Når en i familien har forlatt Jehova

MARK og Louise er Jehovas vitner. * Med kjærlighet og omsorg har de lært barna sine det Bibelen sier, slik Bibelen oppfordrer kristne foreldre til å gjøre. (Ordspråkene 22: 6; 2. Timoteus 3: 15) Dessverre fortsatte ikke alle barna deres å tjene Jehova da de ble voksne. «Jeg har hjertesorg på grunn av de barna som har forvillet seg bort fra Jehova,» sier Louise. «Hvordan kan jeg late som om det ikke gjør forferdelig vondt hver eneste dag? Når andre snakker om sønnene sine, har jeg gråten i halsen og må holde tårene tilbake.»

Ja, når det er en som velger å forlate Jehova og den levemåten som anbefales i Bibelen, er det vanlig at de familiemedlemmene som forblir trofaste, føler dyp smerte. «Jeg er veldig glad i søsteren min,» sier Irene. «Jeg ville ha gjort hva som helst for at hun skulle komme tilbake til Jehova!» Maria, som har en bror som vendte seg bort fra Jehova for å leve et umoralsk liv, sier: «Jeg synes at det har vært tungt å bære dette, for på alle andre måter har han vært en fantastisk bror for meg. Jeg savner ham spesielt på store familiesammenkomster.»

Hvorfor er det så vondt?

Hvorfor er det så vondt for en kristen familie når en sønn eller datter eller et annet familiemedlem forlater Jehova? Fordi de vet at Bibelen lover at de som fortsetter å være lojale mot Jehova, skal få evig liv på en paradisisk jord. (Salme 37: 29; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3—5) De ser fram til å oppleve disse velsignelsene sammen med ektefelle, barn, foreldre, søsken og barnebarn. Så vondt det er for dem å tenke på at noen i familien som har sluttet å tjene Jehova, kanskje ikke vil få oppleve dette! Og også med hensyn til livet nå forstår de kristne at Jehovas lover og prinsipper er til deres eget beste. De synes derfor at det er hjerteskjærende å se at familiemedlemmer «sår» på en slik måte at de med sikkerhet vil «høste» bitre erfaringer. — Jesaja 48: 17, 18; Galaterne 6: 7, 8.

 Det kan være vanskelig for noen som aldri har opplevd dette, å forstå hvor knust man kan føle seg. Praktisk talt alle sider av livet blir berørt. «Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å sitte på kristne møter og se andre foreldre snakke og le sammen med barna sine,» sier Louise. «Alle hyggelige begivenheter blir overskygget av en tomhetsfølelse på grunn av dem som mangler.» En kristen eldste tenker tilbake på de fire årene da stedatteren hans ikke hadde kontakt med dem. Han sier: «Ofte var selv de hyggelige stundene vanskelige. Hvis jeg gav min kone en gave eller tok henne med til et koselig sted en helg, begynte hun å gråte fordi datteren hennes ikke var der og delte vår lykke.»

Er det å overreagere når man føler det slik som disse? Ikke nødvendigvis. Det kan faktisk være at de til en viss grad gjenspeiler Jehovas egenskaper, siden menneskene ble skapt i hans bilde. (1. Mosebok 1: 26, 27) Hvordan kan vi si det? Tenk på dette: Hvordan følte Jehova det når hans folk, Israel, gjorde opprør mot ham? I Salme 78: 38—41 får vi vite at Jehova ble såret og følte smerte. Men med tålmodighet advarte han dem og tuktet dem, og han tilgav dem gang på gang når de viste anger. Det er tydelig at Jehova føler seg personlig knyttet til sine skapninger, ’sine henders verk’, og ikke så lett mister troen på dem. (Job 14: 15; Jona 4: 10, 11) Han gav menneskene evnen til å føle en lignende lojalitet overfor  andre, og båndet mellom familiemedlemmer kan være spesielt sterkt. Det er derfor ikke overraskende at mennesker sørger når de i åndelig forstand har mistet en kjær slektning.

En slik situasjon er så absolutt en av de vanskeligste prøvelsene som de sanne tilbedere kan oppleve. (Apostlenes gjerninger 14: 22) Jesus sa at det å ta imot det gode budskap ville føre til splittelse i noen familier. (Matteus 10: 34—38) Det er ikke fordi Bibelens budskap i seg selv fører til splittelse i familien. Det er i stedet slik at ikke-troende familiemedlemmer eller familiemedlemmer som forlater troen, skaper en kløft ved å avvise, vende seg bort fra eller til og med motarbeide kristendommen og dens levesett. Men vi kan være takknemlig for at Jehova gir dem som er trofaste mot ham, hjelp til å mestre de vanskelighetene de møter. Hvis du for tiden sørger fordi du åndelig sett har mistet noen, hvilke bibelske prinsipper kan da hjelpe deg til å mestre sorgen og til å finne en viss glede og tilfredshet i livet?

