådte fram for Jehova i inderlig bønn ved innvielsen av templet. Jehova på sin side viste at han var velvillig innstilt til Salomos bønn ved å fylle templet med sin herlighet og ved å si: ’Mine ører skal være lydhøre for bønn på dette sted.’ — 2. Krønikebok 6: 12 til 7: 3, 15.
9. Hvilket krav måtte oppfylles for at man skulle kunne nærme seg Jehova på rette måte i helligdommen?
9 I loven som ble gitt til israelittene, nevnte Jehova et krav som måtte oppfylles for at man skulle kunne nærme seg ham på en antagelig måte i helligdommen. Hva gikk dette kravet ut på? I tillegg til at det ble ofret dyreofre, skulle øverstepresten hver morgen og hver kveld brenne velluktende røkelse for Jehova. Senere gjorde også underprestene dette, bortsett fra på soningsdagen. Hvis prestene ikke viste Jehova respekt på denne måten, ville han ikke ha behag i deres tjeneste. — 2. Mosebok 30: 7, 8; 2. Krønikebok 13: 11.
10, 11. Hvordan vet vi at Jehova var velvillig innstilt til bønner som ble bedt av enkeltpersoner?
10 Var det bare gjennom utnevnte representanter man kunne henvende seg til Jehova i det gamle Israel? Nei, Bibelen viser at han lyttet med velvilje til de personlige bønnene som enkeltmennesker bad. I sin inderlige bønn ved innvielsen av templet sa Salomo til Jehova: «Uansett hvilken bønn, uansett hvilken anmodning om velvilje det . . . måtte komme fra et hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, . . . når han brer ut sine hender mot dette hus, måtte du da høre det fra himlene.» (2. Krønikebok 6: 29, 30) Lukas’ beretning forteller at da Sakarja, døperen Johannes’ far, var i ferd med å ofre røkelse i helligdommen, var det slik at en mengde mennesker som var tilbedere av Jehova — men som ikke var prester — «stod utenfor og bad». Folk pleide tydeligvis å samles i bønn utenfor helligdommen mens røkelsen ble frambåret for Jehova på gullalteret. — Lukas 1: 8—10.
11 Jehova var altså villig til å lytte til bønner fra dem som henvendte seg til ham på rette måte, enten det var noen som representerte hele nasjonen, eller det var enkeltpersoner som bestrebet seg på å nærme seg ham. Vi som lever nå, er ikke underlagt lovpakten, men vi kan likevel dra lærdom av beretningene om hvordan fortidens israelitter nærmet seg Jehova.
Under den kristne ordning
12. Hvilken ordning gjør det mulig for de kristne å nærme seg Jehova?
12 Vi lever nå under den kristne ordning. Det finnes ikke lenger et bokstavelig tempel som har prester som representerer hele Guds folk, eller som vi kan vende oss mot når vi ber til Gud. Men Gud har fortsatt en ordning som gjør det mulig for mennesker å nærme seg ham. Hva går den ut på? I år 29, da Jesus Kristus ble salvet og ble utnevnt til Øversteprest, trådte et åndelig tempel i funksjon. * Det åndelige templet utgjorde den nye ordning som gjør det mulig å nærme seg Jehova for å tilbe ham på grunnlag av Kristi sonoffer. — Hebreerne 9: 11, 12.
13. Nevn et likhetstrekk mellom templet i Jerusalem og det åndelige templet når det gjelder bønn.
13 Mange trekk ved templet i Jerusalem er et godt bilde på forskjellige trekk ved det åndelige templet, deriblant trekk som har å gjøre med bønn. (Hebreerne 9: 1—10) Hva var for eksempel den røkelsen som ble ofret morgen og kveld på røkelsesalteret i Det hellige, et bilde på? I Åpenbaringen sies det at «røkelsen betyr de helliges bønner». (Åpenbaringen 5: 8; 8: 3, 4) David skrev under inspirasjon: «Måtte min bønn beredes som røkelse framfor deg.» (Salme 141: 2) I den kristne ordning er den velluktende røkelsen derfor et passende bilde på bønner og lovprisning som Jehova har behag i. — 1. Tessaloniker 3: 10.
14, 15. Hvordan vet vi at både de salvede kristne og de «andre sauer» kan tre fram for Jehova?
14 Hvem kan tre fram for Gud i det åndelige tempel? I det jordiske tempel hadde prestene og levittene det privilegium å tjene i den indre forgården, men det var bare prestene som kunne gå inn i Det hellige. Salvede kristne, som har det himmelske håp, befinner seg i en unik åndelig tilstand, som ble forbilledlig framstilt ved den indre forgården og Det hellige, og som gjør det mulig for dem å be til Gud og lovprise ham.
