Viktige punkter fra Salmenes femte bok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Salmenes femte bok
DE SOM er rike, sier kanskje: «Våre sønner er som små planter som har vokst seg store i sin ungdom, våre døtre som hjørner hogd ut i palass-stil; våre lagre er fulle, . . . våre hjorder øker i tusentall.» De velstående utbryter kanskje også: «Lykkelig er det folk som har det slik!» Men som en kontrast til dette sier salmisten: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» (Salme 144: 12—15) Det kunne vel ikke ha vært annerledes? Jehova er den lykkelige Gud, og lykke er noe hans tilbedere får del i. (1. Timoteus 1: 11) Denne sannhet framgår tydelig av den siste samlingen av inspirerte sanger, som består av Salmene 107 til 150.
Salmenes femte bok understreker også Jehovas enestående egenskaper, innbefattet hans kjærlige godhet og sannferdighet. Jo bedre vi lærer Guds personlighet å kjenne, jo mer vil vi elske og frykte ham. Og dette igjen bidrar til vår lykke. For et verdifullt budskap vi finner i Salmenes femte bok! — Hebreerne 4: 12.
LYKKELIGE PÅ GRUNN AV JEHOVAS KJÆRLIGE GODHET
«La dem takke Jehova for hans kjærlige godhet og for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene,» synger de jødene som vender tilbake fra fangenskapet i Babylon. (Salme 107: 8, 15, 21, 31) David sier i en lovsang til Gud: «Din sannferdighet [er] opp til skyhimlene.» (Salme 108: 4) I den neste sangen ber han: «Hjelp meg, Jehova, min Gud; frels meg i samsvar med din kjærlige godhet.» (Salme 109: 18, 19, 26) Salme 110 er en profeti om Messias’ styre. «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom,» sier Salme 111: 10. Og den neste salmen sier: «Lykkelig er den mann som frykter Jehova.» — Salme 112: 1.
Salmene 113 til 118 blir kalt hallel-salmene, og det er fordi de gjentatte ganger bruker uttrykket «halleluja», eller «lovpris Jah!» Ifølge Misjna — et verk fra det tredje århundre som inneholder de tidligere muntlige overleveringene — ble disse sangene sunget i forbindelse med påsken og tre andre av jødenes årlige høytider. Den lengste av alle salmene og også det lengste kapitlet i Bibelen, Salme 119, opphøyer Jehovas åpenbarte ord, eller budskap.
Svar på bibelske spørsmål:
109: 23 — Hva mente David da han sa: «Som en skygge, når den blir lang, må jeg gå bort»? David sa på en poetisk måte at han følte at døden var svært nær. — Salme 102: 11.
110: 1, 2 — Hva gjorde Davids «Herre», Jesus Kristus, mens han satt ved Guds høyre hånd? Etter at Jesus var blitt oppreist, vendte han tilbake til himmelen og ventet ved Guds høyre hånd fram til 1914, da han begynte å herske som Konge. I den tiden han ventet, hersket han over sine salvede disipler, i den forstand at han ledet dem i deres forkynnelses- og undervisningsarbeid og forberedte dem med tanke på at de skulle herske sammen med ham i hans rike. — Matteus 24: 14; 28: 18—20; Lukas 22: 28—30.
110: 4 — Hva er det Jehova ’har sverget uten å føle beklagelse’? Denne eden som Jehova har sverget, er den pakten han har inngått med Jesus Kristus om at Jesus skal tjene som Konge og Øversteprest. — Lukas 22: 29.
113: 3 — Hva betyr det at Jehovas navn skal lovprises «fra solens oppgang til dens nedgang»? Dette innebærer noe mer enn at en gruppe enkeltpersoner tilber Gud hver dag. Etter hvert som solen beveger seg fra øst, hvor den går opp, til vest, hvor den går ned, blir hele jorden opplyst av solstrålene. På lignende måte skal Jehovas navn bli lovprist over hele jorden. Dette kan ikke gjennomføres uten at det er en organisert innsats. Som Jehovas vitner har vi det verdifulle privilegium å lovprise Gud og delta ivrig i forkynnelsen av Riket.
116: 15 — Hvor «dyrebar i Jehovas øyne er hans lojales død»? Jehovas tilbedere er så dyrebare for ham at det at hele gruppen av dem døde, ville være en så høy pris å betale at han ikke ville tillate at det skjedde. Hvis Jehova hadde tillatt at det skjedde, ville det ha vært som om hans fiender var mektigere enn han er. I tillegg ville det ikke ha vært noen igjen på jorden som kunne utgjøre grunnvollen til den nye verden.