Hvordan mestre situasjonen

«Ved å bygge dere selv opp . . . skal dere bevare dere selv i Guds kjærlighet.» (Judas 20, 21) Det kan være at situasjonen i ditt tilfelle er slik at det på dette tidspunkt ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe et familiemedlem som har sluttet å tjene Jehova. Men noe du kan og bør gjøre, er å bygge opp deg selv og eventuelt andre i familien som fortsatt er trofaste. Veronica, som opplevde at to av hennes tre sønner forlot sannheten, sier: «Mannen min og jeg fikk et vennlig råd om å holde oss sterke åndelig sett, for da vil vi ha de beste forutsetninger for å kunne ønske våre sønner velkommen tilbake når de tar til fornuft igjen. Hvordan hadde det gått med den bortkomne sønnen hvis faren ikke hadde vært i en slik tilstand at han kunne ta imot ham?»

For å holde deg åndelig sterk må du være opptatt med åndelige aktiviteter. Dette innbefatter at du fortsetter å følge en plan for grundig bibelstudium og det å være på kristne møter. Gi hjelp til andre i menigheten i den grad din situasjon tillater det. Det er sant at det til å begynne med kan være vanskelig å gjøre alt dette. Veronica forteller: «Rent instinktivt hadde jeg først lyst til å isolere meg som et såret dyr. Men mannen min insisterte på at vi skulle fortsette å holde vår gode åndelige rutine ved like. Han passet på at vi kom oss på møtene. Da tiden kom til at vi skulle på områdestevnet, måtte jeg virkelig ta mot til meg for å møte folk. Men programmet førte oss nærmere Jehova. Den sønnen vår som fortsatt var trofast, ble spesielt oppbygd av det områdestevnet.»

Maria, som er nevnt tidligere, synes at det er til spesielt stor hjelp å være travelt opptatt i felttjenesten, og hun hjelper for tiden fire personer til å lære om Bibelen. En som heter Laura, sier: «Jeg gråter fortsatt hver dag, men jeg takker likevel Jehova for at selv om jeg ikke har lyktes så godt som andre foreldre i oppdragelsen av barna, så har jeg Bibelens fullkomne budskap, som kan hjelpe familier i disse siste dager.» Ken og Eleanor, som opplevde at deres voksne barn forlot menigheten, ordnet seg slik at de kunne flytte til et sted hvor det er større behov for Rikets forkynnere, og  begynne som heltidsforkynnere. Dette har hjulpet dem til å se saken i det rette perspektiv og til å unngå å bli helt overmannet av sorg.

Ikke gi opp håpet. Kjærligheten «håper alt». (1. Korinter 13: 7) Ken, som er nevnt ovenfor, sier: «Da barna våre forlot sannhetens vei, tenkte jeg at det var som om de hadde dødd. Men etter at søsteren min døde, forandret jeg syn. Jeg er takknemlig for at barna våre ikke er døde i bokstavelig forstand, og for at Jehova fortsetter å la muligheten for at de kan vende tilbake til ham, stå åpen.» Ja, erfaringen har vist at mange som har forlatt sannheten, med tiden vender tilbake. — Lukas 15: 11—24.

Ikke skyld på deg selv. Spesielt foreldre har en tendens til å se tilbake og angre på at de ikke taklet bestemte situasjoner annerledes. Men hovedtanken i Esekiel 18: 20 er at Jehova holder den som synder, ikke hans foreldre, ansvarlig for sitt gale valg. Det er interessant å merke seg at selv om Ordspråksboken mange ganger kommenterer det ansvar foreldrene har når det gjelder å lære opp barna på rette måte, inneholder den over fire ganger så mange råd til de unge om å lytte til og adlyde sine foreldre. Ja, barna har det ansvar å reagere positivt på den bibelske opplæringen som de får av sine ufullkomne foreldre. Du taklet sannsynligvis situasjonen så godt som du kunne på den tiden. Men hvis du føler at du gjorde visse feil, og at det du gjorde, virkelig var din skyld, behøver ikke det å bety at dine feil førte til at noen i familien forlot sannheten. Uansett vil du ikke oppnå noe positivt ved å fortsette å tenke «hvis bare». Lær av dine feil, bestem deg for ikke å gjenta dem og be til Jehova om tilgivelse. (Salme 103: 8—14; Jesaja 55: 7) Se deretter framover, ikke bakover.

Vær tålmodig med andre. Det kan være vanskelig for andre å vite akkurat hvordan de skal oppmuntre eller trøste deg, spesielt hvis de aldri har opplevd noe lignende. Dessuten har man forskjellig oppfatning av hva man synes er oppmuntrende og trøstende. Så hvis noen sier noe som gjør deg opprørt, bør du følge det rådet som apostelen Paulus kom med i Kolosserne 3: 13: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen.»