15 Hva med dem som har et jordisk håp, de som blir omtalt som «andre sauer»? (Johannes 10: 16) Profeten Jesaja skrev at mennesker fra mange nasjoner skulle ’komme’ for å tilbe Jehova «i dagenes siste del». (Jesaja 2: 2, 3) Ja, han skrev at «fremmede» ville slutte seg til Jehova. Og det er tydelig at Jehova er villig til å ta imot dem, for han har sagt at han vil «la dem fryde seg» i hans «bønnens hus». (Jesaja 56: 6, 7) Åpenbaringen 7: 9—15 inneholder flere detaljer; der står det om «en stor skare» av mennesker fra «alle nasjoner» som i forening tilber Jehova «dag og natt» mens de står i den ytre forgården til det åndelige tempel. Så godt det er å vite at alle Jehovas tjenere i vår tid fritt kan henvende seg til ham og være helt sikker på at han hører dem!
Hvilke bønner hører Gud?
16. Hva kan vi lære av de første kristne når det gjelder bønn?
16 De første kristne la stor vekt på bønn. Hva bad de om i sine bønner? Kristne eldste bad om veiledning når de skulle velge ut menn som skulle få ansvarsfulle oppgaver i organisasjonen. (Apostlenes gjerninger 1: 24, 25; 6: 5, 6) Epafras bad for trosfeller. (Kolosserne 4: 12) Medlemmer av menigheten i Jerusalem bad for Peter da han var i fengsel. (Apostlenes gjerninger 12: 5) De første kristne anmodet Gud om å gi dem frimodighet når de møtte motstand; de bad: «Jehova, gi akt på deres trusler og gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet.» (Apostlenes gjerninger 4: 23—30) Disippelen Jakob oppfordret de kristne til å be Jehova om visdom når de ble utsatt for prøvelser. (Jakob 1: 5) Ber du Jehova om slike ting?
17. Hvilke bønner hører Gud?
17 Gud hører ikke alle bønner. Så hvordan kan vi være sikker på at våre bønner vil bli hørt? Trofaste mennesker som Gud hørte på i tidligere tider, nærmet seg ham i oppriktighet og med den rette hjertetilstand. De viste tro, og troen deres var ledsaget av gode gjerninger. Vi kan være sikker på at Jehova vil høre på dem som nærmer seg ham på lignende måte i vår tid.
18. Hvilket krav må de kristne oppfylle for at deres bønner skal bli hørt?
18 Apostelen Paulus kom inn på enda et krav som må oppfylles, da han skrev: «Gjennom ham har vi . . . adgang til Faderen ved én ånd.» Hvem hentydet Paulus til med ordene «gjennom ham»? Til Jesus Kristus. (Efeserne 2: 13, 18) Ja, det er bare gjennom Jesus vi fritt kan henvende oss til Faderen. — Johannes 14: 6; 15: 16; 16: 23, 24.
19. a) Når var røkelsesofrene i Israel avskyelige for Jehova? b) Hva må vi gjøre for å være sikker på at våre bønner er som velluktende røkelse for Jehova?
19 Som vi har vært inne på, er den røkelsen som de israelittiske prestene ofret, et bilde på antagelige bønner fra Guds trofaste tjenere. Men det hendte at israelittenes røkelsesofre vakte avsky hos Jehova. Det var tilfellet da israelittene brente røkelse i templet, men samtidig tilbad avguder. (Esekiel 8: 10, 11) Også i vår tid er bønnene fra dem som hevder at de tilber Jehova, men som samtidig praktiserer ting som er i strid med hans lover, som en motbydelig lukt for ham. (Ordspråkene 15: 8) La oss derfor fortsette å holde oss rene på alle områder i livet, slik at våre bønner kan være som velluktende røkelse for Jehova. Han har behag i de bønnene som blir bedt av dem som følger hans rettferdige stier. (Johannes 9: 31) Det er imidlertid enda mer vi bør vite om bønn. Hvordan bør vi be? Hva kan vi be om? Og hvordan besvarer Gud våre bønner? Disse og andre spørsmål blir drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnote]
Kan du forklare dette?
• Hvordan kan ufullkomne mennesker nærme seg Gud på en måte som han godkjenner?
• Hvordan kan vi etterligne patriarkene i våre bønner?
• Hva lærer vi av de første kristnes bønner?
• Når er våre bønner som velluktende røkelse for Gud?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 23]
Hvorfor godtok Gud Abels offer, men ikke Kains?
[Bilde på side 24]
«Jeg er støv og aske»
[Bilde på side 25]
’Jeg skal ubetinget gi en tiendedel til deg’
[Bilde på side 26]
Er dine bønner som velluktende røkelse for Jehova?