119: 71 — Hva kan være godt ved det å lide nød? Vanskeligheter kan lære oss å stole mer fullstendig på Jehova, å be mer oppriktig til ham og å anstrenge oss mer for å studere Bibelen og anvende det den sier. Videre kan den måten vi reagerer på når vi opplever vanskeligheter, avdekke svakheter hos oss som vi kan korrigere. Det at vi har det vanskelig, vil ikke gjøre oss bitre, hvis vi lar det foredle vår personlighet.
119: 96 — Hva menes det med ’en ende på all fullkommenhet’? Salmisten omtalte fullkommenhet sett fra et menneskelig synspunkt. Han hadde sannsynligvis i tankene at det menneskene kan oppfatte som fullkomment, kan ha sine begrensninger. I motsetning til det har Guds bud ingen begrensninger. Hans bud gir veiledning på alle livets områder. New International Version har denne ordlyden: «Jeg ser en grense for all fullkommenhet, men dine bud har ingen grense.»
119: 164 — Hva betyr det at en lovpriser Gud «sju ganger om dagen»? Tallet sju betegner ofte fullstendighet. Med andre ord sier salmisten at Jehova fortjener all pris.
Hva vi kan lære:
107: 27—31. Verdens visdom vil ’vise seg å være forvirret’ når Harmageddon inntreffer. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Den kan ikke frelse noen fra ødeleggelse. Bare de som setter sin lit til at Jehova kan frelse dem, vil få leve, slik at de kan «takke [ham] for hans kjærlige godhet».
109: 30, 31; 110: 5. En soldats høyre hånd, som han svingte sverdet med, var vanligvis ikke beskyttet av skjoldet, som han holdt med venstre hånd. Billedlig talt er Jehova ’ved sine tjeneres høyre hånd’ for å kjempe for dem. Dermed gir han dem beskyttelse og hjelp — noe som gir oss god grunn til å «prise [ham] storlig»!
113: 4—9. Jehova er så opphøyd at han til og med må bøye seg ned for ’å se på himmelen’. Allikevel har han medfølelse med den ringe, den fattige og den ufruktbare kvinne. Den Suverene Herre Jehova er ydmyk, og han ønsker at hans tilbedere også skal være det. — Jakob 4: 6.
114: 3—7. Det vi lærer om de storslagne gjerningene Jehova utførte for sitt folk ved Rødehavet, Jordan-elven og Sinai-fjellet, bør gjøre stort inntrykk på oss. Menneskeheten, her omtalt som «du jord», bør ha ærefrykt — billedlig talt ’vri seg i smerte’ — på grunn av Herren.
119: 97—101. Det at vi skaffer oss visdom, innsikt og forstand fra Guds Ord, beskytter oss mot åndelig skade.
119: 105. Guds Ord er en lampe for vår fot i den forstand at det kan hjelpe oss til å takle problemer som vi for tiden har. Det lyser også billedlig talt opp vår sti, siden det forteller oss hva som er Guds hensikt når det gjelder framtiden.
LYKKELIGE TIL TROSS FOR MOTGANG
Hvordan kan vi takle vanskelige omstendigheter og klare oss gjennom motgang? Salmene 120 til 134 gir et klart svar på dette spørsmålet. Vi klarer oss gjennom motgang og bevarer vår glede ved å vende oss til Jehova for å få hjelp. Disse salmene, som kalles sanger ved oppstigningene, ble antageligvis sunget mens israelittene reiste opp til Jerusalem for å feire sine årlige høytider.
Salmene 135 og 136 beskriver Jehova som den som gjør alt han har lyst til, i skarp kontrast til hjelpeløse avguder. Salme 136 er komponert med tanke på vekselsang, det vil si at den siste delen av hvert vers blir sunget som et svar på den første delen av verset. Den neste salmen forteller om den fortvilte tilstanden jødene befant seg i da de var i Babylon og ønsket å tilbe Jehova på Sion. Salmene 138 til 145 ble skrevet av David. Han ønsker å ’prise Jehova av hele sitt hjerte’. Hvorfor det? «Fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis,» sier han. (Salme 138: 1; 139: 14) I Salmene 140 til 144 ber David om å bli beskyttet mot onde mennesker, om å bli irettesatt av en rettferdig, om å bli utfridd fra forfølgere og om å få veiledning når det gjelder oppførsel. Han understreker at Jehovas folk er lykkelige. (Salme 144: 15) Etter at David har omtalt Guds storhet og godhet, erklærer han: «Jehovas pris skal min munn tale; og la alt kjød velsigne hans hellige navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — Salme 145: 21.
Svar på bibelske spørsmål:
122: 3 — Hvordan var Jerusalem en by som var «sammenføyd i enhet»? Slik tilfellet vanligvis var med byene i fortiden, var husene i Jerusalem bygd tett inntil hverandre. Byen var kompakt og dermed lett å forsvare. Og fordi husene stod så tett, kunne innbyggerne regne med å få hjelp og beskyttelse av hverandre. Dette kan få en til å tenke på den åndelige enheten som rådde blant Israels tolv stammer når de kom sammen for å tilbe.