Respekter Jehovas ordning for tukt. Hvis en i familien din er blitt tuktet av menigheten, husk da at dette er en del av Jehovas ordning, og at det er til det beste for oss alle, innbefattet den som har handlet galt. (Hebreerne 12: 11) Motstå derfor enhver tilbøyelighet til å finne feil hos de eldste som var involvert, eller ved de avgjørelsene de har tatt. Husk at man oppnår de beste resultatene ved å gjøre tingene på Jehovas måte, og at det å motarbeide Jehovas ordning bare vil føre til enda mer smerte.

Etter at israelittene var blitt utfridd av Egypt, tjente Moses regelmessig som dommer. (2. Mosebok 18: 13—16) Siden en dom til fordel for én sannsynligvis var ugunstig for en annen, er det ikke vanskelig å forestille seg at noen ble skuffet over Moses’ avgjørelser. Det at noen fant feil ved Moses’ domsavgjørelser, bidrog kanskje i noen tilfeller til opprør mot hans lederskap. Men Jehova brukte Moses til å lede sitt folk, og det var ikke Moses han straffet, men opprørerne og deres familier, som støttet dem. (4. Mosebok 16: 31—35) Vi kan vise at vi har lært av dette, ved å anstrenge oss for å være samarbeidsvillige og for å respektere de avgjørelsene som blir tatt av dem som har fått teokratisk myndighet i dag.

 Med hensyn til dette husker Delores hvor vanskelig det var for henne å bevare et likevektig syn da datteren hennes ble irettesatt av menigheten. «Det som hjalp meg,» sier hun, «var å lese artikler som handlet om hvor rimelig Jehovas ordning er, om og om igjen. Jeg laget en spesiell notatbok med punkter fra taler og artikler som ville hjelpe meg til å holde motet oppe og holde det gående.» Dermed kommer vi inn på noe annet som er viktig for å mestre situasjonen.

Gi uttrykk for dine følelser. Det kan være at du synes det er til stor hjelp å betro deg til en eller to forståelsesfulle venner som du stoler på. Når du gjør det, velg da venner som vil hjelpe deg til å bevare en positiv innstilling. Det som er aller mest virkningsfullt, er at du ’utøser ditt hjerte’ i bønn til Jehova. * (Salme 62: 7, 8) Hvorfor det? Fordi han virkelig forstår hvordan du føler det. Det kan for eksempel være at du føler at det er urettferdig at du må oppleve slike følelsesmessige smerter. Det er jo tross alt ikke du som har forlatt Jehova. Fortell Jehova om alle dine følelser, og be ham om hjelp til å betrakte situasjonen på en måte som gjør mindre vondt. — Salme 37: 5.

Etter hvert som tiden går, vil du sannsynligvis klare å takle dine følelser bedre. Imens må du ikke gi opp i dine anstrengelser for å behage din himmelske Far, og du må aldri føle at disse anstrengelsene er forgjeves. (Galaterne 6: 9) Du må huske at om vi skulle forlate Jehova, ville vi fortsatt ha problemer. Når vi derimot fortsetter å være lojale mot ham, får vi hans hjelp når vi møter prøvelser. Vær forvisset om at Jehova forstår din situasjon og vil fortsette å gi deg den styrke du trenger, i rette tid. — 2. Korinter 4: 7; Filipperne 4: 13; Hebreerne 4: 16.

[Fotnoter]

[Ramme på side 19]

Hvordan mestre situasjonen

◆ «Ved å bygge dere selv opp . . . skal dere bevare dere selv i Guds kjærlighet.» — Judas 20, 21.

◆ Ikke gi opp håpet. — 1. Korinter 13: 7.

◆ Ikke skyld på deg selv. — Esekiel 18: 20.

◆ Vær tålmodig med andre. — Kolosserne 3: 13.

◆ Respekter Jehovas ordning for tukt. — Hebreerne 12: 11.

◆ Gi uttrykk for dine følelser. — Salme 62: 7, 8.

[Ramme/bilde på side 21]

Har du forlatt Jehova?

Hvis det er tilfellet, uansett hva grunnen er, er ditt forhold til Jehova og dine evige framtidsutsikter i fare. Kanskje du har tenkt å vende tilbake til Jehova. Anstrenger du deg for å gjøre det nå? Eller utsetter du det til «det rette tidspunktet»? Husk at Harmageddons stormskyer raskt nærmer seg. Og livet i denne ordningen er kort og usikkert. Du kan ikke engang vite om du lever i morgen. (Salme 102: 3; Jakob 4: 13, 14) En mann som fikk vite at han hadde en dødelig sykdom, sa: «Jeg fikk denne sykdommen mens jeg tjente Jehova på heltid. Jeg hadde ikke noe å skjule for ham. Og det er en god følelse å ha akkurat nå.» Men forestill deg hvordan denne mannen ville ha følt det hvis han fikk denne sykdommen mens han tenkte: «En eller annen gang skal jeg vende tilbake til Jehova!» Hvis du har forlatt Jehova, er det beste tidspunktet å vende tilbake akkurat nå.

[Bilder på side 18]

Det at du er opptatt med åndelige aktiviteter, kan hjelpe deg til å bevare det rette perspektiv