123: 2 — Hva er poenget i illustrasjonen om tjeneres øyne? Tjenere og tjenestekvinner ser mot sin herres eller frues hånd av to grunner: for å få vite hans eller hennes ønsker og for å få beskyttelse og de nødvendige ting til livets opphold. På lignende måte er våre øyne vendt mot Jehova fordi vi ønsker å få vite hans vilje og få hans gunst.
131: 1—3 — Hvordan gjorde David sin «sjel rolig og stille som et avvent barn hos sin mor»? Som et avvent barn lærer å finne trøst og tilfredshet i morens armer, lærte David å gjøre sin sjel rolig og stille «som et avvent barn hos sin mor». Hvordan gjorde han det? Ved at han ikke hadde et stolt hjerte og overlegne øyne, og ved at han ikke søkte etter ting som var for store for ham. I stedet for å søke en fremtredende stilling innså David vanligvis sine begrensninger og viste ydmykhet. Det er klokt av oss å etterligne hans innstilling, spesielt når vi trakter etter privilegier i menigheten.
Hva vi kan lære:
120: 1, 2, 6, 7. Sladder og sårende tale kan påføre andre ulidelig «trengsel». Når vi har kontroll over vår tunge, viser vi at vi «står for fred».
120: 3, 4. Hvis vi må holde ut med noen som har en «svikefull tunge», kan vi finne trøst i å vite at Jehova vil ordne opp i saken til sin fastsatte tid. De som farer med sladder, vil måtte falle i hendene på ’en veldig mann’. De kommer med sikkerhet til å bli rammet av Jehovas brennende dom, symbolisert ved «brennende kull av gyvelbuskene».
127: 1, 2. Vi bør vende oss til Jehova for å få rettledning i alt det vi foretar oss.
133: 1—3. Jehovas folks enhet er velgjørende, gagnlig og oppbyggende. Vi må ikke forstyrre enheten ved å lete etter feil hos hverandre, krangle eller klage.
137: 1, 5, 6. Under landflyktigheten følte Jehovas tilbedere seg knyttet til Sion, som hadde representert Guds organisasjon. Hvordan er det med oss? Har vi framelsket lojalitet overfor den organisasjonen Jehova bruker i dag?
138: 2. Jehova ’opphøyer sitt ord, ja over alt sitt navn’ i den betydning at oppfyllelsen av alt det han har lovt i sitt navn, langt vil overgå alle de forventninger vi enn måtte ha. Ja, det er virkelig flotte framtidsutsikter vi har.
139: 1—6, 15, 16. Jehova kjenner til våre handlinger og tanker og også våre ord, selv før vi uttaler dem. Han kjenner oss helt fra det tidspunktet da embryoet ble dannet, før hver enkelt kroppsdel ble tydelig. Guds kunnskap om oss som enkeltpersoner er «for underfull» til at vi kan fatte det. Så oppmuntrende det er å vite at Jehova ikke bare ser en vanskelig situasjon vi eventuelt står overfor, men også forstår hvilken virkning den har på oss!
139: 7—12. Det er ingen steder vi kan gå til, som er for langt unna til at Gud kan styrke oss.
139: 17, 18. Er kunnskapen om Jehova blitt til noe «liflig» for oss? (Ordspråkene 2: 10) Hvis den er blitt det, har vi funnet en uuttømmelig kilde til glede. Jehovas tanker er «flere enn sandkornene». Det vil alltid være mer å lære om ham.
139: 23, 24. Vi bør ønske at Jehova ransaker vårt indre menneske for å se etter ’smertefulle veier’ — urette tanker, ønsker og tilbøyeligheter — og gir oss hjelp til å fjerne dem fullstendig.
143: 4—7. Hvordan kan vi utholde alvorlige vanskeligheter? Salmisten gir oss svaret: Vi må meditere over Jehovas virksomhet, stadig tenke på hans verk og be ham om hjelp.
«Lovpris Jah!»
Hver av de fire første samlingene med salmer slutter med et uttrykk for lovprisning av Jehova. (Salme 41: 13; 72: 19, 20; 89: 52; 106: 48) Den siste samlingen er ikke noe unntak. Salme 150: 6 sier: «Alt som puster — la det lovprise Jah. Lovpris Jah!» Dette kommer virkelig til å bli en realitet i Guds nye verden.
Mens vi ser framover til denne glederike tiden, har vi mange grunner til å ære den sanne Gud og lovprise hans navn. Når vi tenker på den lykken vi erfarer nå fordi vi kjenner Jehova og har et godt forhold til ham, blir vi ikke da tilskyndt til å lovprise ham av et takknemlig hjerte?
[Bilde på side 15]
Jehovas underfulle gjerninger er fryktinngytende
[Bilde på side 16]
Jehovas tanker er «flere enn sandkornene»